Forsker Lorns Harald Bakstad står ved en plasthangar trygt inne bak gjerdene til Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) på Kjeller. Ut av ei kamuflasjefarget taske tar han en styrekontroller, en lcd-skjerm og et ørlite, grått helikopter.
Etter en kort oppstartprosedyre slipper han helikopteret ut av hånda, og det flyr opp i snøværet. Noen meter opp i lufta forsvinner helikopteret ut av synsvidde og summingen kan heller ikke lenger høres.
Bakstad bruker lite tid med kontrolleren. Helikopteret flyr seg selv.
«Slik går no dagan» gliser nordtrønderen som er FFIs hovedmann når det gjelder UAS-utvikling.
I bruk av britene
Helikopteret er en såkalt nano-UAV/UAS/RPAS (se ordliste), altså en knøttliten luftfartskost som i utgangspunktet er konstruert for overvåking og personlig rekognosering for soldater.
Det heter PD-100 Black Hornet og er siden 2007 utviklet og nå satt i serieproduksjon av Prox Dynamics i Asker.
Når et lands forsvar i tett symbiose med industrien utvikler ny teknologi, er det i regelen slik at den tas i bruk av egne styrker før det er tale om eksport. Det har ikke vært tilfelle med PD-100.
Systemet er allerede solgt til Storbritannia og har vært operativt siden i fjor. Ikke bare det: Kapasiteten verdsettes meget høyt av det britiske forsvarsdepartementet som kaller Black Hornet en «gamechanger».
Les også: Vil selge droner til politiet
– Vridd problemstilling
Det norske forsvaret vil imidlertid teste systemet minst ett år til før en eventuell anskaffelse. Det bekrefter statssekretær Eirik Øwre Thorshaug i Forsvarsdepartementet.
– Men det blir en litt vridd problemstilling å peke på at britene har tatt Black Hornet i bruk og vi ikke. Vi har i to omganger bidratt med finansiering til utvikling av systemet. Det er selvsagt fordi vi har planer om å bruke det, understreker Thorshaug overfor Teknisk Ukeblad.
Statssekretæren besøkte FFI i midten av februar. Dette er et av våre desidert fremste kompetansemiljøer som har befatning med det meste som utvikles av forsvarsteknologi her til lands. Det gjelder også Black Hornet.
– Dette er et av mange eksempler på FFIs bidrag til at vi også i framtiden vil ha et forsvar som teknologisk henger med. Dette er norskutviklet teknologi som vil trygge norske soldaters liv. Men det gjenstår en del testing før vi er sikret effektiv bruk i norske forhold, sier Thorshaug.
Brukes mot Taliban
Thorshaug påpeker at det norske forsvaret ikke har et akutt behov for teknologien.
Også andre TU har snakket med påpeker at det er andre forhold som har gjort at britene i dette tilfellet har vært mer ivrige enn nordmennene etter å ta i bruk ny teknologi.
Britiske styrker i Afghanistan har lidd store tap og i større grad enn de norske operert i bebygd område. Dermed har de større behov for denne typen verktøy for personlig rekognosering.
Hittil har de mistet 440 soldater, de fleste i Helmand-provinsen, ifølge BBCs detaljoversikt. Det er nettopp som et bidrag til å redde britiske liv Black Hornet blir presentert av britiske myndigheter:
«Et revolusjonerende system som vi er først i verden med å bruke», het det i presentasjonen fra det britiske forsvarsdepartementet (MoD) i starten av februar.
Les også: Norge kan ha 20 års forsprang med dette missilet
– Utrolig kapasitet
I 2011 inngikk Prox Dynamics’ britiske distributør Marlborough Communications en kontrakt med det britiske forsvaret om levering av Black Hornet-systemer med en ramme på inntil 20 millioner pund.
– Vi bruker Black Hornet for å se etter opprørsstillinger og undersøke områder på bakken etter skjulte trusler før vi selv beveger oss over. Systemet er enkelt å operere og tilfører bakkestyrkene våre en utrolig kapasitet, sier Christopher Petherbridge.
Han tilhører britenes Brigade Reconnaissance Force (BRF), en styrke som er spesialisert på rekognosering og anslag bak fiendens linjer.
En BRF-offiser, major Adam Foden, forteller til Daily Mail hvordan PD-100 er blitt brukt med stort hell på flere oppdrag i talibankontrollerte områder den siste tiden.
Flygende kikkert
Black Hornet NUAS beskrives gjerne av produsenten selv som en flygende kikkert.
Den selvflygende farkosten er en del av et PRS-system – personlig rekognosering og overvåking.
Systemet består av en skjerm som veier cirka 700 gram og en beholder som veier 600 gram med plass til to UAV-er og en styringsmekanisme. Hele systemet får plass i en magasinlomme.
Helikopteret oppbevares flyklart, tar av fra hånda og betjenes med en hånd ledig.
Hver UAV veier kun 16 gram med et skrog som er 120 millimeter langt. Den kan være i lufta på under to minutter og kan operere i minst 25 minutter inntil 1000 meter unna i fri sikt og i inntil 15 knops vind (tester har vist at det faktisk holder seg i lufta selv i 30 knops vind).
Tre nesemonterte kameraer med overlappende tilt og 110 grader vidsyn sender levende bilder og stillbilder.
FFI har anskaffet tolv Black Hornet-systemer til bruk i konseptuell testing. Med disse høster forskerne erfaringer med et operatørperspektiv og definerer krav til en kommende anskaffelse.
Les også: Her smeller Norges nye supervåpen
Videreutvikling
For ett år siden startet det to år lange videreutviklingsprosjektet Hornet 2. Bakstad summerer opp det pågående arbeidet slik:
- Økt grad av autonomi
- Integrasjon mot K2IS/BMS/Soldatsystem
- Generelle NUAS-problemstillinger
- Samvirke med andre UAS
– Når det gjelder autonomi, handler det litt forenklet sagt om å gjøre UAV-en smartere. I dag tillater den for eksempel å fly inn i en vegg, forklarer Bakstad.
Generelle NUAS-problemstillinger kan for eksempel være hvordan systemet takler vinteroperasjoner. Stikkord kan være flygeegenskaper og strømforbruk.
Hvert system består av to luftfarkoster som hver skal ha minst 25 minutter driftstid før det må lades. Ladetiden er 40 minutter. Men hvor mange ladesykler basestasjonen er i stand til å gi fra seg, kan variere. Også skjermen skal ha strøm fra samme kilde.
Når det gjelder integrasjon mot K2IS (kommando og kontroll informasjonssystem), handler det om hvordan Black Hornet skal spre og dele sine sensordata med andre. Det er også et diskusjonstema hva denne og andre UAS-er skal dele.
Kampvognprosjektet
Den trolig viktigste UAV-anvendelsen er knyttet til Hærens største investering noensinne, nemlig kampvognprosjektet.
Ti milliarder kroner investeres i å anskaffe og bygge om til sammen 144 panservogner av typen CV-90. I moderniseringen ligger også en ny sensorpakke. I dette tilfellet inkluderer det eleverte sensorer som vi kjenner som UAV-er.
Hva kan så NUAS gi forsvaret?
– Ettersom det veier under 60 gram har det ingen luftromsbegrensning. Det kan søke i små områder som er utilgjengelig for større UAS. Det har lav signatur, altså at det er vanskelig både å se og høre det. Og det har mulighet for innendørsoperasjoner, sier FFI-forskeren.
Sistnevnte kapasitet har etter det TU forstår utvikling igjen før det kan krysses av i boka.
Prox Dynamics har åpent, på UAS Nordic-konferansen i 2012, fortalt at Black Hornet per i dag ikke kan fly innendørs fordi autopiloten er avhengig av GPS-dekning. Men det finnes metoder for å kompensere for dette.
– Dessuten er systemet relativt billig. Noe som er et vesentlig poeng. Teknologien er utviklet for å redusere soldatenes risiko. Da vil det være dumt å måtte bruke ressurser og utsette seg for fare ved å lete etter et eventuelt havarert fartøy, sier Bakstad.
Les også: Vurderer nye ubåter til 30 milliarder
Gjennombrudd på forskudd
Gründeren bak Black Hornet og direktør i Prox Dynamics, Petter Muren, mener de rett og slett har klart å frambringe moden NUAS-teknologi lenge før de fleste trodde det var mulig.
– Det har overrasket mange, selv Forsvaret. Det tar vanligvis tid å anskaffe nytt forsvarsmateriell. Helt nye kapasiteter vil alltid være gjenstand for omfattende prøver, teknisk og operativt, selv om FFI har vært med på utviklingen. Ikke engang det amerikanske forsvaret trodde at en slik kapasitet ville være tilgjengelig før i perioden 2015–2020, sier han.
Også Muren peker på britenes tap i Afghanistan, og at de allerede hadde igangsatt et hasteprogram, det de der kaller en UOR («Urgent Operational Requirement), for å skaffe en slik RPAS.
– De har vært veldig visjonære, utnyttet en mulighet som ble presentert for dem, og hatt suksess. Vi ser optimistisk på at det norske forsvaret vil være en viktig kunde i årene som kommer, understreker Muren.
FFI-direktør John-Mikal Størdal peker på at deres jobb er å sørge for at forsvaret har moderne og høyteknologisk utstyr. Hittil har missiler vært blant de viktigste prosjektene.
Tiden vil vise om Black Hornet, i den andre enden av størrelsesskalaen, vil gi forsvarsindustrien et like stort avtrykk som Pingvin- og nå NSM- og JSM-missilene fra Kongsberg.
– Norge er et lite land. Det betyr at vi må være i verdensklasse på noen områder. Og det er vi, sier Størdal.
Les også:
