I forrige uke meldte Teknisk Ukeblad at tysk industri er klar til å levere brenselceller, som produserer elektrisitet og varme lokalt i boliger og andre bygg.
Brenselcellene kan benytte naturgass, og oppnår en total virkningsgrad på 95 prosent, fordi både strøm og varme kan nyttiggjøres.
– Det kan bli redningen for norsk gasseksport, sier Bjørn Simonsen i Norsk Hydrogenforum til Teknisk Ukeblad. Som generalsekretær representerer han et antall selskaper, institutter og organisasjoner som er involvert i hydrogen- og brenselcelleteknologi.
Han får støtte av markedsdirektør i Sintef, Steffen Møller-Holst, med noen forbehold.
Taper mot kull, vind og sol
I november kunne Dagens Næringsliv melde at sjeføkonom Fatih Birol i det internasjonale energibyrået (IEA) mener at konkurranse fra billig kullkraft og subsidiert fornybar energi betyr mørke utsikter for gassmarkedet.
I sommer kunne Teknisk Ukeblad forteller at Statkrafts to gasskraftverk utenfor Köln brukes minimalt, fordi de i store perioder ikke kan drives lønnsomt.
Simonsen mener at Knapsack-kraftverkene tilhører en døende rase, og at distribuerte brenselceller sannsynligvis blir redningen for den norske gasseksporten.
Slik kan naturgass, sammen med gass produsert av fornybar energi (hydrogen eller syntetisk metan), bli en del av fremtidens forbrukerstyrte energimarked.
Les også: Hydrogen fra tysk vindkraft kjøres inn i gassnettet
Eksisterende infrastruktur
– Brenselceller gir mulighet for å dekke strømbehovet i bygninger med lavere investeringer og mindre personell enn tradisjonelle kraftverk, samtidig som brukstiden øker betydelig. En annen fordel er at man tar effektproblemene der de oppstår. Gassnettverket er allerede rusta for det nye energiregimet, og privatpersoner tar investeringene.
Simonsen viser til Japan som et foregangsland. Japan har satset kraftig på teknologi for å erstatte kjernekraften, etter at Fukushima-ulykken skapte et stort energiunderskudd.
– Japan har 50000 brenselceller allerede, hundre ganger mer enn hva vi kan skilte med i Europa. Dette kommer både til å bli billigere, og mer utbredt.
– Tyskland har god infrastruktur for gassdistribusjon. Hva med Norge, og andre steder hvor det ikke er tilfelle?
– På steder hvor man ikke har gassinfrastruktur vil det ta mye lenger tid før brenselceller blir aktuelle til oppvarming – men for applikasjoner som nødnett, basestasjoner og for eksempel landstrøm, vil brenselceller kunne spille en viktig rolle, sier Simonsen.
Les også: Se hvordan Statnett kan se mulige strømbrudd før de skjer
Mangler en omforent energipolitikk
Sintefs Steffen Møller-Holst er enig i Simonsens argumentasjon.
.png){kind=logo}
– Etter hvert som brenselceller blir installert i husstander i stort antall vil dette kunne bidra til at etterspørselen etter gass øker, kanskje primært fordi kundene selv kan produsere sin egen elektrisitet, og den er betydelig dyrere enn det nordmenn er vant til.
Han mener imidlertid at det er for liten grad av forutsigbarhet i utviklingen til at man kan si om brenselceller i boliger er redningen for norsk gasseksport. Det europeiske energimarkedet er fragmentert og preget av sprikende politikk.
– Det er svært mange faktorer som spiller inn når det gjelder etterspørsel etter naturgass i Europa. Norge vil ikke bygge kabler til Europa fordi det ikke lønner seg for oss, franskmennene setter sin lit til kjernekraft, mens tyskerne skal stenge sine anlegg. Hovedutfordringen ligger i at det ikke finnes noen omforent energipolitikk, sier Møller-Holst.
Les også: – At strøm ikke skal brukes til oppvarming, er religion for ingeniørene
MP3
Bjørn Simonsen mener energiselskapene heller må se på hvordan de kan spille en ny rolle, enn å kjempe mot forandringen som skjer.
– Når flere og flere i Tyskland bruker kombinerte systemer med batterier i kjelleren og solceller på taket, blir det vanskeligere og vanskeligere for de store energiselskapene. I Tyskland ser man nå at den gamle måten å tenke kraftverk på ikke passer inn med Energiewende-politikken.
Han sammenligner forandringen med måten MP3-deling forandret musikkbransjen etter tusenårsskiftet. Når strømmen kan produseres hjemme flyttes makten fra store energiselskaper til forbrukeren.
– I fremtiden er det distribuert energiforsyning som gjelder – og det er helt vanlige folk som driver forandringen. Dette er like forstyrrende for de etablerte energiselskapene som MP3 var for musikkbransjen i sin tid. Hvis de store energiselskapene ikke tilpasser seg det nye energiregimet, kan det fort bety kroken på døra for flere av dem.
Simonsen mener at det er selskapene som tilbyr energitjenester, altså de som hjelper brukere med distribuerte energiløsninger, som kommer til å overleve.
– De større selskapene vil finne sin rolle som forvaltere av energiinfrastrukturen, altså el- og gassnettverket, og styre den overordnede energi- og effektflyten – dét er oppgaver man trenger større aktører til, sier Simonsen.
Les også: Nytt vindu kan generere strøm
Power-to-gas
Brenselcellene kan også bruke hydrogen som er produsert av fornybare kilder.
Power-to-gas-konseptet innebærer at overskuddsstrøm fra vind- og solenergiproduksjon brukes til å lage hydrogen eller syntetisk metan. Slike systemer er allerede bygget i Tyskland, og gassen kan brukes i de samme brenselcellene.
– Power-to-gas vil føre til at Tyskland og andre fortsatt ser verdien av å ha en gassinfrastruktur – og det vil føre til salg av enda flere brenselceller som skal opp i de tusen, for ikke å si millioner hjem. Det at gassinfrastrukturen på sikt kan transportere 100% fornybar energi i form av hydrogen eller syntetisk metangass, bør også være et av de fremste salgsargumentene for norsk gass til kontinentet, sier Simonsen.
Naturgass er renest
Møller-Holst, som også er leder av det regjeringsoppnevnte Hydrogenrådet, er enig i at power-to-gas vil representere et svært viktig bidrag i framtidens bærekraftige energisystem.
Han viser til at sterke politiske incentiver for innfasing av fornybare kilder i Tyskland gir en svært rask omstilling av deres energisystem.
– Både Tyskland og Danmark har satt seg høye mål for andel vindkraft, og dette gjør at behovet for slik energilagring blir enormt. Og beregninger som tyskerne selv har foretatt, viser at det best egnede lagringsmedium for å lagre energi i stor skala er hydrogen.
– Betyr ikke det at naturgas vil bli utkonkurrert uansett?
– Ja, power-to-gas vil etterhvert redusere etterspørselen etter alle fossile energikilder, men av dem er naturgassen den reneste, så den bør beholdes så lenge som mulig.
Les også:
97 enorme vindturbiner på 6 MW settes opp utenfor Tyskland
Det skal bli enklere å få betalt for å produsere solkraft hjemme
