Nettselskap har i flere år opplevd økende antall klager fra folk som opplever flimring i belysning og problemer med elektronisk utstyr, potensielt som følge av dårlig nett.
Lars Farkas i Sauda går imidlertid den jevne klager en god gang når det kommer til problemer med elektronisk utstyr.
Så langt viser Farkas' egen oversikt at han har tapt utstyr til en verdi til 360.000 kroner. Han har så langt fått dekket 130.000 av dette gjennom forsikringsselskapet til Haugaland Kraft Nett, som drifter lavspentnettet som forsyner Hellandsbygda.
Problemene startet da Lars Farkas flyttet til Hellandsbygda i Sauda ved årtusenskiftet. Det meste av elektronisk utstyr, også splitter nye produkter, havarerte.
Varmepumpe røk
– Alt av datautstyr, nettverk, satelitt-tuner og lignende begynte å henge seg opp, og måtte "resettes" ofte. Etter en stund havarerte utstyret. Havariene kommer ofte puljevis, som i fjor. Da røk varmepumpe, flere pc-er og stereoanlegg samtidig. Året før røk vaskemaskin og stereoanlegg. Ingen elektriske artikler oppnår normal, forventet levetid, og absolutt alt som er vanlig å ha i et hjem, bortsett fra varmeovner, har havarert, sier en fortvilet Farkas.
Etter å ha vært i kontakt med fagfolk ble han tipset om at problemene han opplevde kanskje kunne spores tilbake til såkalte overharmoniske spenninger, en hovedgruppe innenfor spenningsforstyrrelser i elnettet.
Les også: Sparte 20 prosent strøm med lavere spenning
Analyse
Vinteren 2006 tok han derfor kontakt med Haugaland Kraft, som gjennomførte en spenningsanalyse året etter.
– Resultatene var så dårlige at Haugaland Kraft mente målingene måtte være feil, sier Farkas.
Farkas klaget forholdet inn til NVE, som etterhvert konkluderte med at Haugaland Kraft Nett hadde gjort det de kunne for å utbedre forholdet. Men problemene fortsatte.
Etter flere havari vinteren 2010 ble saken gjenopptatt, og nettselskapet monterte et Medcal-måleinstrument i kjelleren til Farkas, som foretar kontinuerlige målinger. Det ble også montert et slikt instrument i Årthun sentrum.
Farkas fikk bekreftet mistanken om overharmoniske spenninger. Målinger gjennomført i 2011 og 2012 viser også langtidssflimmer og spenningssprang.
Men verken nettselskapet eller Elkem Saudefaldende (SF), som drifter 22 kV-nettet og 66 kV-nettet i området, har klart å finne årsaken til at forstyrrelsene oppstår med ujevne mellomrom.
Tilliten borte
I 2011 henvendte Farkas seg nok en gang til NVE. Han hadde ikke lenger tillit til at nettselskapet gjorde en god nok jobb med å utbedre forholdene.
– Vi forstår frustrasjonen til kunden, men dette er en komplisert sak. Vi har brukt store ressurser på å finne kilden, men det har vist seg å være svært vanskelig. Dette er ikke en stående feil, i perioder har det gått måneder uten at vi har registrert noen forstyrrelser. Det dreier seg om kortvarige overskridelser av grenseverdier med flere måneders mellomrom. Det er noe av det som gjør det så vanskelig, sier nettsjef John H. Jakobsen.
– Hva slags avbøtende tiltak har dere gjort?
– Vi har blant annet satt opp flere målere, gjort mange målinger, foretatt utkoplinger, skiftet transformator og skiftet ut klemmere. Vi har samarbeidet med Saudefaldene, koblet ut linjer og kraftproduksjon. I sum har vi brukt rundt 900.000 kroner, uten at det har hjulpet oss i mål, sier Jakobsen.
Tiltakene har ifølge Farkas ført til noe bedring, men problemene er langt på nær borte. Og årsaken til de overharmoniske spenningene er ikke funnet.
Les også: Her er grunnen til at Oslo satte full stopp på LED-utbyttingen
Resonansproblem
Haugaland Kraft Nett har selv konkludert med at de ikke tror problemene skyldes forhold i deres eget lavspentnett, 22 kV-nettet eller sluttbrukere/produsenter tilknyttet eget nett.
Det tror heller ikke Farkas, som mener å sitte på informasjon om at det allerede i 1997/98 ble registrert høye verdier av 23. overharmoniske på 66 kV-nettet, flere år før 22 kV-nettet ble bygget.
Nettselskapet hyret Sintef Energi til å gjennomgå måleresultatene. Forskningsinstitusjonen kom imidlertid til en annen konklusjon.
Ifølge Sintefs rapport indikerer målingene at spenningsforstyrrelsene kan ha sin opprinnelse i SFs 22 kV-nett, og at de overharmoniske spenningene kan skyldes et resonansproblem i dette nettet.
Overharmoniske spenninger kan bli forsterket ved resonans. Men utover dette kan ikke Sintef gi flere svar.
Ikke typisk for havari
– I målingene jeg har sett på er tre av spenningsparameterne tidvis overskredet i henhold til leveringskvalitetsforskriften hos denne kunden. Flimmerverdiene, spenningsusymetri og den 23. harmoniske komponenten er tidvis overskredet. Internasjonalt er det ikke ansett som vanlig at flimmer skaper havari, det er mest irriterende for det menneskelige øyet at lysintensiteten varierer. Spenningsusymmetri skaper ikke havari på enfase elektriske apparater, sier ekspert på spenningskvalitet, forsker Helge Seljeseth i Sintef Energi.
– Når det kommer til den 23. harmoniske komponenten, er den blant annet kjent for å gi forstyrrelser på styringsutstyr, typisk blant annet for prosessindustrien. Havarier er det imidlertid ikke vanlig at forekommer før de overharmoniske verdiene er mye høyere enn hva målingene hos Farkas viser, sier Seljeseth.
Les også: Derfor blinker lyset når naboen dusjer
Mer avanserte målinger
– Vi har opplevd havari på grunn av overharmoniske spenninger i Norge tidligere, men da har verdiene vært oppe i 6-10 prosent av den grunnharmoniske spenningen, og av og til over dette også. Hos Farkas har målingene vist maksimalt 1,4 prosent over grenseverdiene i den norske leveringskvalitetsforskriften, og dermed maks 2,9 prosent av grunnharmonisk spenning på 50 Hz, sier Seljeseth.
Forskeren mener feilene også kan skyldes transiente spenninger, som lynnedslag, eller kortvarige overspenninger fra eksempelvis koblinger i kraftnettet. Den eneste måten å komme til bunns i problemet er uansett å lete videre.
– Hvis nettselskapet skal utforske dette videre, må det måles med enda mer avansert utstyr enn hva som er brukt hittil. I minst 95 prosent av tilfellene med spenningsproblemer er tradisjonelle spenningskvalitetsinstrumenter gode nok, men vi har utstyr (Elspec, red. anm) som i mye større grad fanger opp hurtige fluktuasjoner i overharmoniske spenninger. Men igjen, disse spenningene er ikke kjent for å forårsake havarier ved moderate verdier. Overharmoniske spenninger er helst kjent for å gi tilleggstap og varmegang, sier Seljeseth.
– Farkas tror ikke feilen kan ligge i 22 kV-nettet, og hevder det allerede i 1997/98 ble målt høye verdier av 23. overharmoniske på 66 kV-nettet, flere år før 22 kV-nettet ble bygget?
– Det er ikke mulig for meg å vurdere påstanden fra Farkas om forhold 16 år tilbake i tid. De målingene fra "nyere tid" som jeg har fått tilgang til tyder ikke på høye verdier av 23. harmoniske spenning på 66 kV. Nye grundige målinger med avansert måleutstyr kan i hvert fall dokumentere hva tilstanden er nå, sier Seljeseth.
Ber om utsettelse
NVE ga i februar Haugaland Kraft frist til 14. juni i år med å konkludere med hva som kan gjøres for å løse problemet og hvem som er ansvarlig for å utbedre det. Nettselskapet har imidlertid bedt om fire måneders utsettelse.
– Vi ber om en utsettelse for å komme med en uttalelse om hvor feilkilden er, og eventuelt hyre Sintef til å gjøre mer avanserte målinger. Vi har en plikt til å rette opp forholdene, etter leveringskvalitetforskriften, men vi vil også at NVE gjør en vurdering av hvor mye ressurser vi skal sette inn på å løse denne konkrete saken. Vi gjør det gjerne, men vi ser at prosessen kan bli langvarig, og at totalkostnaden fort kan bli flere millioner kroner.
– Hva er alternativet til å ikke gjennomføre mer avanserte målinger?
– Tekniske eksperter mener det går an å sette opp apparatur som reduserer overharmoniske svingninger hos en enkelt sluttbruker. Men kravet i leveringskvalitetsforskriften gjelder alle kunder i nettet vårt, så det vil ikke løse hele problemet.
Ifølge Haugaland Kraft og NVE har de ikke fått meldinger om naboer eller andre som har problemer med havarerte elektroniske produkter.
Farkas selv hevder imidlertid å ha kontakt med to naboer som har opplevd forstyrrelser og problemer, om enn langt på nær så omfattende som ham selv.
Les også: Kundene fikk betalt for å bruke strøm
– Trenerer saken
Lars Farkas mener nettselskapet, SF og NVE har brukt altfor lang tid til å konkludere, og at saken treneres. NVE vurderer nå om Haugaland kraft skal få innvilget fire måneders utsettelse.
– Når det påvises avvik fra leveringskvalitetsforskriften, skal man kartlegge hvem som har skylden og få tak i den som har utbedringsplikt. Så lenge man har et problem det ikke finnes en forklaring på, er det vanskelig å begynne å rette, sier saksbehandler Hege Sveaas Fadum i NVE.
Fadum sier saken er uvanlig kompleks, og at det er årsaken til den lange tidsbruken.
– Det er uvanlig at det er så krevende å løse en slik sak. Det kan være flere bakenforliggende årsaker, når problemet går over så mange år og han opplever så mange ulike måter utstyret havarerer på. Det er ikke gitt at alt han opplever skyldes det samme fenomenet. Vi tviler ikke på at det er noe der, vi ser på målingene at avvikene kommer med ujevne mellomrom, sier Fadum.
Vil flytte
Farkas selv er så lei av alle problemene, at han helst ville flyttet fra huset for å få saken ute av verden. Det er imidlertid ikke så enkelt.
Hans eget forsikringsselskap har gitt beskjed om at ingen elektriske produkter vil bli erstattet før feilene er funnet og rettet, slik at spenningskvaliteten oppfyller kravene i NVEs leveringskvalitetsforskrift.
Elklagenemnda, som har behandlet en klage fra Farkas, mener Haugaland Kraft må følge opp med ytterligere målinger for å finne feilene. Men nemnda ville ikke ta stilling til "erstatning og framtidige tapsposter før de eventuelt oppstår".
– Jeg skulle gjerne solgt huset, men det er ingen som vil bo her med de problemene vi opplever, sier Farkas.
Les også: Slik blir Sintefs nye elkraftlab
