Mens diskusjonen her hjemme går høyt om nedtappingen av norske vannmagasiner foran en streng vinter, signerer energiminister Terje Riis-Johansen en avtale i Brüssel om nye motorveier for strøm mellom Norge og Europa.
Norge deltar nå formelt i det såkalte «Nordsjøinitiativet», hvor Nordsjøen skal teppelegges med kabler for å kunne utveksle vindkraft med vannkraft i perioder hvor det ikke blåser.
Dette nettet vil koste flere hundre milliarder kroner. Teknisk Ukeblad har fulgt saken tett.
Les også:
Skriver under for EU
Felles energimarked
Det nye kraftnettet til havs vil knytte Norge enda tettere til et felles europeisk kraftnett, noe som kan gi likere priser.
– Selv om et fullt integrert kraftoverføringsnett til havs ligger langt frem i tid er det viktig at de ulike landenes myndigheter, regulatorer og systemoperatører har et godt samarbeid, slik at vi får en koordinert og effektiv utvikling av et nett til havs, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen i en pressemelding.
Det legges også planer for å gjøre det lettere å få godkjent nye sjøkabler, og for ytterligere å lette handelen med strøm over landegrensene.
Les også: – Tømmer vannmagasinene
140.000 megawatt havvind
De europeiske systemoperatørene, inkludert norske Statnett, har lagt store planer for utbyggingen av kabler og elektrisitetsnett de neste ti årene. Det skjer gjennom organisasjonen Entso-E.
Entso-Es masterplan (pdf, 30 MB)
–
Entso-Es kart over investeringer i Europa 2015-2020 (pdf, 3 MB)
– EU-kommisjonen legger vekt på at det planlegges en kapasitet 140 gigawatt (GW) havvind. For oss i den europeiske vindindustrien er denne avtalen et uvurderlig skritt mot å danne et elektrisitetsnett til havs som er kritisk for å skape et felles europeisk energimarked, og for å tillate havvindparker å knytte seg til dette, sier direktør Christian Kjær i den europeiske vindkraftorganisasjonen EWEA i en pressemelding.
Neppe like dyrt
Men Norges eksportkapasitet vil neppe bli stor nok til at vi over tid får like høye priser som Europa, uansett hvor mange kabler vi bygger. Det slår Econ Pöyry og Thema Consulting Group fast i en ny rapport skrevet på oppdrag fra de nordiske energiselskapenes fellesorganisasjon Nordenergi. En rekke krafteksperter er konsultert.
«Med det forventede kraftoverskuddet vil nordiske elektrisitetspriser være lavere enn elektrisitetsprisene på kontinentet, selv om vi øker kabelkapasiteten betydelig mellom de nordiske landene og resten av Europa,» skriver Econ Pöyry i rapporten Challenges for Nordic Power - how to handle the renewable electricity surplus.
Her presenteres det fire mulige scenarier. Tre av disse viser et betydelig kraftoverskudd i Norden. Hvis politikerne gjennomfører den energipolitikken de har lovet, vil man kunne oppleve et overskudd i Norden på hele 46 TWh i et normalår fra år 2020 av, anslår rapporten.
Forskjellene i strømpris mellom de ulike scenariene er store, fra 29-76 euro per megawattime (MWh) i 2020, og fra 60-89 euro/MWh i 2030 (tilsvarer 23-61 øre/KWh og 48-71 øre/KWh etter dagens eurokurs). Disse tallene inkluderer ikke elavgift og nettleie, som også vil øke det neste tiåret, som følge av økt utbygging av elnettet.
Ikke på europeisk nivå
Ingen av rapportens scenarier fører til at norske forbrukere får høyere strømpriser enn europeiske strømkunder.
«Vi importerer ikke kontinentale priser til det nordiske området i noen av scenariene, selv om prisnivået i alle markedsområder blir kraftig påvirket av drivstoff- og CO2-priser.»
I det «verste» scenariet kan Norden oppleve et kraftunderskudd på 7 terawattimer (TWh) i et normalår etter 2020, skriver Econ Pöyry og Thema. Dette vil i så fall føre til elpriser på nivå med kontinentet.
Les også:
Slik kan supernettet til havs bli
TUs intervju med EWEAs Christian Kjær: – Norge griper ikke sjansen
