Mens arbeidsledigheten innen bygg og anlegg øker, går store anleggskontrakter ut av landet.
I fjor gikk alle de store kontraktene til Follobane-utbyggingen, på totalt 15 milliarder kroner til utenlandske aktører.
Et stort problem, ifølge Byggenæringens landsforening (BNL). Sterkt overdrevent, ifølge samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.
Endret mening
Diskusjonene om anleggskontrakter har pågått i noen uker.
For en uke siden twitret Samferdselsdepatrementet at Ketil Solvik-Olsen ville fremskynde Rogfast og var opptatt av kontrakter tilpasset det norske markedet.
Da Teknisk Ukeblad i etterkant av twitringen tok kontakt med ham, var tonen en annen.
– Tweeten var en respons til debatten der Byggenæringens Landsforening påstod at alle kontrakter går ut av landet. Etter å ha tatt kontakt med Vegvesenet og fått tall på dette viser det seg at de tar feil. Faktumet er at norske aktører vinner nesten alle kontrakter, det mener jeg viser at kontraktene er godt nok tilpasset dem, sier ministeren til Teknisk Ukeblad.
Sterkt uenige
Solvik-Olsen viser til tall fra Vegvesenet som sier at 96 prosent av kontraktene hos Vegvesenet gikk til norske aktører.
– Det samme gjelder Jernbaneverket. Om man ser bort fra Follobane-utbyggingen, som jeg mener er et unntakscase, gikk 91,5 prosent av kontraktene til norske selskaper, sier han.
Nå som alle kontraktene i forbindelse med utbyggingen av Follobanen er signert, har kontrakter til totalt 15 milliarder kroner gått ut av landet.
At man kan se på statistikken og se bort fra det enorme prosjektet får ikke Solvik-Olsen støtte i av Jon Sandnes, administrerende direktør i BNL.
– Når Follobanen utgjør 44 prosent av det som ble investert på jernbane i fjor går det ikke an å holde den utenfor statistikken, sier han.
Etterlyser bedre regler
Der er nettopp denne type kontrakter som bekymrer BNL-sjefen.
– Vi er et lite land med 5,5 millioner mennesker. Om kontraktene skal være i milliardklassen blir det vanskelig for norske selskaper å konkurrere, sier han.
Og viser til den ene enkeltkontrakten på Follobanen, som var på hele 7,8 milliarder kroner, og gikk til italienske og spanske selskaper.
– Vi mener regjeringen må bruke regelverket for å lage kontrakter som lar norske selskaper være med i konkurransen. Når beløpene er av den størrelse de har vært på Follobane-utbyggingen diskvalifiseres norske aktører allerede før start, sier han.
Ulogisk å dele opp
At det ikke er nettopp det regjeringen gjør, er Solvik-Olsen sterkt uenig i.
– Vi ønsker å bygge ut så rimelig som mulig. Om vi skal gjøre det gir det ikke mening å dele opp vei- og jernbanestrekninger i flere parseller. Det gir ingen mening å dele opp en ti kilometer lang vei i strekninger på to kilometer, sier han.
Han viser til den planlagte utbyggingen mellom Arendal og Tvedestrand som er beregnet å koste i overkant av fem milliarder kroner.
– Vi mener dette er en prosjektstørrelse norske selskaper bør være i stand til å håndtere. Mindre selskaper kan i disse tilfellene se på muligheter for å slå seg sammen. På den måten får norske selskaper i aller høyeste grad konkurransemuligheter, sier han.
Gagner norske aktører
Solvik-Olsen mener dessuten at det norske markedet ikke utelukkes fra de store prosjektene selv om totalentreprisene går til utlandet.
– Selv om Follobanen har gått til utenlandske selskap vil mellom 30 og 40 prosent gå til norske ansatte og underentreprenører, sier han.
Det støttes opp av Gunnar Løvås i Jernbaneverket.
– Flere av de store entreprenørene som har vunnet kontrakter på Follobanen har allerede opplyst at de har inngått store kontrakter med norske underleverandører, sier han.
Og legger til at det at norske aktører vinner kontrakter ikke nødvendigvis betyr at alle pengene forblir i landet.
– Uansett hvem som får kontraktene våre er det alltid et stort innslag av utenlandske aktører på byggeplassene, sier han.
Må lære av Follobanen
Sandnes, på sin side, er ikke helt enig.
– Men det nytter ikke å se bakover på det som har skjedd. Vi må se fremover, og lære av utfallet vi fikk på Follobane-kontraktene, sier han.
Og legger til at etatene må snakke mer med bransjen når de utformer store anleggskontrakter.
– Det er klart kontraktene skal rigges til konkurranse, men de kan ikke være så store at norske aktører ikke har muligheten til å delta i den konkurransen, sier han.
