Cern ønsker å bruke norske fjell til å lagre og prosessere sine vitenskapelige data fra atomkollisjoner. De er tiltrukket av vår tilgang på grønn kraft og kaldt kjølevann.
I april foreslo Cern å investere mellom en halv og en milliard kroner i den store fjellhallen på Rennesøy mot at Norge spyttet 50 til 75 millioner inn i prosjektet.
Regjeringen svarte ikke engang på henvendelsen.
Gir Norge en ny sjanse
Tross manglende interesse fra norske myndigheter, forsøker Cern nå igjen.
Instituttet mener Norge hittil har fått for lite industriell retur igjen for det årlige bidraget til aktiviteten i Sveits, og har tidligere signalisert at Norge er førstevalget.
– Det er veldig interessant i seg selv at vi kan få en så stor etablering hit til landet, men det er ikke selve investeringens størrelse som er viktig. Det viktige er at dette kan få veldig stor ringvirkninger med effekt på vår egen forskning og for industrielle spin-offs, sier prosjektleder i IKT-Norge, Benedicte Fasmer Waaler.
Lover ingenting
Men heller ikke i denne omgang kan regjeringen love noen velvilje av betydning. Og akkurat som i forrige runde, er det største problemet at saken havner i limboland mellom ulike departementer.
– Vi jobber med denne saken nå og er midt oppi en diskusjon mellom flere statsråder. Forrige gang kom dette som en direkte henvendelse fra Cern, men denne gangen er det et åpent anbud som vi tror det er aktuelt for flere norske aktører å svare på, sier forskningsminister Tora Aasland, som er statsråden Teknisk Ukeblad blir henvist til når vi ber om en kommentar.
Hun fastholder at regjeringen har en nøytral rolle i forhold til de enkelte norske anbydere.
– Det nye datasenteret har ikke noe med forskning å gjøre, så det er nok mest relevant for departementer som driver med innovasjon og næringsliv. Hvordan dette eventuelt kan støttes må vi se på, men det er ikke satt av penger i årets budsjett til slike tiltak, sier Aasland.
Møter konkurranse
Fordi Norge ikke svarer på Cerns første henvendelse, går de i sin nye invitasjon bredere ut – og Finland og Spania har allerede meldt seg begjærlig på i kampen om det prestisjefylte datasenteret.
Finnene har eksempelvis allerede konsolidert sine tungregneressurser i en gammel papirfabrikk, og vil mer enn gjerne huse Cern på finsk jord.
– De signalene vi har fått, er at Cern fortsatt er veldig interessert i Norge og at vi burde stå godt rustet – om politikerne kan bestemme seg. Dette er et veldig godt eksempel på hva vi kan leve av etter oljen, sier Fasmer Waaler.
Hun peker på at dette også vil være en god anledning til å følge Finlands eksempel og konsolidere våre egne store tungregnemiljøer.
– Det er ikke fornuftig at ulike universiteter og institusjoner skal drive hvert sitt tungregnemiljø. Vi kan få mye mer regnekraft for pengene om vi konsoliderer de ulike regnesentrene, sier hun.
– God kraftpolitikk
Driften av de store datasentrene tar en stadig større jafs av det samlede strømforbruket.
I Europa vil man bruke rundt 100 TWh på slik drift om fire år, og rundt halvparten av dette vil gå til kjøling.
Cerns interesse for Norge er delvis begrunnet med at kaldt kjølevann kan redusere energiforbruket kraftig. I tillegg kan kraftforbruket til et slikt senter utløse muligheter for å bygge ut fornybar kraft som ellers kan være problematisk på grunn av nettkapasiteten.
Sammen med NITO og Norsk Industri har Naturvernforbundet sett på elkraftoverskuddet som vil oppstå i Norge, og hvordan vi best kan utnytte det.
Datasentre kommer svært fordelaktig ut.
– En datasentral lik den Cern foreslår er en veldig bra måte å utnytte norsk elkraft på, både overskuddskraft og ny fornybar kart som vi kan bygge ut. Det er mye bedre å eksportere kraften i form av prosesserte data enn å sende den ut av landet som kraft, sier Holger Schlaupitz, fagleder for energi, klima og samferdsel i Naturvernforbundet.
– Historisk mulighet
Benedicte Fasmer Waaler minner om at det var leveransen til nettopp Cern som i sin tid gjorde at Norsk Data fikk sitt gjennombrudd.
Hun betegner det som «nesten skummelt å tenke på» hva norsk IT hadde vært uten Norsk Data.
– Deres virksomhet har gjødslet hele IT-næringen, spesielt etter at de la ned og alt talentet som hadde vokst frem spredte seg over IT-Norge. Kanskje dette kan bli en mulighet i samme størrelsesorden, sier Fasmer Waaler.
