Norge tar virkelig oppgaven om klimaendring på alvor, mener den profilerte lorden.
Han er den andre utenlandske miljøprofil som skryter av Norge. Mandag var det den amerikanske miljørådgiveren for president Bush, James Connaughton, som skrøt av norsk CO2-arbeid.
Tirsdag vanket det britisk lovprising.
En å følge etter
– Den norske regjeringen gjør en utmerket jobb, og er et eksempel til etterfølgelse for resten av Europa, sier Ernest Ronald Oxburgh, Lord i det britiske Overhuset og pensjonert rektor ved prestisjetunge Imperial College of London.
Oxburgh er også tidligere styreleder i den britiske delen av Shell og teknologirådgiver for den britiske regjeringen.
Lord Oxburgh sikter til satsingen på utvikling av teknologi for storskala CO 2-fangst og deponering ved Mongstad og Kårstø. Han utpeker CO 2-håndtering som en avgjørende teknologi internasjonalt i de rundt femti årene fram til olje og gassreservene tar slutt.
Den neste oljenæring
– Kina slipper i dag ut halvparten av klimagassutslippene som i-land slipper ut til sammen. I 2015 vil de kinesiske utslippene overstige i-landenes totale utslipp. Dersom CO 2-utslippene fanges og deponeres, vil utslippene reduseres til under år 2000-nivå. Det forteller hvor viktig denne teknologien vil bli. CO 2-håndtering er den neste oljenæringen, sa Oxburgh i går ettermiddag.
Lorden fikk innlede olje- og energiminister Åslaug Hagas første forum for CO 2-håndtering. Hit var miljøorganisasjoner, næringslivet, forskere og den politiske opposisjonen invitert.
Ideen om forumet slapp Haga før jul, etter at det ble kjent at regjeringen vil vil fange CO 2 fra testsenteret ved Mongstad – og slippe den ut i luften – fra 2010 og fram til et fullskala anlegg skal være i drift fra 2014. I hvert av årene vil 100 000 tonn CO 2 slippes ut.
Rev seg i håret
Målet for forumet er å danne en felles forståelsesplattform, og "skape forståelse for at teknologiutvikling er vanskelig." Som Haga selv sa det:
– Før jul reiv jeg meg i håret over hvor lite kunnskap folk hadde om prosjektene.
Forvaltningsorganet Gassnova, som skal arbeide for miljøvennlig og kostnadseffektiv gassteknologi, det statseide selskapet Gassco, som arbeider med transport av gass, og StatoilHydro, var blant selskapene som redegjorde for hvor langt de er kommet i arbeidet med CO 2-håndtering.
Ingen gratislunsj
Regjeringen bruker i år rundt en milliard kroner på prosjektet, men totalsummen for den såkalte månelandingen – CO 2-fangst og deponering fra gasskraftverket på Kårstø og kraftvarmeverket på Mongstad, vil koste svært mye. Kårstø har en prislapp på 10 milliarder, mens Mongstad trolig vil koste enda mer å realisere.
– Det er i hovedsak fangstspørsmålet som er underkastet omfattende teknologiutvikling, sa administrerende direktør Bjørn-Erik Haugan i Gassnova, og kommenterte spørsmålet om kostnader slik: – Dette blir ikke noen gratislunsj i overskuelig framtid.
Haga benyttet anledningen til å presisere hva regjeringen nøyaktig mener med "månelanding".
– Eneste håp
– Månelandingsprosjektet er ikke å rense og fange CO 2-utslippene ved Mongstad og Kårstø. Månelandingsprosjektet er å bidra til å utvikle teknologi for CO 2-håndtering som kan masseproduseres. Når vi kan bruke denne teknologien på kullkraftverk i Kina, da har vi landet på månen, sa Haga, og la til at ingenting er bedre enn om andre kommer i mål med teknologien før Norge. Det vil gavne klimaet.
Men selv om Haga åpenbart lyktes i å kaste internasjonal glans over det første CO 2-forumet, var det med blandede følelser innleder Lord Oxburgh snakket CO 2-håndteringens sak.
– Hvis jeg skulle handlet med hjertet, ville jeg helst kastet ideen om CO 2-håndtering over bord og heller satset på mer fornybar energi. Men jeg vet at det ikke er nok. Overgangen til lavutslippsamfunnet vil ta minst femti år. I mellomtiden er CO 2-håndtering vårt eneste håp, sa Lord Oxburgh.
