Investeringene i olje- og gassvirksomheten skyter i været, og neste år settes nye rekorder igjen med 172 milliarder kroner, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
1400 milliarder
Studier utført av Rystad Energy på vegne av tyske Wintershall, spår 300 milliarder kroner årlig i servicemarkedet innen olje og gass.
Teknisk Ukeblad har sikre tall på oljeinvesteringene i stortingsperioden fra 2002 til og med 2013 som viser drøyt 1400 milliarder kroner i nominelle beløp investert. Driftsutgiftene kommer i tillegg.
Investeringsanslagene mottas med jubel fra industri og myndigheter. Samtidig mener myndighetene at veiinvesteringer, som har langt mindre investeringer enn oljeinvesteringene, vil være inflasjonsdrivende.
Forrige uke skrev Teknisk Ukeblad om Her ligger norske oljemilliarder .
Ifølge tidligere konsernøkonom i DnB, Nils Terje Furunes, kan Norge bruke 20 milliarder kroner ekstra utenom statsbudsjettet årlig i flere år fremover på veier, – Høyere avkastning i Norge .
Bakgrunn: Her ligger norske oljemilliarder
Infrastruktur gir ikke press
Forsker ved SSB, Ådne Cappelen, mener investeringer i infrastruktur har samme effekt, enten det dreier seg om oljeutvinning eller veiinvesteringer.
– Ulike prosjekter kan ha forskjellig effekt på norsk økonomi, men effekten av investeringer i infrastruktur har prinsipielt sett samme effekt på presset i økonomien, sier Cappelen til Teknisk Ukeblad.
– Regjeringen krever fire og en halv prosent avkastning på veiprosjekter i Norge. I Sverige er kravet tre prosent. Derfor kunne Svinesundsbroen være lønnsom på svensk side, men ikke i Norge. Til sammenligning er avkastningsmålet for Oljefondet fire prosent. Regjeringen synes å mene at det er mindre risikofylt å kjøpe utenlandske verdipapirer enn å bygge ut infrastruktur i Norge, selv om fondet for tiden taper penger, sier Noreng.
Les også: – Bruker lånte penger på veibygging
Les også: – Høyhastighetstog like bærekraftig som Aldous-funnet
– Bruk Europas ledighet
Han mener Norge burde organisere vei- og jernbaneprosjekter som særskilte enheter, med full finansiering, og internasjonal anbudskonkurranse.
– På den måten kunne Norge dra nytte av den høye ledigheten i Europa, og samtidig bidra til sysselsettingen, sier Noreng.
Noreng får støtte fra professor ved Norges Handelshøyskole, Kåre P. Hagen.
– Hvorfor det ikke snakkes om at oljeinvesteringene gir press i økonomien, får du spørre regjeringen om, sier Hagen til Teknisk Ukeblad.
Han mener at ved å importere utenlandsk arbeidskraft til bygging av infrastruktur, vil dette ikke gi direkte press i økonomien.
Forvaltning av oljepengene: – Høyere avkastning i Norge
– Kan investere mer
– Store prosjekter vil i seg selv påvirke økonomien avhengig av hvilken konjunktursituasjon man har. Dersom finanskrisen varer og skaper problemer for norsk økonomi, vil det blant annet være et argument for å investere mer penger på infrastruktur i Norge, sier Hagen.
Seniorøkonom i First Securities, Harald Magnus Andreassen, påpeker at problemstillingen koker ned til handlingsregelen.
– Handlingsregelen, som dette egentlig dreier seg om, er en langsiktig budsjettregel for innfasing og bruk av oljepenger over lang tid. Den har ingen ting med inflasjon eller press i økonomien å gjøre. Men vi kan bruke mer eller mindre enn hva handlingsregelen tilsier avhengig av konjunktursituasjonen. Jeg tror på lavere realavkastning enn de fire prosentene handlingsregelen har som krav i tiden som kommer, sier Andreassen til Teknisk Ukeblad.
Kan ta oss råd
Han hevder dette vil gi to effekter.
– Det betyr at vi skal bruke mindre oljepenger fordi vi blir mindre rike enn vi trodde vi skulle bli, og det betyr at vi skal stille lavere avkastningskrav også i Norge. Dermed kan vi ta oss råd til å investere mer på infrastruktur, men mindre på andre ting i samfunnet, sier Andreassen.
TU mener: Ikke risiker oljefondet!
