Utgangspunktet for ideen er at Statoils aktivitet på norsk sokkel vil gå ned i årene som kommer.
«Uten fornybare prosjekter på hjemmebane skapes få nye arbeidsplasser», skriver prosjektleder Vegard Laukhammer i CMR i et innspill til Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) som Teknisk Ukeblad har sett.
Det nye selskapet, som har fått navnet GreenStat, skal skape prosjekter knyttet til fornybare verdikjeder.
Les også: Her er verdens største offshore-anlegg for høyspent likestrøm
Skal tjene mer enn Statoil
I første fase er selskapet tenkt som et virkemiddel for utslippsreduksjon. Da skal selskapet eies av Klima- og miljødepartementet.
Etter hvert, «eksempelvis 10 år» skal selskapet overføres til Næringsdepartementet. Kapitalbehovet det første tiåret anslås til 10-20 milliarder kroner. Deretter er målet at selskapet skal gå med overskudd.
Laukhammer mener en tilsvarende selskapsdannelse har blitt gjort før, og viser til at Statoil i 1972 hadde én ansatt, at det tok 10 år før selskapet tjente penger og at de solgte olje for 3 dollar fatet.
«Greenstat AS skal i perioden 2030-2050 ha generert større samlede inntekter til staten enn Statoil», skriver han.
Les også: Foreslår enøk-fradrag på 100.000 kroner i året
– Må tenke visjonært
Han mener vi trenger et statlig selskap for å dra i gang industrialiseringen av fornybarsektoren i Norge.
Statoil og Statkraft er «ikke egnet», ifølge Laukhammer. Han mener de er «økonomisk tunge organisasjoner», at de er «låst i dagens tankesett» og at de ikke har mandat til å håndtere fornybar.
Derfor mener han de bør konsentrere seg om sine kjerneområder, henholdsvis petroleum og vannkraft.
Laukhammer mener også at Norge er i en unik økonomisk posisjon og har råd til å investere, og at landet har en moralsk forpliktelse til å satse på fornybar energi.
Han mener Norge «trenger nye krefter som ikke har noe å tape på å tenke visjonært».
Likevel mener han det er viktig å samhandle med Statoil og Statkraft for å «benytte det gamle til å kick starte det nye».
Les også: Nytt selskap skal sikre vindkraft-utbygging på Fosen
Fornybarhovedstaden Bergen
Det nye energiselskapet bør både drive med vannkraft, havvindkraft, solkraft, vindkraft på land, småkraft, geotermisk energi, bølgekraft, tidevannskraft og avfall. Energibærerne bør være både elektrisitet, hydrogen, biogass, bioetanol og biometanol.
Markedene skal blant annet være både bil, buss, tungtransport, båt, fly, husholdning og industri.
Laukhammer foreslår å motivere befolkningen gjennom i Norge gjennom en folkeaksje for «dyktige, klimabevisste mennesker».
Selskapet bør ifølge Laukhammer legges til Vestlandet. Det vil være «nærhet til ressursene», det finnes en stor maritim sektor og petroleumssektor og sterke kompetansemiljøer.
«Vestlandet ønsker å ta posisjon som fornybar region», heter det, og Laukhammer har også med et punkt som heter «Fornybarhovestaden Bergen?».
Les også: 1,9 TWh vindkraft i Norge i fjor
Elon Musk i styret
Han foreslår først å ansette en gruppe på 5-10 personer som har ekspertkompetanse til å plukke ut de beste fornybare prosjektene. Så skal det ansettes et kompetent og aktivt styre. Det skal videre trekkes på petroleumskompetansen, men man må unngå kostnadsnivået til petroleumsbransjen.
Forslag til folk som kan sitte i kompetansegrunnen er Jens Ultveit-Moe, Arve Johnsen, Göran Persson, Siri Kalvig og Elon Musk.
Laukhammer utdyper forslaget slik overfor Teknisk Ukeblad.
– Det norske folk og politikerne har hatt veldig stor tillit til at Statoil og Statkraft skal dra lasset. Men nå er Statkraft gått tilbake til et mer strategisk fokus på vannkraft. Nå har de gitt uttrykk for at de satser på vindkraft i områder med gode subsidieordninger, og det er ikke i Norge. Statoil forsøker å få bygd en demokraft for flytende havvind i Skottland. Vår oppfatning er at de ikke har fokus på å utnytte de norske fornybarressursene.
Laukhammer mener også at Statoil prioriterer ny fornybar kraft lavere enn selskaper som Dong og Shell. Dessuten har selskapet et høyt kostnadsnivå.
– Hvis man har en ledelse som ikke er motivert til å satse på nye områder og investorer som skal gjøres fornøyd underveis, slik både Statoil og Statkraft har, får man ikke i gang ny satsing, sier han.
Tilbakeviser kritikken
Statkraft ønsker ikke å kommentere kritikken. Det vil derimot pressetalsmann Morten Eek i Statoil. Han er helt uenig i at Statoil er låst i dagens tankesett og har en ledelse som ikke er motivert til å satse på nye områder.
– Motivasjon til å tenke nytt og til å gripe nye muligheter vil jeg heller si har vært et av Statoils distinkte kjennetegn, snarere enn det motsatte. Vi har for eksempel med å utvikle og bruke ny teknologi økt utvinningen fra modne oljefelt og økt verdiskapningen i en skala ingen kunne forestille seg var mulig tidligere. Vi har blitt verdens største offshore-operatør på store havdyp på erfaringer fra norsk sokkel, sier han til Teknisk Ukeblad.
Han minner også om at selskapet var et av de første som gikk inn i det gryende amerikanske skifergassmarkedet for få år siden, før mange forsto betydningen av at et helt nytt energimarked åpnet seg i USA.
– Vi gjør i dag nye erfaringer ved å bruke offshorekompetansen vår innen fornybart, og har bygget en av verdens største offshore vindparker sammen med Statkraft i England. Så påstandene her mener jeg faller på sin egen urimelighet, sier Eek.
Les også: «Vennligst ikke forsøk å skylde på oss. Vennlig hilsen vindkraften»
For lite støtte i Norge
– Tror dere det vil være en god ide å opprette et slik selskap som her skisseres?
– Det er vanskelig å kommentere på en slik ideskisse for oss, så jeg kan bare snakke ut fra vår egen posisjon innen fornybar aktivitet. Vår strategi er å bruke olje- og gasserfaringene i offshore vind-prosjekter nær markeder som trenger mer energi, og hvor rammebetingelsene for å etablere seg er forutsigbare og på plass. Slik det er i dag er dette i internasjonale markeder andre steder enn i Norge.
Statoil har for tiden ett havvindprosjekt i drift i Storbritannia og tre andre prosjekter under modning mot beslutning i tida framover.
– Offshore vind kjennetegnes i dag av at det er svært dyrt og helt avhengig av støtteordninger for å bli realisert. Vi ønsker å lære mer om bransjen og er opptatt av at kostnadene blir redusert vesentlig samtidig som vi bidrar til å utvikle leverandørindustrien. Blant annet modner vi nå fram det flytende vindprosjektet Hywind utenfor Skottland, et prosjekt som kan bli verdens første flytende vindpark. Vi jobber med offshore vind i dag fordi det er en forretningsmulighet hvor vi har klare synergier fra olje- og gassaktiviteten vår, og vi investerer der vi ser lønnsomme prosjekter som passer strategisk godt, sier Eek.
– Positivt med nye ideer
Kommunikasjonssjef Jon Berg i Klima- og miljødepartementet svarer slik på spørsmål om hva departementet synes om ideen.
«Christian Michelsen Research har bedt om et møte for å fortelle mer om denne ideen. Det er alltid positivt at nye ideer legges fram. Dette skaper diskusjon og nytenkning. Politisk ledelse vil derfor gjerne møte Christian Michelsen Research for å høre mer om denne ideen».
På epost kommenterer næringsminister Monica Mæland ideen slik:
«Det er vanskelig for meg å gi en konkret vurdering av Greenstat-prosjektet nå. Konseptet trenger å utvikles videre. I første omgang er det nok initiativtakerne som må vurdere muligheten for å støtte videreutvikling av konseptet».
Det er tidligere lansert forslag om å opprette Statvind og Statkabel, uten at de har ført fram.
Les også:
Dette er de rådende verdensrekordene i fornybar energi
Trådløse sensorer skal erstatte manuelt tilsyn med vindmøller
Nytt vannkraftsenter skal lokke ungdom vekk fra oljebransjen
