Bygge- og anleggsnæringen skiller seg ut fra mange andre næringsgrener gjennom mange leverandører - der underentreprenører har underentreprenører og aktørene blir mange.
Faren er stor for at det fører til pulverisering av ansvaret.
Kjenner hverandre ikke
– Ja, bygg og anlegg er en spesiell næring. Det er gjerne nye folk og nye leverandører for hvert nye prosjekt. Det blir stadig tatt beslutninger underveis i prosjektet. Bransjen kjennetegnes ved prosjekter der for mange ikke kjenner hverandre og prosjekter som hele tiden ligger på grensen til kaos.
Det sier Steinar Krogstad, ansvarlig for HMS-arbeid sentralt i Fellesforbundet.
Det er brukollapsen på Leangen i Trondheim i mai som ligger bak uttalelsen.
Det ser ut til å være en trend at når større ulykker skjer i bygge- og anleggsnæringen, så spiller nesten alltid en underentreprenør en sentral rolle.
Så skjedde også ved dødsulykken i Trondheim der stilaset som var prosjektert og montert av en underentreprenør brøt sammen og førte til kollapsen og to dødsfall.
Les også: Her har de brukt over 20 år på 9 kilometer tunnel
Trenger spisskompetansen
Krogstad peker på at i en situasjon der tallet på aktører øker, og aktørene ofte ikke kjenner hverandre, blir man spesielt avhengig av at alle har kompetanse og evner å kommunisere med andre. Han mener at det skorter på både kompetanse og kommunikasjonsevner.
– Alt som finnes av rapporter, både norske og utenlandske, viser at næringen er for oppsplittet og at det fører til lavere kompetanse, at det går ut over kvaliteten, produktiviteten og HMS-arbeidet. I tillegg åpner en slik utvikling for useriøse aktører og sosial dumping.
Men selv hevder bedriftene ofte at de velger underentreprenører fordi de besitter spisskompetanse. Det var blant annet argument fra Kristian Reinertsens side for at de benyttet en underentreprenør til å montere reisen under brua i Trondheim.
– Noe av grunnen til at vi har underentreprenørene er jo ekspertisen de skal ha, ikke bare teknisk, men også på lover, forskrifter og gjennomføring, sa Kristian Reinertsen, direktør for divisjon entreprise i konsernet Reinertsen i et intervju i Teknisk Ukeblad i forrige uke.
Reinertsen peker på at om de skulle redusere bruken av underentreprenører, ville selskapet måttet ha flere avdelinger som det bare er behov for av og til.
– Jeg er ikke sikker på om det ville bidra til å redusere risikoen. Mange av underentreprenørene er jo spesialister, som dyrker kjernevirksomheten sin og har god kompetanse på både sikkerhet og kvalitet.
Les også: Nå kan du finberegne hvor det er best å bygge
Arbeidsledelse krever tid
Krogstad avviser dette og hevder at bruken av underentreprenører har endret seg over tid. Tidligere hyret man inn en muremester for å få spesialkompetanse.
– Men nå ser vi at også mureselskapet bruker underleverandører. Stadig mer tid blir brukt på arbeidsledelse og HMS. Men det er oppsplittingen og sviktende kompetanse som gir økt behov for HMS, ikke en reell tanke på økt sikkerhet.
Ville underkjent
Tidligere har seniorforsker Hans Steinland uttalt til Teknisk Ukeblad at om han hadde fått prosjekteringen av reisen som sviktet inn til kontroll på sitt skrivebord ville han underkjent det med en gang.
– Det virker ikke som om de som prosjekterte og monterte dette har hatt nødvendig kunnskap, uttalte Steinland til Teknisk Ukeblad etter at han hadde vært med å skrive en rapport om ulykken sammen med hovedentpreprenør Reinertsen.
Krogstad ser at bedriftsledelser landet rundt oppfatter økt bruk av underentreprenører som rasjonelt. De mener det gir redusert risiko og økonomisk gevinst i form av redusert behov for fast ansatte.
– Men det er goså en økt HMS-risiko knyttet til økt bruk av underentreprenører og jeg tror også det er en underkjent økonomisk risiko ved en slik oppsplitting.
Fellesforbundet tror det er mulig å snu utviklingen og få en struktur der bygge- og anleggsnæringen har færre ledd i leverandørkjeden. Krogsatads vurdering er at byggherrene må gå foran for å få til en endring. Byggherrene må stille flere og strengere krav, krever Felllesforbundet.
Offentlige byggherrer er verstinger
– Det offentlige er den største byggherren og mange oppfatter dem som en versting. De er mest opptatt av lavest pris, men det gir ikke de beste byggene. Offentlige byggherrer er ofte kortsiktige aktører som kommer billig inn og dyrt ut på den andre siden.
Krogstad nyanserer bildet noe ved å peke på at det er enorm variasjon blant de offentlige byggherrene, spesielt blant kommunene. Han trekker frem store aktører som Forsvarsbygg, Statsbygg, Jernbaneverket og Statens Vegvesen som opptatt av denne problemstillingen.
– Men de har ikke fått gjort så mye ennå. Statens Vegvesen krever nå maksimalt to ledd under hovedentreprenør. De har også tanker om at underleverandørene skal være med i samhandlingsprosessen. Det vil føre til færre underleverandører og de må ha kompetanse å bidra med. Vi ser jo at en del underleverandører både har lav ledelseskompetanse og lav teknisk kompetanse. Slike har ingenting i en samhanllingsprosess å gjøre.
Krogstad ønsker seg samkjørte krav fra offentlige byggherrer som vil få stor innflytelse på hele næringen siden de har så mange prosjekter. Han trekker frem oljenæringen som et godt eksempel på hvordan det burde være, og roser næringen for strenge krav til HMS.
– Oljeselskapene stilte strengere krav til HMS enn norske entreprenører var vant til, men de måtte tilpasse seg. Ellers ville de ikke fått noen jobber.
Les også:
Bygger verdens høyeste hus på 90 dager
