Reservoaret på Snøhvit har mindre kapasitet til å ta imot CO2 enn Statoil trodde.
Etter det Teknisk Ukeblad erfarer har selskapet fremdeles ikke oversikt over problemet, men reservoarekspertene jobber intenst med å finne hva som bremser slukeevnen i reservoaret.
– Trykket i reservoaret øker mer enn vi forutså når vi injiserer CO2, sier pressetalsmann i Statoil, Gisle Johanson.
Les om problemene her: CO2-problemer på Snøhvit
Tette formasjoner
Statoil har funnet ut at Snøhvit- reservoaret er inhomogent. Det vil si at det er forskjell på gjennomstrømningsevnen i ulike deler av reservoaret. Dermed strømmer ikke CO2 ut som forventet, og trykket øker.
– Det kan være at tette forkastninger i reservoaret stenger for den injiserte CO2-en. Det er ikke enkelt å oppdage forkastninger som kan være tette før man har prøvd å injisere CO2, sier Erik Lindeberg, sjefsforsker i SINTEF Petroleumsforskning.
Han legger til at Tubåen-formasjonen under Snøhvit-feltet ligger dypt, noe som øker sannsynligheten for at forkastninger og sprekksoner har tettet seg.
Må ned i brønnen
Statoil har allerede satt i gang prosjekter for å løse problemene på Snøhvit.
– Vi planlegger å benytte brønnintervensjonsteknologi for å sprekke opp formasjonen. Vi tror det vil være tilstrekkelig for å løse problemet, men det kan også bli nødvendig med en ny brønn, sier Johanson. Statoil planlegger å bruke brønnintervensjonsfartøyet Island Wellserver på Snøhvit i sommer.
Lindeberg tviler på at det vil være tilstrekkelig.
– Jeg har vanskeligheter med å tro at de kommer utenom en eller flere nye brønner. Operasjonen i sommer kan kanskje være til nytte for å få bedre kunnskap om reservoaret, men jeg hadde blitt overrasket dersom det løste problemet.
To mulige løsninger
Dersom Statoil blir nødt til å bore en ny brønn, vil det koste flere hundre millioner kroner.
Lindeberg forteller at det er to ulike løsninger som kan være aktuelle.
– Det ene er å bore en ny injeksjonsbrønn i den sentrale del av Tubåen for å øke det tilgjengelige volum. Det vil hjelpe dersom det er forkastninger som avgrenser formasjonen. Dagens injeksjonsbrønn ligger godt ute på flanken av formasjonen.
– Den andre muligheten er å bore en vannproduksjonsbrønn som kan avlaste trykket. Det vil være viktig å plassere denne brønnen slik at det er gjennomstrømning til det området hvor CO2-en injiseres, men likevel slik at unngår tidlig CO2-gjennombrudd. På lengre sikt er det mulig en må kombinere begge disse tiltakene. Med flere brønner får en dessuten større fleksibilitet. Skulle for eksempel vannprodusenten være feil plassert, vil den kunne konverteres til en injeksjonsbrønn i stedet.
Fageksperter Teknisk Ukeblad har snakket med, mener CO2-injeksjon på Snøhvit er mer utfordrende enn på Sleipner fordi reservoaret ligger mye dypere.
