Mandag 18. mai går høringsfristen for forslag til nye energikrav i byggeteknisk forskrift ut.
De nye reglene, som er utarbeidet av Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) er strengere enn dagens krav når det kommer til vinduer, varmetap, luftlekkasjer, isolasjon av gulv og effekten av tekniske anlegg.
Les også: Flere vil ha grønne bygg: Derfor lønner det seg
Usikkerhet i bransjen
Selv om hensikten med kravene er gode, og miljøorganisasjonene jubler, er byggebransjen selv skeptisk til følgene av de nye kravene dersom de trer i kraft.
– I dag bygger de fleste etter forskriftenes minimumskrav. For å være innovativ med de industrielle produktene som i hovedsak etterspørres, må du vite hvilke rammer det skal arbeides innenfor. Dersom det er usikkerhet om hvordan kravene vil utvikle seg og når det vil skje blir det svært vanskelig å drive en aktiv innovasjon, sier Bengt Bøyesen, utviklingssjef i Jackon.
Han er redd de nye reglene vil føre til full stopp av all innovasjon i bransjen.
– Det er svært uheldig. Vi er opptatt av å hele tiden komme med nye produkter som kan møte dagens krav, men vi er avhengige av forutsigbarhet, sier han.
Les også: Google vil bygge nytt gigantkontor. Men teknologien de trenger finnes ikke
Hemmer utviklingen
I dagens forskrifter er det to muligheter til å beregne energi/ isolasjonsbruk. Tiltaksmetoden og rammekravsmodellen.
I høringsutkastet foreslås det at kun rammekravsmodellen skal brukes.
– Det vil medføre at for hvert eneste bygg må det foretas en total energiberegning. Dette vil gjøre det mer omfattende for de som bygger og det blir vanskeligere å planlegge. Konsekvensen er at det vil koste mer for sluttbruker, sier Bøyesen.
Han mener en rammekravsmodell vil komplisere mulighetene for å utvikle industrielt rasjonelle produkter.
– Med tiltaksmetoden vil man kunne utvikle standardløsninger som enkelt kan benyttes på mange typer bygg. Det vill eikke være mulig dersom de nye reglene innføres, sier han.
Les også: Arkitekten var lei av alle energikravene. Her er resultatet
Bekymret for de unge
Bøyesen er ikke den eneste som bekymrer seg over merkostnadene som vil komme med de nye byggereglene.
Per Jæger i Boligprodusentenes forening, er sterkt kritisk til argumentet departementet kommer med om at det er greit at boligprisene går opp når strømutgiftene går ned.
– Strømregningen blir jo ikke så veldig mye lavere. Vi skal fremdeles ha varmtvann, lage mat, vaske tøy og bruke lys, sier han.
Teknisk Ukeblad har tidligere regnet seg frem til at de nye energikravene til at et hus på 200 kvadratmeter vil koste omlag 146.000 kroner mer med nye krav enn med dagens krav.
– Det vil føre til at bruktboligmarkedet også vil stige kraftig i pris for å ta igjen nyboligmarkedet og gjøre det enda vanskeligere for nyetablerende å komme seg inn boligmarkedet, sier Jæger.
