Statsminister Jens Stoltenberg gjorde et vanskelig politisk valg da han vedtok å bygge kraftlinje med luftspenn i Hardanger. Men ikke alle mener valget var tøft nok. En ny kraftlinje er ikke det Bergensområdet trenger aller mest, ifølge professor i energifysikk Jon Samseth ved Høgskolen i Akershus.
– Problemet er ikke løst ved å bygge ny kraftlinje. Vi er også nødt til å bygge ny kraftproduksjon i området, enten i form av gasskraft eller kjernekraft, sier Samseth, som også er professor II ved Institutt for kjemisk prosessteknologi ved NTNU.
Les også: Ja til bro, nei til kraftlinjer
Langtidsperspektiv
Samseth mener Norge ikke skal være redd for å bruke av sine gasskraftressurser.
– Av gasskraft og kjernekraft, er kjernekraft det billigste og sikreste. Derfor bør man velge å bygge ut denne energiformen, sier han.
– Er et kjernekraftanlegg billigere og sikrere enn et gasskraftverk?
– Ja. Et kjernekraftanlegg tar lang tid å bygge og det er dyrt i starten. Samtidig er den mer miljøvennlig, mer sikker og billigere i et langtidsperspektiv, mener Samseth.
– Hvor i Bergensområdet bør anlegget ligge?
– Jeg er ikke lokalkjent, så det har jeg ikke grunnlag for å mene noe om.
Kommentar: Hardanger-debatt uten teknologer
Velg sjøkabel
Fordi det vil ta minst ti år å bygge et kjernekraftverk, mener Samseth det er riktig å legge en ny kraftlinje mellom Sima og Samnanger.
Men regjeringen bør gå tilbake på vedtaket om ledning i luftspenn og legge sjøkabel i stedet, mener Samseth, selv om han tror på Statnetts ekspertise som mener sjøkabel er risikabelt ut i fra et forsyningsspørsmål.
– Jeg forstår hvorfor regjeringen har valgt som de har valgt. Ledning i luftlinje er billigste alternativ, og det er enkelt å gjennomføre reparasjoner. Men framtidige generasjoner vil synes det er fornuftig å velge sjøkabel, selv om det er dyrt i dag. Vi må gjenreise det klassiske miljøvernet i Norge, mener Samseth.
Bakgrunn: Slaget om Hardanger
Klassisk miljøvern
Professoren mener det klassiske miljøvernet har ligget dødt siden striden om Alta-utbyggingen.
– For første gang på flere tiår er fokuset på det klassiske miljøvernet tilbake. Det er på høy tid.
Samseth mener det er galt at vi er avhengige av svensk kjernekraft, og mener Norge bør være selvforsynt med kraft.
– Fornybar energi vil ikke dekke den effekten Norge trenger, den gir ikke alltid energi når du trenger det. For å unngå at nettet bryter sammen under de høye forbruksperiodene, må vi også ha mer tradisjonell kraftproduksjon.
Han sammenligner behovet for ny, ikke-fornybar kraftproduksjon med debatten om norske kornlagre.
Les også: Derfor er kabel ikke et alternativ
Avhengighet
– Da askeproblemene på Island ble spådd å ha negativ effekt på den norske kornhøsten, kritiserte flere at det er tiår siden Norge har hatt kornlagre i reserve. Vi har den samme problemstillingen nå, all den tid vi er avhengige av svensk kjernekraft, sier Samseth.
– Mange snakker om at Norge er i ferd med å gå inn i en periode med kraftoverskudd?
– Da har de tatt utgangspunkt i at kraftkrevende industri legges ned eller flagger ut, mener Samseth.
