– Det er nok litt flåsete sagt, men for meg virker det som det er økonomene, ikke ingeniørene, som styrer ting i dag, sier Henrik Carlsen til Teknisk Ukeblad.
Det har gått 41 år siden han satte sine unge føtter innenfor Statoils dører. Han var da den 73. ansatte i rekken.
Han har jobbet under samtlige Statoil-sjefer, sittet i konsernledelsen i selskapet og vært sjef for all virksomhet på norsk sokkel fra 1998 til 2004.
Han er i en eksklusiv klubb av mennesker som har besøkt alle Statoils plattformer på norsk sokkel og var også sentral i utbygginger som Statfjord, Gullfaks, Statpipe, Kårstø, Troll og Snøhvit.
Lite beslutningsvilje
I dag er 66-åringen styreleder i Seabox og Scale Protection, to selskaper som utvikler ny teknologi som kan øke effektiviteten til oljereservoarer. I tillegg er han styremedlem i flere andre selskaper.
Carlsen er fornøyd med Forskningsrådets Demo 2000, et program som tillater selskaper å søke om midler til utvikling av teknologi som kan redusere kostnader, øke effektiviteten og forbedre ytelsen på norsk sokkel.
Han sier problemet ligger i byråkratiet i oljeindustrien, et byråkrati han mener hindrer selskaper i å ta nødvendige beslutninger for anvendelse og uttesting som kan sluttføre teknologiutviklingen.
– Det går mye senere enn før å få selskapene til å ta eierskap. Det er mye mer byråkrati enn det vi hadde tidligere, noe som gjør det vanskelig å få til ting. Det er bygget opp så mange systemer at folkene forsvinner helt. Det er rett og slett ingen som tar beslutninger lenger. I min tid var det kortere vei til beslutningstakerne. Man hadde felteiere som kunne implementere ting hvis de ville, sier han.
Les også: Disse fagene gir jobb i «oljå»
Uenige
Statoil mener imidlertid teknologiinvesteringene deres taler for seg selv.
– Siden 2011 har forskningsbudsjettet økt med rundt én milliard kroner. Vi øker satsingen på å forske frem og utvikle nye teknologier fordi vi tror det er sentralt for å nå våre forretningsmål. Vi står foran noen betydelige teknologiløft de neste årene, og har lansert en ny teknologistrategi med de prioriterte satsingsområdene fremover, sier informasjonssjef Ola Anders Skauby.
Prøver selv
Carlsen har selv opplevd dette på kroppen med Seabox. Selskapet har utviklet en prototype som desinfiserer vann og fjerner partikler slik at vannet kan injiseres i reservoarer for å øke utvinningsgraden.
– Hvis man tar dette med i en feltutbygging fra starten av, vil man spare enormt med utstyr på toppen av plattformen og få en rimeligere og bedre totalløsning. Denne teknologien gjør det også mulig å få til vanninjeksjon på eldre felt der det ville vært teknisk eller økonomisk umulig med tradisjonell teknologi. Pilot-testen har dokumentert at teknologien fungerer, men for at dette skal kunne brukes på felt, er vi nødt til å industrialisere en del ting, sier han.
– Alle selskapene vi møter sier at dette er svært gode greier, men når vi skal få det implementert, er det ingen som klarer å ta beslutningen. Dette gjelder ikke bare oss, det er mange ting som stopper opp på samme måte i dag.
– Hva kan det bety?
.png){kind=logo}
– At man ikke får utviklet gode ideer. Mange gir opp fordi de ikke føler det er verd innsatsen siden man sliter seg ut bare ved å prøve å selge det. Dette kan bety at Norge går glipp av teknologi som kan være viktig for fremtiden, sier Carlsen.
Les også:
Denne bakterien skal gi økt oljeproduksjon
Kan se olje like klart som vann
