Ryggen fikk seg en smell på hurtigbåten i ruskeværet over fra Vega til Brønnøysund, så Edvard Pedersen vandrer frem og tilbake over gulvet når han redegjør for prosjektet Altinn II i lokalene til Brønnøysundregistrene.
Han har tatt på seg oppgaven med å lede det som trolig er den største rekonstruksjonen av norsk forvaltning noen gang. Mens dagens byråkratiske system er bygget opp over generasjoner, skal grunnlaget for framtidens e-forvaltning være klart like over nyttår.
Elektronisk
Vi snakker om elektronisk forvaltning, som betyr at en rekke statlige og kommunale tjenester skal flyttes fra papir til internett.
En del er kommet på nettet allerede. De siste årene har bedriftene hatt mulighet til å sende inn sine pålagte rapporter om moms og regnskap gjennom portalen Altinn.no.
Og den samme teknologien benyttes når du sender inn selvangivelsen over nett eller SMS.
Les også:
Andre boller
Her er det i hovedsak snakk om énveis kommunikasjon. Og du må sørge for at hver etat får sin informasjon – selv om det ofte er de samme opplysningene som må repeteres.
Neste generasjon kalles Altinn II, og her skal det bli andre boller.
– Altinn er som en utdatert programklump i forhold til nye Altinn II, som er bygget opp av komponenter. Her skal offentlige virksomheter kunne dele på informasjonen, slik at brukerne kan
nøye seg med å sende inn data ett sted. Hver etat skal kunne utvikle tjenester til sine brukere gjennom denne portalen, sier prosjektleder Edvard Pedersen med engasjert mine og strekker ryggen i en bue bakover for å lindre smertene etter noen tøffe møter med høy sjø.
Kjekt å ha tilgang til husvære ute i «øyan» når han har arbeidsdager i Brønnøysund, men det har visst sin pris.
Et eksempel på hva Altinn II skal bidra med kan være at lønningskontoret i en bedrift sender lønnsslipp elektronisk til de ansatte.
Privat byråkrati
– Da kan det samtidig og automatisk bli sendt nødvendig informasjon til Altinnbasen. Det kan være lønns- og trekkinformasjon til Skatteetaten, sykefraværstall til Nav og statistikkopplysninger til Statistisk sentralbyrå.
Berørte etater får tilsendt eller henter ut den informasjonen de trenger, i stedet for at folk og bedrifter må sende informasjon flere steder, illustrerer Pedersen.
Han ser også for seg at private aktører skal kunne benytte den nye Altinn-løsningen, som livs- og pensjonsforsikringsselskaper.
Altinn II blir maskineriet som styrer trafikken av informasjon ut og inn av etatenes egne fagsystemer. Og den blir et verktøy for arbeidsprosesser og tjenester til folk og bedrifter.
.png){kind=logo}
Tjenesteutvikling
Flere regjeringer har jobbet mot målet om lavere kostnader og mer effektivt byråkrati med selvbetjente og automatiserte tjenester over internett.
Nå er arbeidet i gang.
– Tjenesteutvikling er kjernebegrepet i dette arbeidet. Med den nye portalen for utveksling av informasjon er det bare fantasien og økonomien som setter grenser for hva slags tjenester som
off entlige virksomheter kan utvikle og ta i bruk, mener prosjektlederen.
Skyt høl
I dag jobber departementene mest hver for seg med hver sine budsjetter. Ideen er at samfunnsmaskineriet går smidigere med samarbeid på tvers av fagområdene.
Idealbildet er at brukerne settes i sentrum, der departement og underliggende direktorater samarbeider om å legge forholdene til rette for borgere og bedrifter. Tidligere moderniseringsminister
Morten A. Meyer beskriver det som å «skyte høl i siloene».
– Altinn II skal bli teknologien som legger til rette for en slik utveksling og samarbeid. Neste store utfordring blir å organisere offentlig forvaltnings arbeidsmetoder og prosesser, slik at teknologien kan benyttes fullt ut, sier Pedersen.
Mye reising
Han bor i Midt-Norge og jobber like mye i Oslo som i Brønnøysund, der Brønnøysundregistrene har ansvaret for Altinn-portalen. Altinn har egne lokaler i hovedstaden for å holde kontakten
med de såkalte tjenesteeierne. Det er de etatene som bruker Altinn.
På Fornebu finner vi leverandøren Accenture, som i sommer vant gigantanbudet om å utvikle løsningene i den nye
tjenesteportalen. Selskapet deler jobben med Basefarm, som får driftsansvaret for Altinn II.
870 kilometers kjørevei sørover fra Brønnøysund fi nner vi Accentures lokaler i Telenor-bygget på Fornebu. Mange nøkkelpersoner farter mellom nord og sør, både fysisk og virtuelt. Det
betyr fly og videokonferanse.
India, USA og Europa
– Her er drøyt 50 mennesker igang med å bygge den nye løsningen. Men vi har også bidrag fra vårt leveransesenter i Bangalore i India, og bistand fra våre samarbeidspartnere Avanade, Microsoft og Sun, forteller overordnet prosjektleder Trond Falkenthal hos Accenture.
Utenfor vinduene her ligger fjorden atskillig roligere enn nordpå.
I begynnelsen er det de første skissene til konstruksjonen som tar form.
– Nå er det mye arkitektur som skal på plass, sier Leif Arne Rones, som leder arkitektteamet.
Les også: Derfor tryner offentlige IT-prosjekter
Inntrykk
Prosjektet til trekvart milliard kroner har gjort inntrykk hos Microsoft.
– Kommunikasjonsløsningen Share point blir et viktig verktøy for dem som skal jobbe med tjenester ut til folk og næringsliv. Den delen av prosjektet er så omfattende at Microsofts egen utviklingsavdeling for Share point ved hovedkvarteret i Redmond i USA jobber med saken. Det er bare 20 prosjekter i verden som er så store, og Altinn II er ett av dem, sier en synlig stolt Rones.
Accenture og Basefarm satte i gang arbeidet i sommer. I desember skal Basefarm flytte dagens Altinn-funksjoner over på en ny driftsplattform. Høsten neste år skal den nyutviklede
Altinn II-løsningen være klar i første versjon.
Strøm på skjemaet
Dagens plattform ble konstruert for å formidle elektroniske skjemaer.
– Mens dagens løsning ikke gjør stort annet enn å sette strøm på skjemaene, skal den nye plattformen takle samhandling innad i off entlig sektor, aktiv kommunikasjon med bedrifter og gi støtte for arbeidsprosesser, forklarer prosjektleder Edvard Pedersen.
Snart klar
Basefarm er i innspurten med plattformen. Den består av programvare, som publiseringsverktøy og søkemotorer, i tillegg til rikelige mengder med lagringsplass og overvåkingsverktøy for å unngå avbrudd. Og litt kapasitet på linjene inn og ut fra datasenteret:
De takler opp til 10 gigabit/s i begge retninger. Folkelig fremstilt betyr det minst ett tusen ganger raskere trafikk enn bredbåndet i en gjennomsnittlig husstand.
– Vi plasserer plattformen i to datasentra, som hver for seg kan drive Altinn-trafikken alene hvis den ene bryter sammen, forklarer administrerende direktør Grethe Viksaas hos Basefarm.
– Vår utfordring blir å sørge for at tjenestene til enhver tid er tilgjengelige for brukerne, og at informasjonsflyten mellom den sentrale løsningen og de andre aktørene fungerer som den skal, sier hun.
Les også:
Ingen sjanser
I Brønnøysund er prosjektlederen spent på byttet av driftsleverandør om få dager.
– Altinn inneholder 2,5 terabytes med data, som skal flyttes over til den nye leverandøren. Om vi ikke snakker om samfunnskritisk informasjon, så er det data som er viktig for mange. Til nå har vi ikke fått informasjon som tyder på at ting ikke kommer til å fungere, sier Edvard Pedersen.
Man tar uansett ingen sjanser. Altinn blir kjørt på både ny og gammel plattform i tre måneder for å sikre at tjenesten ikke faller sammen.
– Og vi har mulighet til å gå tilbake til den gamle plattformen hvis den nye ikke fungerer, sier prosjektlederen.
Partisanvirksomhet
Pedersen tror at Altinn II får flere lokale IT-sjefer til å frykte en kjedelig hverdag, og han regner med protester og partisanvirksomhet. Når den nye utgaven av Altinn står ferdig høsten 2010,
blir statsetatene nærmest tvunget til å bruke denne løsningen for sine digitale tjenester.
Formelt heter det at de skal ha en veldig god grunn for å bruke tid og penger på å snekre egne løsninger.
– Noen IT-sjefer ser nok for seg at det blir litt kjedelig bare å skulle være med i samarbeidsprosjekter om utvikling av nye tjenester. Derfor kan vi ikke se bort fra litt partisanvirksomhet
enkelte steder, sier prosjektleder Edvard Pedersen.
Konkret kan det bety at fl ere kommer til å protestere mot den nye felles portalen i håp om å kunne utvikle egne løsninger, siden det er faglig mer spennende.
Blinde sjefer
Altinn II får helt nye krav til arkitektur enn forgjengeren.
I dag dreier det seg mest om elektronisk innsending av skjemaer. Neste generasjon skal håndtere en langt mer kompleks strøm av informasjon.
Tradisjonelt har en leder hatt tilgang til all informasjon i sin virksomhet. Nå skal sjefene derimot være «blinde» hvis det ikke er behov for innsyn, som i helseinformasjon.
– Eller en fremtidig tjeneste kan være foreldres innsyn i elevens karakterbok. Her skal foreldrene ha full tilgang over nettet uten at denne tilgangen skal være sporbar, slik at verken
lærer eller rektor en gang skal kunne registrere at foreldrene har vært inne og kikket, forklarer Henning Andersson.
Han er underdirektør ved Altinn sentralforvaltning, en felles drifts- og forvaltningsorganisasjon for de etatene som bruker Altinn, de såkalte tjenesteeierne. Hans stab kommer til å spille en sentral rolle med å bistå i utvikling av nye tjenester i Altinn II.
– I dag opptrer de som separate brukere av Altinn. For å etterkomme nye krav fra Stortinget om gjenbruk og utveksling av informasjon, blir de nødt til å samarbeide langt mer, sier Andersson.
Skrekkbilde
– Skrekkscenariet er at vi ikke får noe samhandling mellom de ulike off entlige etatene, men kun informasjon inn og ut av hver «silo», sier Lars Petter Svartis, systemarkitekt i Altinn.
For ikke å havne der må både datahåndtering og regler tilpasses.
– Hvis reglene tolkes ulikt i de forskjellige etatene, kan det føre til feil i underlaget for offentlig saksbehandling, sier Svartis.
Andersson har etterlyst disse utfordringene i rapporten «Felles IKT-arkitektur i offentlig sektor», som Fornyingsdepartementet og Direktoratet
for forvaltning og IKT jobber med i disse dager.
Les også:
