Etter 17 år i oljenæringen, blant annet som plattformsjef i Hydro og direktør for konsernsikkerhet og sikring i Statoil, tok Jannicke Hilland i fjor høst over som toppsjef i energiselskapet BKK.
På en konferanse om sikkerhet i kraftbransjen i regi av bransjeorganisasjonen Energi Norge nylig, tok Hilland til orde for at kraftbransjen må lære av petroleumssektorens sikkerhetsarbeid.
Farligere i kraftbransjen
Statistikk fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) viser nemlig at kraftnæringen ligger langt etter oljenæringen når det gjelder HMS-arbeid.
Mens hele 5,9 prosent av de ansatte i kraft- og vannforsyningen opplyste at de i løpet av de siste 12 månedene var blitt skadet i en ulykke på arbeidsplassen eller i forbindelse med arbeidet, svarte kun 2,4 prosent i olje- og gassbransjen det samme.
Gjennomsnittet for alle næringer var 3,1 prosent. Tallene ble innhentet i 2013.
Nye tall fra TNS Gallup viser at situasjonen i kraftnæringen ikke har bedret seg det siste året.
– Sikkerhetsarbeidet i olje- og gassnæringen har kommet langt, spesielt det forebyggende arbeidet, sier Hilland til Teknisk Ukeblad.
Roser Ptil
Hun mener en aktiv tilsynsmyndighet er viktig for sikkerhetsarbeidet.
– Petroleumstilsynet (Ptil) er en krevende og kompetent tilsynsmyndighet, som har lagt stor vekt på proaktivt arbeid, forståelse av risiko og risikostyring. Der tror jeg vi som kraftbransje har noe å lære, sier Hilland.
I oljenæringen granskes hendelser med alvorlig skadepotensiale, også hendelser hvor ingen ble skadd. Disse rapportene mener Hilland er viktige, fordi hele bransjen kan ta lærdom av dem.
I kraftsektoren er det ikke like ofte at alvorlige hendelser granskes. Det er heller ikke samme kultur for å dele funnene i rapporter etter hendelser.
– Ved å få en mer åpen og lærende kultur, der man deler gode og dårlige erfaringer, kan kraftbransjens arbeid med sikkerhet bli enda bedre. HMS-arbeid er ikke et område man skal konkurrere på, her skal man samarbeide for å finne gode løsninger, sier Hilland.
Lønnsom sikkerhet
– Bør kraftbransjens tilsynsmyndighet, DSB, trappe opp sin virksomhet overfor kraftnæringen og være mer aktivt til stede for å bedre det forebyggende HMS-arbeidet?
– Et konstruktivt samarbeid med tilsynsmyndigheten vil gavne både DSB og næringen, et tettere samarbeid enn vi har i dag, sier Hilland. Hun understreker at hun kun har jobbet i kraftbransjen i et halvt år, og at hun ser fram til å bli bedre kjent med DSB som tilsynsmyndighet.
– Men har det ikke vært enklere for petroleumsnæringen å være gode på HMS, siden de har hatt så enormt gode marginer, og har kunnet tåle hva som helst av kostnader, til forskjell fra kraftbransjen?
– En god sikkerhetskultur og et kostnadseffektivt HMS-arbeid er lønnsomt. Dette gjelder også i tider med knappe marginer. Alvorlige hendelser kan ha store konsekvenser for et selskap. Et kostnadseffektivt og forebyggende HMS-arbeid er avgjørende for lønnsom drift. Jeg ser ikke noe dilemma. Tvert imot, dette henger tett sammen, sier Hilland.
- Hektet seg i kjeledressen: Kran løftet matros flere meter opp i luften
Tok grep
Hun ser ingen grunn til at sikkerhetsarbeidet skal være dårligere i kraftbransjen enn i petroleumsnæringen.
Hilland har selv tatt konkrete grep i eget selskap for å bedre HMS-arbeidet. Blant annet er det i konsernledelsen opprettet en stilling som kombinerer sikring, beredskap, HMS og HR for å gi sikkerhet større tyngde i konsernledelsen.
– Det skjer store endringer i energibransjen. Vi jobber med effektivisering, endring og tilpassing av selskapet til nye rammebetingelser. I det bildet er jeg like tydelig på sikkerhets- som på finansielle ambisjoner, fordi dette kan gi en forsterkende effekt, sier Hilland.
Ikke absolutt krav
Sjefingeniør Frode Kyllingstad i DSB er positiv til BKKs invitasjon til mer samarbeid.
– Det blir vi gjerne med på, sier han til Teknisk Ukeblad.
Kyllingstad påpeker at DSB kun har ansvaret for elulykkene, altså ulykker som har med strømgjennomgang og lysbueskader å gjøre. Arbeidstilsynet har ansvaret for å følge opp andre ulykker i kraftbransjen, for eksempel fallulykker og lignende.
Han sier DSB oppfordrer bransjen til å melde fra om nestenulykker med stort skadepotensial.
– Dette kan de granske internt, det ligger i kravet i internkontrollforskriften.
– Gjøres dette i noen særlig stor grad?
– Når det gjelder nestenulykker er det nok veldig mange vi ikke får vite om. Så vi håper at bransjen setter seg ned og har en gjennomgang i virksomheten for å lære av hendelsene. Vi har ikke noe absolutt krav til at de skal melde fra til oss, men vi oppfordrer til det, sier Kyllingstad.
- 2015 var stappfull av alvorlige hendelser: 4 av 10 mener dårlig vedlikehold har gitt dårligere sikkerhet
Årlig kurs
Han viser til at det i sikkerhetsforskriften er krav om årlig kursing og oppfølging i sikkerhet. Han oppfordrer til å diskutere hendelsene der.
Kyllingstad understreker at statistikken når det gjelder dødsulykker som følge av strømstøtt er blitt veldig mye bedre.
– Vi har hatt én dødsulykke i gjennomsnitt de siste elleve årene. Dette favner alle mulige yrker, inkludert personer på fritiden, sier han.
– Gir det mindre trøkk på tilsynsvirksomheten at den er delt i to mellom dere og Arbeidstilsynet, til forskjell fra hvordan det gjøres i oljenæringen?
– Det har vært slik i hundre år og vel så det. Det er slik vi er organisert. Vi har elektrisitet som spesialområde.
– Men ville tilsynet blitt mer slagkraftig hvis det var samlet som i petroleumssektoren med Ptil?
– Forkriften på elområdet spenner så vidt, helt fra stikkontakten hjemme i stua til folk til kraftverket og hele forsyningsnettet. Vi utfører for eksempel også tilsyn på jernbanen og på skip. Så jeg tror ikke det ville vært hensiktsmessig med ett eget krafttilsyn kun for kraftbransjen, sier Kyllingstad.
- Frykter for sikkerheten offshore: Mange ser i gulvet og tør ikke heve stemmen i frykt for å miste jobben
– Vanskelig å følge opp
– Hvordan kan skadetallet reduseres?
– Med holdningsskapende arbeid. Men vi føler at vi har veldig gode tall når det gjelder dødsulykker og alvorlige ulykker i kraftbransjen innenfor vårt område. Det er veldig mye høyere i for eksempel elektrobransjen og blant installatører, nettopp fordi folk er mer skjerpet når de jobber på høyspentanlegg, sier han.
HMS-rådgiver Maria Benestad Astrup i Energi Norge tror olje- og gassnæringens lave skadetall kan ha en sammenheng med at de har én tilsynsmyndighet, Ptil.
– De stiller strenge krav til oljeselskapene og leverandørene. Arbeidstilsynet har et så stort felt å dekke, at det er vanskelig å følge opp alle næringene. De har et veldig fokus på bygg og anlegg, fordi det er flest skader der, sier hun til Teknisk Ukeblad.
