Gassnova kan bevilge 150 millioner kroner i året for å støtte utvikling av miljøvennlig gassteknologi.
– Vi ønsker å støtte utviklingen av flere teknologier. Det er lenger frem enn mange tror før utslippsfrie gasskraftverk er en realitet, sier direktør Bjørn-Erik Haugan.
Utviklingen av renseteknologi og gasskraftverk uten utslipp av klimagasser er i den spede begynnelsen. Det finnes teknologier i laboratorier og på papiret, men som ikke er utprøvd eller er testet i store industrielle anvendelser.
– Norsk industri har store muligheter til å bygge kompetanse og produkter innen fangst og håndtering av CO 2, men dette vil ta tid, sier direktør Bjørn Erik Haugan. Gassnova kan tildele 150 millioner kroner årlig til å utvikle teknologier for utslippsfrie gasskraftverk samt håndtere CO 2 og etablere en verdikjede.
– Erfaringer fra andre forskningsprosjekter viser at ved en krone gitt av staten, kommer næringslivet med to. Slik sett kan Norge regne med å bruke rundt 450 millioner kroner i året for å nå regjeringens mål om et ustlippsfritt gasskraftverk i 2012, sier Haugan.
Risiko-kapital
Det var Bondevik II-regjeringen som etablerte et forskningsfond på 2 milliarder kroner, hvor avkastningen av dette skal gå til å utvikle miljøvennlig gassteknologi. I tillegg kommer rundt 50 millioner fra Norges forskningsråds CLIMIT-program.
– De pengene vi har til rådighet skal brukes til utvikling av ny teknologi. Vi har risikovillig kapital som skal brukes til å utvikle gode kunnskaper og produkter for å oppnå miljømessige forbedringer. Her vil noen lykkes med sine ideer, andre vil mislykkes, men det må vi være forberedt på, understreker Haugan.
De som ønsker å søke midler fra Gassnova til sine prosjekter, blir gransket av Gassnovas eksperter. De har lang industriell erfaring og kan skille gode ideer fra dårlige. – Den største forutsetningen for å få midler er at prosjektet inneholder et engasjement fra industrielle aktører.
![HP Norge](https://images.gfx.no/80x/2757/2757793/hp%2520logo.png)
![](https://images.gfx.no/cx0,cy1244,cw8192,ch2731,2000x/2848/2848258/hp_day4_roz_ambiente_maja_0384_shot_086%2520(1).jpg)
To prosjekter hittil
Hittil har Gassnova gitt støtte til to større prosjekter, Aker Kværners Just Cath og Sargas (Siemens, Alstom) prosjekt for Hammerfest energi. Aker Kværner skal forbedre aminrenseteknikken som i dag er i bruk for å rense CO 2 fra brønnstrømmer, mens Sargas har fått penger for å verifisere at teknologien de har utviklet, virker.
– Begge er viktige teknologier med store muligheter. Just Catch som er rensing etter forbrenning, vil ha særdeles stor betydning for å rense avgassene fra kullfyrte kraftverk, i tillegg til gasskraftverk. Det er viktig å utvikle en teknologi som kan ha et potensial utenfor Norge, slik at vi kan bygge opp en hel industri knyttet til renseanlegg for kraftverk og annen industri, understeker Gassnova-sjefen.
Tidkrevende
Han legger til at det tar lang tid å utvikle en teknologi som skal anvendes industrielt. – Å løfte en teknologi fra laboratoriet over til komplette anlegg som kan selges med drift og produksjonsgarantier, er krevende. Vi er heldige som har mulighet for å teste ustyr og teknologi på Statoils K-lab på Kårstø. Der er både gass og avgasser tilgjengelig.
![Innovasjon Norge](https://images.gfx.no/80x/2828/2828923/df17d6fe-c2a4-45b1-ada6-7cd31fc3c531.png)
![Derfor har norske bedrifter et unikt forsprang i India nå](https://images.gfx.no/1000x333/2846/2846314/image.png)
– Det viktigste er likevel å bruke det første anlegget som kommer i drift til å eksperimentere, optimalisere og viderutvikle teknologien i full skala. Først etter at det er gjort, er det mulig å sette i gang med å bygge anlegg nummer to og tre.
Håper på en industriell base i Norge
Haugan er opptatt av at renseteknologi og rene gasskravfterk kan bli en ny, stor norsk industrivirksomhet. – Vi ligger ti år foran EU på dette feltet. Derfor kan det bli svært stor interesse for denne virksomheten fra utlandet i fremtiden.
– Vi vet at andre også ser på dette, som BP i Miller-prosjektet med sitt hydrogenkarftverk og CO 2-injeksjon i oljereservoaret. Flott, men fortsatt vet vi for lite om hva det vil si å bruke CO 2 som drivgass for økt oljeutvinning, Jeg håper politikere og opinionen forstår at det er et langt lerret å bleke før vi kommer i mål i første fase, presiserer Haugan.