Det 70 meter brede seismikkskipet PGS Ramform Titan var denne uken til kai i Bergen.
Det ga PGS muligheten til å få teste ut det splitter nye landstrømsanlegget de har satt opp med støtte fra NOx-fondet.
Hensikten med anlegget er å spare naboer for støy, i tillegg til å redusere utslippet av NOx, svovel og partikler i nærområdet.
– Det sparer oss for mye drivstoff i døgnet, men «dessverre» er drivstoff ganske billig akkurat nå, siden oljeprisen er lav. Men vi slipper løpetimer på motor, og det bedrer forholdet til naboene, sier Eirik Østensvik, vessel manager i PGS.
- Skipshotellet nærmet seg ferdig i Korea: Den norske kjøperen droppet kontrakten
Like mye strøm i døgnet som et hus bruker på et år
Anlegget kan levere en effekt på 1200 kilowatt. Ramform Titan ligger tett opp mot makskapasitet, så de må være litt forsiktige med hvilket utstyr de bruker samtidig når skipet ligger til kai.
PGS har anslått at strømforbruket per døgn tilsvarer strømforbruket det årlige en vanlig norsk husstand.
Østensvik sier at de regner med at investeringen er nedbetalt på omtrent halvannet år, men at de håper det tar lenger tid enn som så. For helst ønsker de at skipet skal være ute og i drift.
Når de først er ute, er det seismikk det dreier seg om. Den voldsomme akterbredden gir plass til 24 tromler med seismikklinjer, såkalte streamere. Disse kan være ti kilometer hver.
Regnekraft
Når hele kapasiteten brukes, samles det inne store mengder data. Det skal kommer inn rundt 300 megabyte data per skudd fra streamerne. I tillegg kommer navigasjonsdata, lydhastighet gjennom vann, strøm, temperatur og mye annet.
Derfor er det behov for regnekraft, og det er på plass her. Det kan kjøres prosessering på nærmere 150.000 prosessorkjerner om bord.
Det er omtrent 25 løpemeter rack med GPU-baserte maskiner, rundt 60 servere tilsammen.
I tillegg til rådataene samles det også inn navigasjonsdata, akkustikkområder og annet.
Disse dataene kan i stor grad prosesseres om bord, og mye imaging gjøres her før dataene overleveres kunden. Det tar omtrent to dager å tygge seg igjennom dataene.
Den siste prosesseringen skjer imidlertid på land. Noen kunder vil også ønske å prosessere dataene selv.
Dataene overleveres som regel på tape – altså magnetbånd – siden dette er standard i bransjen. Men data kan overleveres på andre måter ved behov.
Det er mellom 10 og 15 tape-drives om bord, og åpenbart mye lagringsplass med flere skap med RAID- og NAS-disker.
Ramform Titan er kanskje ikke et cruiseskip, men det er ikke mange lignende skip som byr på samme luksusen som dette.
Fyller en fotballbane
Skipet er 70 meter bredt, og 104 meter langt. Det gjør at hele skipet får plass på en fotballbane.
Seismikkskipet er utformet slik av flere årsaker: Det åpner for flere parallelle seismikklinjer, gir stort areal akter, og gir skipet en særdeles god stabilitet.
Det åpner for at skipet kan operere i forhold andre ikke engang ville lagt ut i. Og siden seismikklinjene kan ligge 25 meter under overflaten, skal det ganske spektakulære forhold til for at Titan begynner å gynge.
Det gjør det mulig å operere i storm uten større problemer. Stabiliteten reduserer dessuten personellskader om bord. Mindre gynging gir mindre risiko for fall.
Stabilt
Maskinsjef Astor Hansen forteller at de skulle starte operasjoner mens det var storm i Nordsjøen. Foruten et lite nøkk i skipet, og at det kom vann på dekk, merket de ikke noe særlig til dette.
– Andre skip ville ikke kunne jobbet under disse forholdene. Vi kan jobbe lenger, og skyte over lengre tid. Vi kan jobbe i uker og måneder risikofritt, sier Hansen.
Muligheten for å slepe 24 streamere gjør at disse kan konfigureres til stort område eller høy oppløsning. Antallet som faktisk brukes under et oppdrag varierer.
- Verdens første store batteriferge har gått i ett år: Dette blir ferge nummer to
Kraftig
Kraftig er skipet også. Det kan trekke 221 tonn ved 4,5 knop. Da Nordland-ryggen ble avbildet med Ramform Titan, var 16 streamers med en total kabellengde på 127 kilometer i bruk. Det ga et drag på 123 tonn.
Ramform Titan-klassen er eneste skip i industrien som har mulighet til å sette ut og heise opp støttefartøy akter, og dette kan gjøres i værharde forhold. Om bord er to slike båter, som hver har et mannskap på fire mann.
En annen fordel med denne designen er at den gir svært lite nedetid. Så lenge skipet er i produksjon, vil det gå kontinuerlig til oppdraget er fullført. Eventuelle støttefunksjoner utføres samtidig.
Siden kablene går i «deep tow», kan forsyninger lastes om bord akter mens skipet er i produksjon. Mannskap kan gå inn og ut herfra, og flys til og fra med helikopter.
- Verdens første store batteriferge har gått i ett år: Dette blir ferge nummer to
Luksus om bord
Livet om bord er lagt opp til å være behagelig. Cruiseskipanalogien passer egentlig ganske bra, for her finnes fasiliteter man gjerne ikke forbinder med seismikkskip.
På dekk er det et utendørs svømmebasseng, som på godværsdager pumpes opp med sjøvann.
Det er en gymsal om bord, med en ballbane, styrketreningsutstyr og spinningsykler. Skipets medic arrangerer spinningtimer flere ganger i uka.
– Vi oppfordrer til å bruke treningsfasilitetene, for vi tror fysisk fostring er viktig for trivsel og helse, sier Arnt Bjørnø, party chief i PGS.
Og skulle noen forstue tåen under en fotballkamp, har skipet et sykehus. Her er det plass til to pasienter, som ses etter av minst én person med paramedic- eller høyere kompetanse.
Ved oppdrag i avsidesliggende farvann, er det to paramedics, eventuelt en paramedic og en lege.
Alle om bord er imidlertid der for å gjøre en jobb. Også her er det gode forhold. God plass er generelt et inntrykk som går igjen her.
Alt vedlikehold kan gjøres til sjøs
Nederste akterdekk er kanondekket, hvor det tekniske vedlikeholdet også utføres. Skipet er lastet med alt som eventuelt trengs av reservedeler, og verksteder hvor reparasjoner kan gjøres.
Herfra sjøsettes arbeidsbåtene. Det trengs bare én mann med en fjernkontroll for å gjøre dette, og båten kan settes ut på svært kort tid.
Her oppbevares også luftkanonene, som skyter med et trykk på 2000 psi et et presist tidsvindu. Avviket per kanon er på mindre enn et millisekund.
Skulle det være behov for å ta opp alle kanonarray, gjøres det på en halvtime. Dette gjøres typisk når man skifter linje. Dette tar gjerne noen timer, siden svingradiusen er typisk mellom tre og seks kilometer når man har så mye utstyr ute.
Over kanondekket er streamerdekket. Også her er det stor grad av automatisering. Vanligvis er det bare én person på dekket som styrer det hele.
Streamerne er rullet opp på tromler, og mates ut herfra.
Hver streamer har såkalte «birds» tre vinger som gjør det mulig å justere dybde og sideveis forskyvning. De brukes også til å holde utstyret fra hverandre, for å kompensere for strøm og annet.
Det gjør det mulig å passere nær for eksempel plattformer, ettersom løsningen ikke er like følsom for strømforhold som andre løsninger.
Utstyret kan posisjoneres ned til centimeternivå tredimensjonalt ved hjelp av akustikk, radio og differensiell GPS.
Utstyrt med redningsbøye
Dette er imidlertid dyrt utstyr, og mye må gå galt for at man mister en streamer. Om de havner på mer enn femti meters dyp vil en CO2-ballong blåse seg opp slik at streameren havner på overflaten. En såkalt «dog tag» vil formidle posisjon slik at den kan hentes inn.
Det kan oppstå problemer under produksjon. Det er for eksempel ikke helt uvanlig at haier angriper streamerne i farvann som Middelhavet. Skjer dette vil det sees i kontrollrommet. Og ikke minst vil det være merker etter haibitt i streamerkabelen.
Om en streamer blir borte eller ødelagt, betyr det imidlertid driftsstans, så her er det viktig å ta alle forholdsregler. Vask av streamere skjer med en robot som går langs streameren. Dette og annet vedlikehold utføres når skipet snur.
Har eget «flyplasspersonale»
Å drifte et helikopterdekk om bord er også en operasjon i seg selv. Derfor er det eget flyplasspersonell om bord, som tar seg av bagasjehåndtering og andre støtteoppgaver knyttet til dette.
Helikopterdekket er utstyrt med en rekke sensorer som forteller helikopterpilotene om landingsforhold. Det skal imidlertid være harde forhold dersom helikopter ikke kan lande her. Om skipet krenger mer enn tre grader, for eksempel. Men det skal altså litt til.
Spesielle forhold skal også til for å få driftsstans. Redundans er viktig, ettersom tap av fremdrift kan gi streamer-spaghetti. Det må unngås.
Derfor består fremdriftssystemet av to helt separate motorrom, hvor tre generatorer driver tre propeller med to motorer hver. Skulle generatoren stanse i ett motorrom, kan operasjonen fremdeles fortsette.
Faktisk kan operasjonen i prinsippet fortsette om det skulle begynne å brenne i et motorrom, og om som normalt om en av propellene skulle miste kraft.
Denne redundansen gjør det også mulig å utføre overhaling mens skipet er i produksjon.
Kan være ute i flere år av gangen
Alt gjør at Ramform Titan i prinsippet kan være i drift i to og et halvt år av gangen, selv om skipet i praksis går til land langt oftere.
Østensvik forteller at det siste oppdraget varte i 178 dager, noe som ikke er spesielt lenge.
Oppdrag som nærmer seg et år er mer uvanlig. Ikke fordi det er problematisk, men fordi det er sjeldent med så lange kontrakter.
Skipet bunkrer og får proviant offshore, så det er ikke mye som tvinger det i land når det først er ute.
Dette har økt produksjonskapasiteten betraktelig, og nedetiden er redusert. Teknisk nedetid under et oppdrag på Nordland-ryggen var 37 timer, av totalt 1560 timer.
- 360 graders reportasje: Bli med ombord på verdens største cruiseskip
