Sementprodusenter får tildelt flere kvoter enn de har utslipp fordi de har allerede gjort en jobb for å få ned utslippene.
- Vi ønsker å belønne disse bedriftene, sa finansminister Kristin Halvorsen da regjeringens forslag til kvotehandelssystem 2008–2012 ble presentert.
Eksempel
Finansministeren trakk spesielt frem Norcem:
– Hvis vi ikke hadde tatt hensyn til sementprodusentene, kunne det fått en dramatisk virkning for blant annet Norcem. Miljøpolitikken må ikke få skylden for at vi mister mange hundre arbeidsplasser.
Har vært bekymret
Dette gleder fabrikkdirektør for Norcem Brevik, Kjell Skjeggerud. Tidligere har SV tatt til orde for at norsk industri skal betale mer for CO 2-kvotene enn sine europeiske konkurrenter, og det har skapt engstelse.
– Vi har vært bekymret for regjeringens forslag. Nå ser det ut som om vi får gjennomslag for hovedtrekkene i våre ønsker. Vi får også gjennomslag for tidligere tiltak, sier fabrikkdirektøren, som understreker at dette fremdeles kun er et forslag fra regjeringen.
Subsidier?
Adm. direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen frykter derimot at EU ikke vil godkjenne regjeringens forslag for sementprodusentene:
– Sementprodusentene får tildelt over hundre prosent av kvotene. Det kan av EU bli oppfattet som statsstøtte, men det gjenstår å se.
Gylne tider, men...
Selv om det er gylne tider i byggenæringen og etterspørselen etter sement for tiden nærmest er umettelig, tviler Skjeggerud på at Norcem på sikt ville ha overlevd med en norsk særavgift.
– Det ville blitt uholdbart. Sement er altfor billig. Vi har for liten inntjening per tonn CO 2 vi produserer og ville tapt kampen om kvoter mot enhver annen industri.
Utestengt?
Norcem har allerede merket at Norge står utenfor EUs kvoteregime i prøveperioden 2005–2008, og at Norge i stedet har valgt en egen ordning.
– Siden vi har gjennomført flere tiltak, har vi kvoter til overs. De kunne vi ha solgt på det europeiske markedet, hvis vi ikke hadde stått utenfor. Det norske miljøet er for lite til at det fungerer. Vi er derfor glade for at regjeringen nå går inn for at vi skal tilsluttes EUs kvotehandelsystem.
Brenner restavfall
I mange år har sementprodusenten jobbet for å få ned klimagassutslippene. Fabrikken ligger fortsatt på utslippstoppen i Grenland, men en målrettet innsats gir resultater. I Brevik har CO 2-utslippene blitt kuttet med 15 prosent de siste fem årene.
– I stedet for 110 000 tonn kull, klarer vi oss nå med 55 000 tonn. Store deler av den alternative energien som vi bruker kommer fra restavfall som trevirke, papir og biobaserte produkter. Det regnes som fornybar energi, sier Skjeggerud.
Kan kutte mer
I 2005 utgjorde alternative energikilder 51 prosent av Norcems totale energiforbruk. Nielsen mener at det fortsatt er mulig å øke bruken av alternative energikilder i produksjonen. Problemet er at hele 60 prosent av CO 2-utslippene kommer fra råmaterialet kalkstein.
– Vi driver CO 2 ut fra steinen. Forbrenningsprosessen utgjør kun 40 prosent av våre totale CO 2-utslipp, sier Nielsen. Det er det ennå vanskelig å gjøre noe med.
Rent og pent
Norcem har tre forskjellige mottaksanlegg for alternativt brensel basert på avfall. Ett for foredlet avfallsbrensel fra husholdningsavfall (FAB), ett for beinmel og et for spesialavfall. Og lastebilene kommer kontinuerlig:
– Her leveres 110 000 tonn avfall hvert år, forteller Skjeggerud.
Det er det derimot ikke enkelt å se. Utenfor portene er det gullende rent.
– Det skal ikke se ut som et avfallsanlegg. Vi ligger tross alt i Brevik sentrum. Jeg mener at Norcem er Norges beste miljøprosjekt i praksis. Vi forbrenner årlig FAB fra 400.000 menneskers søppel. Vi har heller ikke askeproblemer, for den går rett inn i sementproduksjonen og ender til slutt i en stabil betongkonstruksjon.
x
Har halvert No -utslippene
– Virkningsgraden er 100 prosent og mange av avgassene absorberes i produktet. Vi har også et svært godt renseanlegg, forsikrer prosess- og miljøsjef ved Norcem, Knut Erik Nielsen. Biobrensel har også vært positivt for NO x-utslippene.
– De er halvert på fem til seks år.
– Selv om vi slutter å produsere sement i Norge, vil ikke Ola Dunk slutte å bruke sement. Den vil bli produsert et annet sted, noe som nødvendigvis ikke er et godt miljøtiltak, mener fabrikkdirektør Skjeggerud, som er derfor er glad for at regjeringen ikke vil pålegge fabrikken en særnorsk avgift.
