Den 12. februar i år gravde en entreprenør over en fjernvarmeledning i Akersgata i Oslo. Ut av det tilsynelatende beskjedne hullet fosset flere tusen kubikkmeter vann.
Rundt 30.000 boenheter i Oslo, i tillegg til barnehager, helseinstitusjoner og viktige samfunnsinstitusjoner mistet varmen i opptil to døgn.
Hovedårsaken til at graveskaden fikk så store konsekvenser er at Oslos fjernvarmenett bare er delt inn i åtte seksjoner.
Det betyr at Hafslund Varme ikke hadde mulighet til å stenge av fjernvarmenettet rundt selve graveskaden for å redusere vanntapet, og dermed redusere antall personer som mistet varmeforsyningen.
Sentrumsnettet strekker seg over hele Oslo sentrum, opp til Skøyen og Sogn studentby i vest og opp forbi Helsfyr og Økern i øst, og rommer hele 25.700 kubikkmeter vann.
Les også: – Hull i hodet med direkteoppvarmet vann i Norge
Skal fjernstyres
Lav påfyllingskapasitet og flere følgeskader som følge av høyt trykk førte til at det tok hele 48 timer før fjernvarmekapasiteten i Oslo var som den skulle 14. februar.
Nå skal Hafslund Varme dele Oslos fjernvarmenett inn i mindre seksjoner ved hjelp av fjernstyrte stengeventiler. Det skal kunne redusere omfanget av graveskader og andre uønskede hendelser i fjernvarmenettet i framtiden.
– Vi er nå i ferd med å seksjonere inn nettet der skaden skjedde. Innen kommende fyllingssesong skal vi kunne seksjonere ut vesentlig mer enn vi kunne i vinter. Vi hadde allerede et prosjekt på gang da skaden skjedde, men nå skyter prosjektet fart for å få gjort jobben der vi har høyest kundetetthet, sier direktør for produksjon og drift i Hafslund Varme, Jan Morten Trønnes, til Teknisk Ukeblad.
Det betyr at påfyllingen av vann i fjernvarmenettet vil gå raskere, dersom det skjer en hendelse i Oslo sentrum førstkommende vinter.
Les også: Vil dekke veiene med «smarte» solcellepaneler
Kunne begrenset skaden
Dersom fjernvarmenettet under Oslo hadde vært ferdig seksjonert da graveskaden inntraff 12. februar, ville langt færre fjernvarmekunder mistet varmen.
– Hadde vi hatt en seksjon på 2000 kubikkmeter, ville vi for det første kunne stengt av skadeseksjonen raskere. For det andre ville det vært mindre vann å fylle på igjen etter at vi hadde reparert skaden, sier direktør for varmeplan i Hafslund Varme, Øyvind Nilsen.
Fjernvarmenettet består av tur- og retur-ledninger, og de fjernstyrte stengeventilene må installeres i begge rørene i hver kum. Ifølge Trønnes er det tidkrevende arbeid å gjennomføre selve seksjoneringen.
Les også: Professorens batteri kan bli like stort som en enebolig
.png){kind=logo}
Ferdig tidligst vinteren 2015
– Vi har i dag manuelle kummer og mange manuelle ventiler. Skal vi stenge ned seksjoner i dag, må vi ha folk fysisk ned i kummene og stenge dem manuelt. Her blir det satt på motorer, såkalte aktuatorer, som kan kjøre ventilene. Vi legger opp strøm og styring for ventilene, slik at vi kan stenge ned seksjonene fra kontrollsentralen, sier Trønnes.
Selv om påliteligheten til Oslos fjernvarmenett skal bli bedre kommende vinter, vil ikke hele Oslos fjernvarmenett være ferdig seksjonert før tidligst vinteren 2015/2016.
I denne omgang monterer Hafslund fire ventilpar i fire kummer for å dele inn nettet i Oslo sentrum i ytterligere seksjoner. Totalt skal rundt 20 kummer med 40 ventiler oppgraderes.
I tillegg til seksjoneringen er Hafslund i ferd med å gjennomføre en rekke andre tiltak i kjølvannet av hendelsen.
Blant disse er uttesting av ny metode for å avdekke eventuelle svakheter på rør i fjernvarmekulverter som ikke kan inspiseres fysisk. Inspeksjonene av rør i fjernvarmekulvertene skal også økes til to ganger i året.
Les også: Billig strøm betyr færre varmepumper
For treg etterfylling
I tillegg til seksjonering er det imidlertid vesentlig å øke påfyllingskapasiteten til hele fjernvarmesystemet for å redusere varigheten av framtidig fjernvarmesvikt.
En årsak til at etterfyllingen av nytt vann inn i fjernvarmesystemet tok lang tid etter havariet var at Hafslund ikke hadde nok vannpåfyllingskapasitet.
– I en normalsituasjon kan vi i dag fylle 130 m3 per time fra fem ulike varmesentraler. Vi takler mindre lekkasjer, men ikke slike som denne. Vi kartlegger nå hvordan vi kan få til en permanent økning av påfyllingskapasiteten, sier Trønnes.
Hafslund jobber nå med Vann- og avløpsetaten for å finne ut hvordan de raskest mulig kan fylle drikkevann fra bynettet inn i fjernvarmenettet ved krisesituasjoner.
Les også:
Skal lagre store mengder energi i betong
Nå måler Lyse installatørene med stoppeklokke
Tyske forskere: Batterier til solcellestrøm kan være livsfarlige
