Truls Berg har i dag lansert boken "Halvveis til fremtiden" sammen med Adjidi Bakas, en av Europas mest kjente fremtidsforskere.
En av påstandene de kommer med i boken er at de fleste statistikker tar feil.
– Dagens målinger om innovasjon tar like mye feil som da Statens televerk for mange år siden spådde at den vanligste norske jobben vil være en sentralborddame, sier generalsekretær i Innovation Forum Truls Berg.
Feilmåling
Berg forklarer at vi i Norge er mer innovative enn statistikkene viser. Det kan være fordi man måler og analyserer utviklingen som lineær, og glemmer å ta i betraktning de store teknologiske skiftene som skjer underveis.
En annen grunn er at systemene for å måle innovasjon i arbeidslivet mer er laget for industrisamfunnet enn for dagens samfunn.
– De bedriftene som har en egen avdeling for forskning og utvikling kommer godt ut på målingene fordi det er godt synlig på statistikken. Men hva med dem som driver innovasjon innad i bedriftene uten en egen avdeling? Det er vanskelig å måle innovasjonsverdien når man ikke tar i betraktning innsatsen som gjøres av alle ansatte, sier Berg til Teknisk Ukeblad.
Les også: Slik står det til med norsk forskning
Lei av amerikanske eksempler
Berg har sett seg lei på at man kun bruker eksempler fra USAs største selskaper når man snakker om innovasjon.
– Vi har sett oss lei at når man snakker om innovasjon nevner man Apple eller Google eller Facebook. Vi vil ikke ha det, det er enten produkter som ville aldri fungert i Norge, eller det er noe som er allerede gjort. Vi har mange gode rollemodeller i Norge, alt fra Telenor og Statoil til også mindre kjente selskaper som ikke har jobbet så mye med profilering internasjonalt.
Berg også påpeker at det finnes gode eksempler og tall fra Norge når det gjelder arbeidslivet.
For eksempel har Norge verdens høyeste andel av kvinner i næringslivet.
– Vi ligger på 73 prosent, men for eksempel land som Jordan ligger på 10-11 prosent. Gjett om vi henter ut store fordeler av den høye deltagelsen av kvinner i næringslivet, sa Berg under sitt foredrag på Innovasjonsdagen i Oslo.
Les også: Slik jobber de for å lykkes i Silicon Valley
Spådommer om fremtiden
I sin bok påpeker Berg at Norge kommer til å ta en spesiell rolle i årene fremover.
– Norske virksomheter ligger i front innen viktige områder som grønn energi, miljø, mat, helse og IKT. Vi mener det er nærliggende å forvente at Norge tar en lederposisjon også internasjonalt når det gjelder å løse våre generasjons store utfordringer som klima, helse og fattigdom.
Andre spådommer som Berg kommer med er at i 2025 vil gull være billigere enn aluminium.
På grunn av nye leteoperasjoner etter gull og nye bakterier som kan produsere gull, vil gull forekomme i store mengder.
Et annet spådom er at i 2025 vil den gjennomsnittlige levealderen ha økt til 120 år, og pensjonsalder steget til 100 år.
Les også: Dette blir vinnerne i fremtidens arbeidsmarked
Utfordringer til den nye regjeringen
Hilde Widerøe Wibe, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Abelia, la frem en rekke utfordringer ved innovasjon i sitt foredrag på Innovasjonsdagen.
Hennes innspill gikk mer konkret på utfordringer som den nye regjeringen står overfor.
– Norske universiteter faller på de internasjonale rankingene, den norske økonomien har mye oljedop i seg, mens resten av verden gjør noe med energiutfordringene vi står overfor. Tilegnelse og anvendelse av kunnskap blir viktig ikke bare de første 17 årene av livet, men også hele livet, eller «læringslivet» som vi kaller det i Abelia, sier Widerøe Wibe.
Hun la også vekt på at digitalisering er et viktig område der vi skal fornye oss med mer innovasjon. Et av eksemplene hun kommer til er frigjøring av kart- og eiendomsdata som et ledd for å skape mer innovasjon.
– Erna Solberg har snakket mye om løsninger og lite om utfordringer. Vi har blant annet store forventninger til hvordan regjeringen følger opp beslutningen om at kartdata skal bli mer tilgjengelige. Denne handlingen i Danmark førte til gevinst på 300 millioner kroner hos den offentlige sektoren og på 500 millioner kroner i næringslivet. Det ble skapt mange tjenester ved hjelp av disse kartene av frivillige.
Bevilgningen er et ledd i departementets strategi for åpne kart- og eiendomsdata.
Les også: Legger ut kartdata på billigsalg
