– Vi og (den danske) regjeringen er enige om at det skal satses på strekningsmåling, sier Enhedslistens trafikktalsmann Henning Hyllested til det danske tidsskriftet Ingeniøren.
Den rød-grønne valgalliansen Enhedslisten i Danmark har sammen med den danske regjeringen blitt enige om at gjennomsnittsmåling, såkalt streknings-ATK, skal iverksettes på lengre strekninger langs Danmarks motorveier.
Dette erstatter de mindre effektive enkeltstående «stærekassene», på norsk kjent som fotobokser.
Fra 2015 skal streknings-ATK rulles permanent ut i Danmark på motorveier over hele landet.
Les også: Gjennomsnittsmåling på flere veier
To fotobokser
Streknings-ATK skiller seg fra den enkle punkt-ATK (enkel fotoboks) gjennom at avstanden mellom to fotobokser deles på tiden et kjøretøy bruker på å kjøre fra den første til den andre fotoboksen.
Den første fotoboksen tar bilde av bil og sjåfør. I tillegg lagrer den opplysninger om tidspunkt for passering, akselavstand, vekt og registreringsnummer. Noen få av disse nøkkeldataene sendes videre til fotoboks nummer to.
Viser det seg at bilisten kjører for fort over strekningen, lyser et gult lys fra fotoboks nummer to og opplysningene sendes til politiet. Beregner streknings-ATK at sjåføren har hatt en rimelig gjennomsnittsfart, blir dataene slettet.
Les også: Flyplassteknologi kan redusere veisaltingen med 80 prosent
– Godt nytt
Da Teknisk Ukeblad tidligere denne uka tok en telefon om Danmarks beslutning til senioringeniør i Veidirektoratet, Anne Beate Budalen, hadde nyheten ennå ikke nådd ut til dem.
– Dette var veldig gledelige nyheter, sier Budalen.
Budalen sier den omtalte trafikkforskeren Lahrmann ved Aalborg Universitet er et godt kjent navn på huset.
Les også: Nå starter planleggingen av lyntog til Gøteborg
Blåblå regjering reduserer
Utifra vegvesenets oversikt fins det i dag totalt 17 strekninger som benytter seg av fartskontroll gjennom å kontrollere gjennomsnittsfarten til forbipasserende.
Den nye regjeringen ser ikke ut til å ville prioritere utbygging av streknings-ATK i nær framtid.
I den politiske plattformen til FrP-Høyre-regjeringen vil de «begrense bruken av streknings-ATK, dvs fotobokser som fotograferer samtlige bilister og måler gjennomsnittsfart, og ikke innføre dette på nye strekninger før ordningen er evaluert. »
– Vi har ingen konkrete utbyggingsplaner utover de strekningene som blir bygget ut nå. Det er opp til regionene lokalt å vurdere hvilke tiltak man skal iverksette, sier Budalen fra Veidirektoratet.
Les også: Veidekke-sjef: Uerfarne folk har bidratt til veikonflikter for 400 millioner
Høyaktuell for tunnel
I 2011 ble streknings-ATK evaluert av Statens vegvesen.
Til sammenligning med den gammeldagse fotoboksen, blir det dokumentert opp mot 3 ganger så stor reduksjon av kjørefart og tilsvarende reduksjon av skadekostnadene.
– Effekten av gjennomsnittsmålen er mye bedre enn effekten av fotobokser, men det er forskjellige bruksområder for de ulike metodene. Men streknings-ATK er veldig aktuelt i tunneler der det er vanskelig å finne alternative tiltak.
I rapporten «Streknings-ATK i tunnel» fra 2013 har Staten vegvesen påvist varige fartreduskjoner mellom 2,6 til 9 kilometer i timen. Ulykkesrisikoen skal være redusert mellom 11,3 til 26,9 prosent.
– Fartsreduksjonen er markant med strekningsmålinger og dette vil gi en betydelig ulykkesreduksjon. Ikke bare synker gjennomsnittsfarten, men de høye hastighetene er nesten borte i tunneler med slikt utstyr, sier forskeren bak rapporten, Arild Ragnøy, på nettsidene til Statens vegvesen.
Les også:
Oslo skal kjøpe 1000 nye klimabusser
