10. mars i år klaget Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LVK) og en rekke andre organisasjoner regjeringen inn for Eftas overvåkingsorgan Esa. I klagen hevdes det at staten viser manglende vilje til å innføre miljøkrav for gamle vasskraftanlegg, og at dette er i strid med EUs vanndirektiv.
På LVKs landsmøte 18. august kom energiministeren med kraftig kritikk av klagen, og mente framgangsmåten var “lite konstruktiv LVKs side” og at regjeringen ikke er avhengig av EU for å finne fram til de beste løsninger i denne saken for Norge.
– Jeg må ærlig innrømme at jeg sterkt beklager at kraftkommunene har vært en pådriver for denne klagen”, sa Moe, ifølge en utskrift av talen som ligger på Olje –og energidepartementets nettside.
Les også: Fem ordførere har jobbet for å endre dette bildet
– Aldri sett en regulert elv
– Kampen for hjemfallsretten, hvor denne regjeringen og LVK sto skulder ved skulder, gjør at jeg trodde LVK var blant de siste organisasjonene som ville ta spørsmål som diskuteres og drøftes i den norske offentligheten, til byråkrater i Brüssel i et forsøk på å vinne igjennom med sitt syn, sa Moe videre.
Nå er energiministeren redd for at hans departement må bruke masse tid og krefter på disse prosessene.
– Jeg vil faktisk heller at embetsverket mitt skal jobbe med de viktige utfordringene vi har framover for å legge til rette for fornybarutbygging og utvikling av kraftnettet vårt enn å skrive avhandlinger til byråkrater i Brussel som knapt har sett en regulert elv, sa Moe.
Les også: Frykter tapt produksjon
Lover fortgang
Han mener revisjonsinstituttet er det viktigste virkemidlet for å oppnå miljøforbedringer i eldre, regulerte vassdrag.
– Jeg er opptatt av at revisjonsinstituttet skal brukes til å oppnå miljøforbedringer. Vi må derfor få fortgang i arbeidet med revisjoner. Selv om vannmiljø er viktig, må miljøforbedringer veies opp mot forsyningssikkerhet, næringsutvikling, verdiskapning og klimamål, sa Moe.
Les også: Frykter norsk natur ofres for klima
Tapt produksjon
For Norge samlet har NVE beregnet at tapt produksjon ved generelle minstevannføringer vil ligge i området 5-12TWh avhenging av sesongfordeling. Eventuelle nye pålegg om naturlig minstevannføring på generell basis kan dermed antas å gi krafttap i størrelsesorden 8-10 TWh.
Dette er et tankekors når det samtidig skal brukes flere titalls milliarder kroner for å øke fornybarproduksjonen her til lands med om lag 13 TWh gjennom elsertifikatsamarbeidet, mente Moe.
– Det er også viktig å påpeke at tapet ved å slippe mer vann reduserer den regulerbare vannkraftproduksjonen, og som er så viktig i vårt kraftsystem, sa Moe, og avviste at regjeringen ikke følger vanndirektivets krav.
– Men det er urealitisk å tro at det vil komme minstevannføring i alle regulerte vassdrag som skal revideres framover. Derfor må det også prioriteres, sa Moe.
Les også: Vil ha mer fleksibelt vannkraftsystem
