Nylig skrev Teknisk Ukeblad om Statsbyggs solcelleprosjekt på Høgskolen i Hedmark. Det vil bli Norges største solcellepark når det står ferdig i desember, med 470 m2 solceller som skal levere minst 57 MWh kraft årlig.
Men anlegget mister fort førsteplassen. De nærmeste ukene monteres de siste solcellepanelene på et rehabilitert kontorbygg på Kjørbo i Bærum.
Til sammen vil anlegget måle 1556 m2 og produsere 229 MWh årlig når det står ferdig i februar.
Går i pluss
– Dette er det desidert største solcelleanlegget i Norge, sier Tor Helge Dokka, seniorrådgiver i Skanska Teknikk.
Teknisk Ukeblad møter Dokka og Skanskas prosjektleder Fredrik Dæhli på taket til parkeringshuset. Her står paller med solceller klare til å bli montert. I tillegg er solceller montert på de to rehabiliterte kontorbyggene, bygd i 1980.
Men byggingen av Norges største solcellepark er bare et steg på veien mot det virkelige målet: Å skape Norges første plusshus, altså et hus som produserer mer energi enn det forbruker.
– Vi har ikke konkurrert for å få det største solcelleanlegget. Vi skal gå i pluss, det er målet, sier Dæhli.
Les også: Det skal bli enklere å få betalt for å produsere solkraft hjemme
State of the art
Bak prosjektet står Powerhouse, et samarbeid mellom Entra Eiendom, entreprenøren Skanska, arkitektfirmaet Snøhetta, aluminiumselskapet Hydro, rådgivningsselskapet Asplan Viak og miljøorganisasjonen Zero.
De monokrystallinske solcellene som skinner i høstsola på kontortaket er laget av det amerikanske selskapet Sunpower.
– De er «state of the art», og ansett som det beste på markedet nå. De har en virkningsgrad på hele 20,9 prosent, sier Dokka.
Innovativt
Men solcellene er likevel ikke det mest innovative ved ombygningen, ifølge seniorrådgiveren.
– Det viktigste vi har gjort er å redusere energibruken, gjennom supereffektiv ventilasjon, isolasjon og belysning. Vi kutter også energibruken til oppvarming og kjøling ved å bruke energibrønner, sier Dokka.
Fagekspertene i Skanska har, i samarbeid med Powerhouse, selv utviklet energi- og ventilasjonskonseptet for prosjektet. Det har fått 13 millioner kroner fra Enova-programmet «Ny teknologi for framtidens bygg».
– Når forventer dere å gå i «break-even» etter at investeringer, drift og vedlikehold er tatt med i regnestykket?
– Det er vanskelig å si i dag. Men det er klart dette koster. Dette er et utstillingsvindu. Alle i Powerhouse har bygd opp mye kompetanse gjennom dette, og vi vil gjøre det enda mer kostnadseffektivt neste gang, sier Dokka.
Les også: Solfangere danket ut varmepumpe i testhus
Vil betale mer
Rådgivningsselskapet Asplan Viak har designet mange av de tekniske løsningene, og flytter inn i sitt nye hovedkontor i februar.
– Vi vil leve som vi prediker, sier administrerende direktør Øyvind Mork i Asplan Viak.
– Er dere villige til å betale mer for å leie et energieffektivt kontor?
– Ja, men grovt sett sparer vi det vi betaler i ekstra husleie i lavere strømregning. Alt tyder på at dette er kommersielt gjennomførbart, sier Mork.
Miljøorganisasjonen Zero mener solceller på taket må være med på å løse det store energiforbruket i byggesektoren.
– Men solcellemarkedet i Norge behøver en fødselshjelper for å få ned kostnadene. Zero foreslår en 40 prosent investeringsstøtte fra Enova. Solceller burde også inkluderes i det nye skattefradraget for enøk, sier Ida Spjelkavik, politisk rådgiver i Zero.
Les også:
Googles solvarmekraftverk har startet opp
Eneboliger kan nesten bli nullenergibygg, men kundene skygger unna
