INDUSTRI

Britiske flygere vil studere norske helikopteroperasjoner

Er det Super Puma det er noe galt med, eller ligger problemet hos dem som opererer helikoptrene?

CHCs EC225 Super Puma-helikoptre er i ferd med å fases inn igjen i Norge, men er fortsatt midlertidig tatt ut av drift i Stortbritannia.
CHCs EC225 Super Puma-helikoptre er i ferd med å fases inn igjen i Norge, men er fortsatt midlertidig tatt ut av drift i Stortbritannia. Bilde: Eurocopter
28. aug. 2013 - 14:41

Fem ulykker på under fem år som til sammen har krevd 20 liv.

Det er status for helikopterfamilien Super Puma på britisk side av Nordsjøen.

Fire mennesker mistet livet da et AS332L2 Super Puma-helikopter fra CHC med 18 om bord havarerte i sjøen to nautiske mil vest for Sumburgh lufthavn på Shetland fredag 23. august.

1. april 2009 omkom alle 16 da et tilsvarende helikopter, AS332L2 fra Bond, styrtet nordøst for Peterhead i Skottland.

I tillegg kommer tre nødlandinger på vann, såkalte «ditchinger», med den nyeste versjonen EC225 som nå fases inn igjen i Norge.

– Skrot Super Puma!

At de som er avhengige av helikoptertransport for å komme seg til og fra jobb reagerer på en slik dyster statistikk, vil de fleste være enige om er høyst forståelig.

Etter shetlandsulykken er det opprettet en facebookside som tar til orde for å skrote alle Super Puma-helikoptre, og som etter bare fem dagers eksistens har 37.000 «likes».

Helikoptersikkerhetsforumet HSSG anbefalte sist helg å stanse alle passasjerflyginger fra Storbritannia med Super Puma-familien som et føre var-tiltak fram til flyhavarikommisjonen AAIB kommer med noen indikasjoner på hva ulykken skyldtes. Med andre ord, var det en teknisk feil som kan oppstå igjen når som helst på andre helikoptre, eller var det et enkelttilfelle og/eller menneskelig svikt.

Les også: På bakken i Storbritannia – flyr i Norge

Full tillit til Super Puma

Samtidig advarer nå det britiske flygerforbundet, BALPA (British Airline Pilots Association) mot å trekke forhastede konklusjoner før flyhavarikommisjonen AAIB har fått anledning til å gjøre sitt arbeid.

AAIB har for lengst intervjuet de to flygerne, men har i skrivende stund ennå ikke funnet taleregistratoren og ferdsskriveren fra haleseksjonen på helikopteret.

– Vår tillit til Super Puma-familien ikke har endret seg. Flytypen fortsetter å frakte passasjerer ellers i verden, inkludert på norsk side i Nordsjøen. Vi må ikke være for raske til å dømme en flytype som har tre veldig forskjellige utgaver og som i over 30 år har transportert millioner av passasjerer trygt.

– Vi vil også understreke at Super Puma nå ikke er satt på bakken basert på sikkerhetshensyn, men som en forståelig respons fra selskapene som bestiller flygingene, heter det fra Balpa tirsdag kveld.

Vil sammenligne med Norge

Flygerorganisasjonen mener at i tillegg til å se på Super Puma nå er betimelig å se seg selv litt i speilet. Altså hvordan helikopteroperasjonene gjennomføres i britisk sektor.

– Så snart sikkerhetstilrådingene i AAIBs havarirapport om fredagens ulykke blir publisert, er det på tide å ta et steg tilbake, gjennomgå samtlige fem havarirapporter og vurdere hva som kan gjøres for å forbedre sikkerheten til både oljearbeidere (våre passasjerer) og Balpa-medlemmer som deler risikoen, men på daglig basis.

– En slik gransking bør sammenligne hvordan våre norske kolleger opererer i det samme geografiske området, men med en bedre sikkerhetsstatistikk, heter det fra det britiske flygerforbundet.

Les også: Ulykkeshelikopteret hadde den eldste akslingen

Har ingen forklaring

Selve statistikken kommer godt fram i Helikoptersikkerhetsstudie 3 (HSS-3), som Sintef utarbeidet på oppdrag fra oljebransjen, og som tar for seg årene 1999 til 2009.

Den har Teknisk Ukeblad omtalt i blant annet denne artikkelen

I denne perioden ble det fløyet 7,8 millioner personflytimer på norsk side mot 6,1 millioner på britisk side, med en påfallende forskjell i antall ulykker. 11 av 12 ulykker i Nordsjøen skjedde i britisk sektor. I dag er statistikken 14 av 15.

Men hvorfor det er slik, kommer ikke fram i rapporten. Det var dessuten utenfor HSS-mandatet å granske. Forskerne påpeker i rapporten at det vil kreve grundige studier å besvare et så vanskelig spørsmål.

Tilfeldigheter?

Mange peker på forskjeller i sikkerhetskultur på hver side av Nordsjøen for å forklare ulykkesstatistikken for de siste 15 årene.

En annen hypotese, som kanskje er litt mer ubehagelig for oss nordmenn, er at det skyldes rene tilfeldigheter.

– Analysen har vist at samtlige ulykker i prinsippet også kunne ha skjedd i Norge. Dette tyder på at vår lave ulykkesrate i perioden kan være et utslag av tilfeldigheter; dette støttes også av sensitivitetsanalyser, heter det i HSS-3.

Les også:

Ny helikoptertype i Nordsjøen  

Feirer 40 år med Sea King

Satte hastighetsrekord med helikopter  

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.