Reservoaret på Snøhvit har mindre kapasitet til å ta imot CO2 enn Statoil trodde.
– Det vi har sett, er at trykket i reservoaret øker mer enn forutsatt når CO2 blir injisert. Dette gjør at lagringskapasiteten blir mindre enn vi trodde, sier pressetalsmann i Statoil, Gisle Johanson.
Ny brønn mulig
Nå jobber selskapet på spreng med å finne løsninger for å få mer CO2 ned i reservoaret.
– Vi planlegger å benytte brønnintervensjonsteknologi for å sprekke opp formasjonen. Og vi tror det vil være tilstrekkelig for å løse problemet. Et annet alternativ er å bore en ny brønn, sier Johanson til Teknisk Ukeblad. Han understreker at det ikke er noen fare for lekkasjer fra reservoaret.
Mye CO2
Naturgassen som går fra Snøhvit til Melkøya utenfor Hammerfest inneholder fem til åtte prosent CO2.
På landanlegget Melkøya blir CO2 skilt ut fra naturgassen, og sendt i rør tilbake til en formasjon i utkanten av Snøhvit-reservoaret. Der lagres CO2 2600 meter under havbunnen. Ved full drift på Snøhvit skal 700.000 tonn CO2 bli lagret i året. Co2-reinjeksjonen startet i april 2008.
I sandstein
CO2-en injiseres i en sandsteinformasjon som heter Tubåen. En skiferkappe som ligger over formasjonen forsegler reservoaret, og sørger for at CO2-en holder seg nede i undergrunnen, uten å lekke opp til overflaten.
Prosessen ved å skille ut CO2 fra naturgass på Melkøya skjer ved at kjemikaliet amin og naturgass føres sammen i en tank ved høyt trykk og moderat temperatur. Aminet binder seg til CO2 og separeres ut i bunnen av tanken. Deretter føres dette over i en ny tank hvor trykket er mindre og temperaturen høyere. CO2 vil da bli separert og ført videre fra tanken til CO2-injeksjonssystemet.
