BERGEN/MONGSTAD/OSLO: Månelandingen til Jens blir et enromt energisluk.
I Bergen sitter gasskraftgruppen i BKK og venter spent på masterplanen for CO 2-håndtering av kraftvarmeverket på Mongstad.
Den skal overleveres til olje- og energiministeren noen få dager før jul.
Ny kraft
Planen vil gi svaret på om det er behov for nok et gasskraftverk på industriområdet.
BKK ønsker å bruke kraft og varme fra sitt eget gasskraftverk til å drive det planlagte CO 2-fangstanlegget på Mongstad.
Sprengt
– Det planlagte CO2-fangstanlegget på Mongstad vil ha et betydelig varmebehov. Dessuten vil fangstanlegget og tilhørende transport av CO2 også trenge betydelige mengder elektrisk kraft til drift av pumper og kompressorer. Dette vil gi økt kraftbehov i et område med en allerede utfordrende kraftsituasjon, sier divisjonssjef Thor André Berg i BKK Produksjon.
Han sier det er viktig å få ny kraftproduksjon for å unngå at Hordaland kommer i samme anstrengte kraftsituasjon som Midt-Norge.
I BKKs konsesjonssøknad anslår selskapet at det planlagte CO2-fangstanlegget på Mongstad vil ha et kraftbehov på rundt 60 MW eller vel 490 GWh. Dette tilsvarer forbruket til 24 500 husstander, og det er mer enn totalproduksjonen ved Smøla, Europas største vindkraftpark på land.
Les også:
Umoden teknologi
Terje Riis-Johansen er derimot ikke bekymret for den anstrengte kraftsituasjonen i Hordaland: – Den utfordringen klarer vi.
Han har nettopp ankommet Mongstad i helikopter for å få omvisning og orientering om varmekraftverket som er under oppføring. Et steinkast unna er det full anleggsvirksomhet: Området gjøres klart for pilotprosjektet Test Center Mongstad (TCM).
– Vi er nå i gang med forberedende aktiviteter på tomten. Planen er at vi kommer i gang med testingen i 2011. Det er veldig ambisiøst, sier Sverre J. Overå, prosjektleder for TCM.
Før man velger løsning for fullskala rensing på Mongstad skal to teknologier testes i pilotprosjektet. På det ene anlegget skal man teste aminbasert fangstteknologi, mens man på det andre skal prøve ut rensing ved hjelp av nedkjølt ammoniakk. Begge teknologiene skal testes ut på to ulike typer utslipp, Eksosgassen fra kraftvarmeverket inneholder 3-4 prosent CO2, mens røykgassen og utslippene fra ’crackeren’ i raffineriet inneholder 12-13 prosent CO2. Dette er omtrent det samme som fra kullkraft.
Fortsatt en månelanding
Overå mener det er svært ambisiøst å få på plass et fullskala renseanlegg allerede i 2014.
– Energi er en utfordring. Det visste vi, men det er fortsatt virkelig utfordrende, sier Overå.
– Det er åpenbart mange store utfordringer. Det er ikke uten grunn at vi har definert dette som en månelanding. Denne teknologien er ikke hyllevare, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen.
Uhorvelig mengder energi
På StatoilHydros kontor i Oslo treffer Teknisk Ukeblad direktør for foredling, Einar Strømsvåg. Det er bare noen uker til masterplanen for fullskala anlegget skal overleveres til Olje- og energidepartementet, og Strømsvåg holder kortene tett til brystet. Men han innrømmer at CO 2-fangst krever uhorvelige mengder energi.
– Dette krever mye energi. Og energieffektivitet blir et svært viktig tema i masterplanen, sier Strømsvåg. Han forteller at StatoilHydro leter etter løsninger for hvordan man kan unngå å brenne nye hydrokarboner og heller benytte varme fra allerede etablerte kilder på Mongstad.
2– Verden står foran en energikrise. Er det riktig å bruke så mye sårt tiltrengt gass – som slipper ut vesentlig mindre CO enn kull – til rensing?
- Poenget er å minimere behovet for nye hydrokarboner til fangstanlegget. Derfor utreder vi bruk fra eksisterende kilder fra kraftvarmeverket og raffineriet for å produsere damp til fangstannlegget.
Han mener likevel det er viktig å fange CO2 fra kraftvarmeverket. - Utslippene fra kraftvarmeverket vil komme opp i 1,3 millioner tonn CO2. Skal vi få ned utslippene er det helt sentralt å fange fra kraftvarmeverket, sier Strømsvåg.
Energieffektiv teknologi uegnet
Ammoniakkteknologien som testes i pilotprosjektet TCM har potensial til å bli vesentlig mer energieffektiv enn aminteknologien. Den kan egne seg til å fange utslippene fra raffineriet som har fire ganger høyere CO2-konsentrasjon enn gasskraftverket. Teknologien kan også overføres til rensing av kullkraft.
- Vil ammoniakkteknologien være egnet for å rense varmekraftverket?
– I masterplanen skal vi identifisere de aktuelle utslippskildene for CO2 fangst og beskrive de tekniske løsninger som er aktuelle. Vi baserer oss på teknologier som er kvalifisert eller som med rimelig grad av sikkerhet kan kvalifiseres frem til investeringsbeslutningen tas. Chilled amonia teknologien er per i dag ikke i denne kategorien.
Skyhøye rensekostnader
Høsten 2005 anslo NVE at kostnadene knyttet til CO 2-rensing over verkets levetid ville beløpe seg til 6 til 12 milliarder kroner. Etter det Teknisk Ukeblad kjenner til vil rensekostnadene trolig bli vesentlig høyere. Både byggekostnadene og driftskostnadene skal ha skutt i været. Gass er vesentlig dyrere enn kull, og store mengder gass går tapt i renseprosessen, spesielt når man benytter den energikrevende aminteknologien. I tillegg må renseanlegget ettermonteres, noe som også er kostbart.
- Alle CCS prosjekter verden over viser at CO2-rensing blir dyrt. På nåværende tidpsunkt er det helt umulig å fastslå driftskostnadene på grunn av de enorme svingningene i energiprisene. Driftkostnadene er først og fremst avhengige av energiprisen, sier Strømsvåg, og viser til at oljeprisen har svingt fra 140 dollar per fat til nærmere 40 dollar bare på få måneder.
Krasjlander på Månen
Det er snart to år siden statsminister Jens Stoltenberg i sin nyttårstale sammenlignet den planlagte CO 2-rensingen på gasskraftverket på Mongstad med amerikanernes månelanding.
– Vår visjon er at vi innen sju år skal få på plass den teknologien som gjør det mulig å rense utslipp av klimagasser, sa statsministeren. Han så for seg at norsk teknologi skulle overføres til rensing av gass- og kullkraft over hele verden.
Det er derimot svært tvilsomt at den teknologien som blir valgt til å rense gasskraftverket på Mongstad vil bli den foretrukne teknologien for karbonfangst.
