Selskapet Sol og vind skal bygge en vertikalakslet vindturbin med en effekt på 4.000 watt på et bolighus på Skåtøy i Kragerø kommune. I tillegg skal bygget ha integrerte solceller og solfangere, og blir et såkalt «plusshus» som produserer mer energi enn beboerne forbruker.
– Det er en naturlig symbiose mellom sol- og vindkraft. Når det er regn og uvær, glimrer solen gjerne med sitt fravær. Om natten er det heller ikke sol. Vind og solenergi passer derfor på mange måter sammen som hånd i hanske, sier selskapets daglige leder Kjell Matzow.
Les også: Nå kan du få støtte til å installere solceller på taket
– Unngår naturinngrep
Han understreker at det her er snakk om desentralisert fornybar strøm.
– Slik unngår man naturinngrepene og de nye kraftlinjene som store vindparker og solparker fører med seg, sier han.
Boligen forventes å ha et årlig forbruk på om lag 6000 kilowattimer. Matzow håper å komme i gang med byggingen i løpet av mars. Tomten er allerede gravd ut og klargjort. Boligen skal eies av Matzow privat og tjene som pilot og demonstrasjonsprosjekt for selskapet Sol og vind.
Matzow ser for seg at også gårdsbruk og industribygg vil være aktuelle for å kombinere sol- og vindkraftanlegg.
Les også: Her satser de på vertikal vindkraft
Urealistiske løfter
Han har tidligere hatt som utgangspunkt at vertikale vindturbiner egner seg best i urbane områder. Fordelene har vært antatt å være at de er små, lager mindre sjenerende surrelyd, takler kastevinder bedre og trenger mindre vind før de starter produksjon sammenlignet med tradisjonelle horisontalakslede turbiner. I tillegg har de færre bevegelige deler og har dermed vært antatt å kreve mindre service enn tradisjonelle turbiner.
Men han mener den vertikalakslede teknologien ikke har en godt nok dokumentert kost-nytte-effekt. Testing Sol og vind har gjort i Danmark avslører nemlig ifølge Matzow en del sprik mellom produsentenes løfter og realiteten av målingene.
Og utviklingen innen horisontalakslede minivindturbiner har vært stor den siste tiden, ifølge Matzow. Turbinene har blitt mer stillegående, de produserer også ved lav vind og kostnadene går stadig ned.
– Jeg er imponert over siste generasjon horisontalakslede miniturbiner. Det kan se ut som om de har klart å innhente det forspranget vertikale vindturbiner ble kjent for, sier Matzow.
Les også: Lav oljepris kan gjøre at Statoil må gi opp havvindpark
Stor prisforskjell
Mens en horisontalakslet turbin på 1.500 watt koster i størrelsesorden 30.000 kroner, må man ifølge Matzow ut med om lag 300.000 kroner for en vertikalakslet turbin på 4.000 watt.
Men ennå mener han det er altfor tidlig å konkludere. For å finne ut hva som fungerer best, og hva han skal anbefale sine kunder, vil Matzow derfor nå installere både to horisontalakslede turbiner på 1.500 watt hver og én vertikalakslet turbin på 4.000 watt på sin nye testbolig.
Hvor mye kraft turbinene vil produsere, er usikkert. Vinden på Skåtøy er om lag sju meter per sekund i gjennomsnitt over året.
.png){kind=logo}
– Vi håper å produsere 15.000 kilowattimer i året, men vi vet faktisk ikke helt hva vi kan vente oss, sier Matzow.
Han håper å få med seg studenter fra NTNU til å bistå med målingen.
Les også: Klart for testing av denne verdensnyheten
Får ikke elsertifikater
Det nye huset skal bygges etter tysk passivhusstandard, som har strengere kriterier for tetthet enn det som gjelder i Norge.
Solcelleanlegget vil dekke hele taket og vil ha en peak-effekt på 30.000 watt, med en forventet realistisk årsproduksjon på omlag 18.000 kilowattimer.
Solfangeren vil være om lag 30 kvadratmeter og produsere vann til forbruk og gulvvarme. Årlig produksjonen vil være i overkant av 18.000 kilowattimer per år. Det kan synes overdimensjonert, men er nødvendig for å få stor nok effekt også om vinteren, når effekten er på sitt laveste, understreker Matzow.
I tillegg vil en vedovn med vannkappe bli et supplement. Den vil yte 20.000 watt når den er bruk. 80 prosent av denne effekten vil gå direkte til varmtvannstanken.
Anlegget blir for lite til å søke om elsertifikater, siden «inngangsbilletten» på 15.000 kroner for å få sertifikater er så stor at det ikke vil lønne seg. Huset vil derimot omfattes av NVEs foreslåtte regelverk for såkalte plusskunder.
Nylig lanserte dessuten Enova støtte for å installere solceller på taket.
Les også:
Forskere har satt ny rekord for effektivitet i solceller
