– Det at Norge er en vannkraftnasjon, gjør at vi på leverandørsiden har stor mulighet til å etablere mange grønne kunnskapsbaserte arbeidsplasser. Jeg tror på muligheten til å få til et industrieventyr igjen på verdensmarkedet hvis vi klarer å samle kompetansen. Vi har kunnskap som ligger helt i verdenstoppen, sier Strømmen.
Nå girer den norske kraftbransjen om til elsertifikatmarkedet, noe turbinleverandøren Rainpower nyter godt av.
– Markedet i Norge er i bedring, det er større aktivitet enn på mange år. Elsertifikatmarkedet er definitivt en bidragsyter, det gir oss et hjemmemarked.
Viktig hjemmemarked
At hjemmemarkedet er viktig, er noe mange erfarne vannkraftfolk i Norge kan skrive under på.
– Da vannkraftutbyggingene stoppet opp på 1990-tallet, fikk det enorme følger for det norske leverandørmiljøet. Verst gikk det utover de norske generatormiljøene fra National Industri og NEBB. All forskning og videreutvikling ble flyttet ut av Norge og kompetansen forvitret raskt. Kværner-miljøet på turbinsiden lyktes det å videreføre inkludert tilknytningen til det akademiske miljøet i Trondheim. Men også dette miljøet ble solgt ut av landet ved årtusenskiftet. Dannelsen av Rainpower høsten 2007 viderefører Kværners gamle kompetansemiljø.
– Historien viser at norsk eierskap og et levende hjemmemarked er viktig for å beholde og videreutvikle kompetansen og samarbeidet med det norske akademiske miljøet. Det er spesielt viktig med tanke på rekruttering.
Fem generatordesignere
Da Rainpower og Svein Ole Strømmen forsøkte å ansette folk som hadde kunnskap om generatorteknologi, fikk de seg en overraskelse.
– Vi støvsugde Norge, satte i gang med en rekrutteringskampanje og samlet folk i bransjen, men fant bare fem personer i yrkesaktiv alder som kan designe en generator.
Isteden måtte Rainpower gå til Sverige for å finne arbeidskraft.
Les saken: – Kun fem nordmenn kan designe en generator
Bedre rekrutteringMen nå mener Strømmen at situasjonen er i ferd med å snu.
– De siste tre årene er det blitt vesentlig bedre rekruttering til høyere studier både på elektroteknisk og elektromekanisk side, sier Strømmen.
Rainpower har selv om lag ti lærlinger på sitt verksted i Sørumsand.
– Vi har et veldig tett og nært samarbeid med NTNU. Vi har dr.ing.-studenter jobbende hos oss og dekker kostnadene for dem, sier Strømmen.
Moden teknologi
Rainpower har vokst raskt, og har nå 350 ansatte. Hele 87 kom til i løpet av fjoråret. Ingen ting tyder på at veksten stopper opp.
– Det er et stort potensial for modernisering og oppgradering rundt om i verden. Vannkraft er en moden teknologi, men man må videreutvikle seg kontinuerlig for å være konkurransedyktig.
Trenger testsenter
Men hvis Norge skal klare seg i konkurransen på verdensmarkedet, må politikerne også bidra til å bygge et testsenter.
– For at Norge skal kunne komme tilbake og hevde seg, trenger vi et testsenter i industriell skala. Det vil være en nasjonal arena for å videreutvikle teknologien vår. I tillegg til å forske på materialer og design av komponenter og maskiner, trenger bransjen en arena for å lære om nye drifts- og vedlikeholdsmønstre.
Vil ha Enova-penger
Strømmen viser til at det finnes et tilsvarende testsenter for vannkraftturbiner i Sverige, Porjus-anlegget nær Jokkmokk i Nord-Sverige. Senteret eies av leverandørindustrien og produsentselskapene i fellesskap.
– Som vannkraftnasjon mener jeg at Norge bør ha noe tilsvarende. Rainpower har et stort, fint, velutstyrt lab i verdenstoppen. Men vi trenger et sted å kunne teste i industriell størrelse i samarbeid med produsentene.
Til det bør Enova bidra med penger, slik det er anbefalt av i Energi 21-rapporten.
– Det ville vært veldig nyttig. Og vi snakker ikke om mye penger, det vil ikke koste mer enn 60–70 millioner kroner.
Trekker strøm ut av drikkevann
Må velge vannkraft
Rainpower-sjefen mener vannkraftteknologi nå bør være et viktigere satsingsområde enn havvind.
– I Norge er vi så gode til å kaste oss over alle nye ideer. Havvindmøller er bra og flott, men vannkraft er det området hvor vi har vært og er verdensledende. Hvorfor ikke bruke kloke hoder og kapitalen vi har tilgjengelig til å videreutvikle det? Men jeg er helt enig at vi også bør satse på havvind og tidevannskraft.
– Ifølge administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri er det Finansdepartementet som er bøygen for satsingen på havvind. Hvis finansminister Sigbjørn Johnsen må velge mellom å satse på havvindindustrien og vannkraftindustrien, hva bør han gjøre?
– Da er det ingen tvil om at jeg mener at Finansdepartementet må velge vannkraft. For det første er potensialet for en rask produksjon av fornybar energi til en kostnad som forbrukerne aksepterer, til stede i vannkraft. Det er et industripotensial som allerede er der. Vi har høy kompetanse både som produsenter, designere, leverandører og konsulenter. Dette har et stort potensial internasjonalt. Så på kort og mellomlang sikt bør Finansdepartementet satse på vannkraft, sier Strømmen.
Les også: Ny norsk turbin til Amerika
