Gjennomsnittslønnen til dataingeniører og systemutviklere i selskaper innenfor it-tjenester økte med 50 prosent i løpet av ti år fra 2000.
Dette kunne bedriftene bære i de lønnsomme årene frem til finanskrisen slo til i 2008, men senere har verdien på oppdragene stagnert og skapt et gap mellom kostnader og inntekter.
Lønnsomheten falt med opp til sju prosent målt i driftsresultat pr. ansatt i de aktuelle it-selskapene fra 2008–2010.
Vurderingene er gjort av den norske analyse- og strategivirksomheten Core group i samarbeid med KPMG. De har gått gjennom situasjonen for alle it-tjenestebedrifter med en omsetning over 50 millioner kroner i året.
Det omfatter drøyt 80 virksomheter innenfor rådgivning, utvikling og drift/forvaltning (se faktaboks).
Les også: Oljen gjør it-konsulentene til de største optimistene
Mer proffe innkjøpere
Den skjeve utviklingen skyldes økt etterspørsel fra oppdragsgivere som er blitt mer profesjonelle:
Oppdragsmengden øker, og det er sterk konkurranse om folk som kan gjøre jobben. Det presser lønningene opp.
– Samtidig er spesielt offentlig sektor blitt dyktigere på innkjøp og klarer å holde prisutviklingen nede. Dermed har det oppstått et misforhold mellom inntekter og kostnader, forklarer Christoffer Hernæs, analytiker på it-tjenester hos Core group.
Les også: Her lønner utdanningen seg mest
Nå skal færre studenter få toppkarakter
De store sliter mest
Bevisste innkjøpere rammer spesielt totalleverandørene. Tidligere var det nesten automatikk i at de sikret seg både utviklings- og driftskontraktene.
– Etter at en løsning er ferdig utviklet, ser vi stadig oftere at driftsavtalen lyses ut på eget anbud, og den kan gå til et annet selskap, sier Hernæs.
På dette området er det kommet en rekke indiske utfordrere. De konkurrerer hardt på pris og sikrer seg store driftsavtaler.
Les også: 40-åringer er mest produktive
.png){kind=logo}
Java på tilbud
Et annet poeng er at de såkalte konsulentmeglerne begynner å få det til. Dette er selskap som fronter seks–sju småbedrifter med hver sine spesialområder. Denne underskogen av konsulenter samles som én anbyder og sikrer seg stadig større kontrakter fordi de kan konkurrere på pris.
– Disse kan jo sende en senior javautvikler til en langt lavere timepris enn etablerte konsulenthus klarer. Årsaken er at de små har en organisasjonsmodell med mye lavere faste kostnader i bunnen, sier Hernæs til Teknisk Ukeblad.
– Vi ser jo at de fleste selskapene får stadig mer å gjøre, men lønnsomheten i det de gjør avtar. På kort sikt er dette gode nyheter for ingeniørene som gjør jobben, siden de får stadig mer å gjøre til stadig høyere lønn. Men det kommer til å nå et metningspunkt, sier Hernæs.
Les også: Unge drives ikke av penger
– Dårligere kvalitet
Denne utviklingen vil med stor sannsynlighet føre til dårligere kvalitet etter hvert, ifølge Core group.
Stadig mer fokus på pris gjør at leverandørene setter inn fersk og billigere arbeidskraft fremfor de mest erfarne hodene på jobbene. Hernæs oppfordrer bransjen til å sette foten ned.
– Noen må melde fra til oppdragsgiverne om det faktiske kostnadsbildet og be om bedre pris på de løsningene som utvikles og driftes.
– Tror du noen våger å be kunden om å betale mer?
– Ja, definitivt. Uten at jeg kan røpe hvem, vet jeg om tilfeller der en en proaktiv dialog rundt prisøkning har lyktes svært godt. Det gjelder både tilfeller der leverandøren har vært inne en stund og fått en kostnadsøkning, samt tilfeller der leverandørens pris i utgangspunktet har vært lav og blitt økt ettersom første fase av et kundeforhold er avsluttet, svarer analytikeren.
Fikk du med deg disse sakene?
Slik skal teknologi ta synderne
Mobil-løsningen telegigantene ikke vil ha
Slik skal jernbanen bli digital
