Vannstanden øker fortsatt i nedre deler av Glomma, Gudbrandsdalslågen og Drammensvassdraget, opplyser NVE i et oppdatert flomvarsel.
Nå vil Direktoratet vurdere om samfunnet har lært noe siden forrige gang flere lokalsamfunn var rammet av flom. Det gjelder ikke minst spørsmålet om flomskadde bygninger bør bygges opp igjen på samme sted etter hver flom.
– Kanskje vil vi være tydeligere på at vi ikke kan gå så mange «strafferunder». Det koster for mye, er for krevende og berører for mange, sier avdelingsdirektør Per K. Brekke i DSB til NTB.
Les også: Vannet rammer vei og bane
Grundig vurdering
Samtidig mener DSB at kommunene så langt har håndtert flomutfordringene på en grei måte, mener Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
– Det er naturligvis for tidlig å konkludere, men vår dialog med fylkesmennene forteller oss at kommunene ser ut til å ha håndtert flomutfordringene på en relativt grei måte, sier Brekke i DSB.
Han sier DSB vil foreta en grundig vurdering når situasjonen har roet seg.
Bor vi på feil steder?
Brekke sier kardinalspørsmålet er om vi bygger og bor på feil steder, eller om vi bygger og bor i hus som ikke er solide nok.
– Når vi ser kjellere fylles med vann, hus rives løs fra grunnmuren, veier stenges og jernbaneskinner henge i løse luften, må vi spørre oss om samfunnet er robust nok, ikke minst fordi vi vet at fremtiden vil bringe mer vann og mer flom, sier Brekke.
Brekke sier kommunenes arealplanlegging må ta utgangspunkt i risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), og at områder som er spesielt utsatt for naturhendelser, bør bebygges i minst mulig grad.
Etter flommen på Østlandet våren for to år siden anbefalte DSB 12 oppfølgingstiltak, der kommunale ROS-analyser og fysiske sikringstiltak nettopp var to av tiltakene. Kommunene er nå lovpålagt å ha slike analyser.
– Det er kun kommunen som kan ha dette ansvaret. De er kun de som kan ha tilstrekkelig oversikt, sier Brekke.
Skader for 80 millioner
Forsikringsselskapene har foreløpig fått meldinger om flomskader til en verdi av 80 millioner kroner. Dette beløpet ventes å stige kraftig i dagene framover.
– Vi er inne i en tidlig fase og de innmeldte skadene vil renne på, sier kommunikasjonssjef Tonje Westby i Finans Norge, som administrerer Norsk Naturskadepool.
Westby sier til NTB at det er vanskelig å få oversikt over flomskadene siden det har vært uframkommelig enkelte steder.
– De skadene som er meldt inn på rundt 80 millioner kroner omfatter også biler, båter og campingvogner i tillegg til de rene naturskadene, sier hun.
Ved Norsk Naturskadepool tror ikke ekspertene at erstatningsutbetalingene vil bli så høye som i 1995. Da forårsaket flommen erstatningsutbetalinger på rundt 940 millioner kroner. Tre år tidligere hadde nyttårsstormen på Nord-Vestlandet ført til skadeutbetalinger på 1,3 milliarder kroner.
I Norge er erstatningsordningen ved naturskader todelt. Bygninger og løsøre som er brannforsikret er automatisk forsikret mot naturskade. Erstatning på verdier som ikke kan brannforsikres, som dyrket mark og broer, dekkes gjennom Statens naturskadefond.
Naturskadeforsikringsloven omfatter ikke motorvogn, småbåter, skip og en del andre objekter. Erstatning for disse avhenger av en egen forsikringsdekning.
Les også:
