I oktober i fjor ble selskapet tildelt oppdraget med å gjennomføre en rettsteknisk gransking av utblåsningsventilen (BOP) som skulle forhindret en utblåsning fra ulykkesbrønnen. Rapporten fra granskingen har vært sentral i flere av de mange og omfattende rettshøringene som har vært i etterkant av Deepwater Horizon-ulykken.
Det Norske Veritas (DNV) har vært pålagt munnkurv av amerikanske myndigheter, og oppdraget har vært gjennomført på et strengt bevoktet område i NASAs Michoud-anlegg i New Orleans.
Nå kan selskapet endelig snakke om betydningen av granskingsoppdraget, og veien videre fra funnene som er gjort.
Involvert på flere plan
– Det er helt klart en spennende jobb å få, og vi ble raskt kontaktet av BP, da de hadde store problemer med å håndtere situasjonen med brønnen som slapp ut store mengder olje, sier Knut Ørbeck-Nilssen, DNV-direktør for Norge, Finland og Russland.
En enorm mengde fartøy og fire føderale stater var involvert i oppryddingsarbeidet etter det største oljeutslippet i USA noensinne.
– Mange ulike løsninger ble foreslått for å stoppe brønnen, og vi var engasjert i å vurdere disse. Dette medvirket til at vi fikk vi muligheten til å by på kontrakten for BOP-undersøkelsen, sier Ørbeck-Nilssen.
DNV fikk jobben, mot at de skulle bruke amerikansk arbeidskraft i arbeidet.
Les også: – Det gjelder å ha de rette folkene
Som CSI
– Våre anerkjente eksperter innen materialteknologi og korrosjon fra Ohio og Houston-kontoret ble satt på oppgaven. Skadeundersøkelser er fascinerende jobbing. For å si det populistisk, så er det samme arbeid som man ser i CSI. Man må hente opp utstyr og deler fra havbunnen, og dette må hentes opp på en forsvarlig måte siden det er rettstekniske bevis. Deretter ble det fraktet til et topphemmelig område for undersøkelse, sier Ørbeck-Nilssen.
DNV gransket utstyret fra november 2010 til mars 2011. Oppgaven var å finne ut hvordan BOP-systemet oppførte seg under hendelsen, og hvilke feilmekanismer som oppsto.
– Vi måtte sette alle elementene sammen som et puslespill, betrakte skadene på overflaten og benytte ulike teknologier, som 3D laserskanning. For eksempel var borestrengen brukket i ulike deler, og vi måtte prøve å sette sammen bitene for å vurdere hvordan forholdene hadde vært under utblåsningen, sier Ørbeck-Nilssen.
Flere elementer fungerte ikke som de skulle da hendelsen oppsto i Macondo-brønnen. Opprinnelig skulle borestrengen ha vært kuttet tvert av. Men borestrengen kom ut av stilling, og knivene klarte ikke å kutte røret og forsegle brønnen.
Les også: Det norske nøkkelvitnet
Nye krav
– Årsaken var et rørledd i borestrengen som ble holdt fast i øvre del av BOP. Dette førte til at når trykket bygde seg opp inni borestrengen som følge av den kraftige væskestrømmen, ble borestrengen bøyd, nærmest som en skistav som bøyes. Det førte igjen til at borestrengen la seg til siden i hulrommet i BOP. Da kuttefunksjonen i BOP, kalt shear ram, skulle kutte strengen, ble borestrengen kun delvis kuttet og ikke lukket. Dermed fortsatte hydrokarbonene å strømme gjennom, forklarer Ørbeck-Nilssen.
En del av granskingsarbeidet er også å gi anbefalinger til industrien, ut i fra funnene som er gjort.
– En bør ha i tankene at en slik utbuling av borestrengen kan skje, og ha reflektert rundt hvordan man skal kunne håndtere det. I tillegg bør man se på prosedyrene for nedstengning av brønnen, back-up systemer som enklere kan gi en statusoversikt og aktiveres. Også ettersyn av BOP er viktig, noe som har vært opp til den enkelte operatør å gjennomføre. Vi ser med glede at industrien nå setter i gang tiltak for å ta dette videre, sier Ørbeck-Nilssen.
Han viser til at ulykker historisk sett fører til endringer og nye krav. Kielland-ulykken snudde opp ned på regelverk og krav, Exxon Valdez-ulykken førte til krav om doble skrog på tankskip. Macondo vil også sette endringer på dagsorden, og arbeidet med forbedringer fortsetter.
Les også: Norske regler mer effektive enn amerikanske
Relevans til nordområdene
– Det fører til strengere sikkerhets- og miljøfokus, og myndighetenes tilnærming vil ha en risikotilnærming i bunn. Dette får en sterk relevans desto lenger nord man kommer, og desto mer komplisert boreoperasjonene blir, sier Ørbeck-Nilssen.
Spesielt når man skal inn i arktiske farvann mener DNV-direktøren at risikotilnærming bør ligge i bunn av alt man gjør.
– Når man tar beslutninger for veien videre, må man jobbe med fakta og bruke fornuft. For eksempel i debatten rundt Lofoten og Vesterålen kan det være vanskelig å forstå vår argumentasjon om at oljeaktivitet i området reduserer risikoen for miljøet. I dag er den største risikoen oljeutslipp fra skipstrafikk, mens oljeindustrien vil bringe med seg forsterket beredskap og krav til oljevern, som minsker risikoen for negativ miljøpåvirkning, sier Ørebeck-Nilssen.
Aker Solutions-ansatte: Aker Solutions-ansatte: Slik stoppet vi Macondo-brønnen
Les også:
