Forbrukerrådet mottar et vell av klager på byggefeil i norske nybygg. Til tross for dette er byggefeil knapt nevnt i byggrelaterte studier ved norske universiteter og høyskoler.
Det viser NIFU-rapporten "Kvalifisert for bygging?", som evaluerer byggrelatert utdanning i Norge.
Verken ved NTNU eller Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) er byggefeil et viktig tema i utdanningsløpene. Studentene lærer lite om hva som fører til slike feil og følgelig heller ikke hvordan byggefeil skal unngås i en byggeprosess.
Les saken: Byggingeniører kan ikke nok om bygg
Ikke fokus
Tilbakemeldingene fra lærestedene er at det ikke er funnet plass til temaet og at kandidatene må lære dette først når de begynner i jobb - slik at "opplæring i byggeforskrifter og HMS foregår i starten av yrkeslivet."
– Når det gjelder sivilingeniørutdanningen er det naturlig nok slik at man først og fremst er opptatt av å gjøre studentene kompetente i fagene de tar. Det sentrale de skal lære er så vidt jeg kan skjønne tekniske ting som å gjøre styrkeberegninger riktig, sier Finn Ørstavik, prosjektleder ved NIFU.
Han understreker at dette åpenbart er nødvendig for å unngå feil.
Men samtidig viser rapporten også at byggingeniørene får "praksis-sjokk" når de kommer ut i arbeidslivet. Sjokket blir neppe noe mindre av at de møter byggefeilproblematikken som ferskinger i byggenæringen.
– AHO ser nok ikke ser det som en hovedoppgave å få studentene til å fokusere på hva de som arkitekter kan gjøre for å unngå byggefeil. Så vidt jeg vet er man i arkitektutdanningene heller ikke opptatt av å drille studentene i hva feil ved bygging koster for byggeiere, brukere og samfunnet, sier han.
Tillitskrise
Ifølge rapporten er en annen sentral kilde til byggefeil mangelfull kommunikasjon mellom ingeniører og arkitekter. Sammen med knappe tidsfrister kan dette føre til feil.
– En viktig kilde til feil er at man ikke har nok informasjon på et tidlig nok tidspunkt. I en hektisk hverdag kan nok både arkitekter og rådgivende ingeniører risikere å bli flaskehalser i et byggeprosjekt - de kan komme i situasjoner hvor de sliter med å holde tidsfrister for leveranser. Dette vet jeg ikke om studiene forbereder studentene på, sier Ørstavik.
Marit Støre Valen, instituttleder ved NTNUs institutt for bygg, anlegg og transport, mener dårlig kommunikasjon er hovedårsaken.
– Studier, blant annet gjennom Byggekostnadsprogrammet, har vist at dette ikke først og fremst handler om at læringsmiljøene og bransjen selv mangler kunnskap om hvordan de bygger riktig. I stedet skyldes byggefeil barrierer for samhandling på grunn av mangelfull kommunikasjon mellom arkitekt og ingeniør, sier hun.
"Litt rart"
Tillit mellom faggruppene er også en utfordring:
.png){kind=logo}
– Det skyldes også mangel på tillit og mangel på ansvarliggjøring av det enkelte ledd. NTNU forsker på dette, og vi tror at bedre samhandling mellom aktørene og bedre og mer effektive byggeprosesser kan bidra til færre byggefeil, sier Valen.
Forbrukerrådet opplyser av halvparten av skriftlige klager på bygg handler om byggefeil. Slike feil er temaet for 2/3 av henvendelsene de får om bygg.
Torgeir Øines, fagdirektør for bolig i Forbrukerrådet, mener byggefeil bør inn i undervisningen.
– Hovedtyngden handler om byggefeil. Da blir det litt rart at byggstudentene ikke lærer mer om byggefeil og hvordan de unngår slike feil. Siden det har vært mye fokus på byggefeil de senere årene, ville det ha vært naturlig å fokusere på dette - særlig kjente byggefeil og hvordan man unngår feil på kritiske punkter i et bygg. Bad er ett eksempel, sier Øines.
Les også: Ingeniørstudentene krever praksis
