TU kunne i juni melde at Statnett ønsker at det opprettes én felles databank der man lagrer og administrerer alle norske strømkunders kundedata og forbruksmønster.
Les saken: Vil lagre dine strømdata i ti år
Utgangspunktet er selvsagt innføringen av AMS, de såkalte smarte strømmålerne som skal gi en digital inngangsport til å effektivisere både markeds- og effektstyringsdelen av strømnettet.
Neste skritt: Et fellesnordisk sluttbrukermarked innen 2015, der tredjepartsleverandører både skal ha sjansen til å levere rike, digitale tilleggstjenester innen eksempelvis energieffektivisering – og etablere seg som strømleverandører til nordiske kunder.
Mer utfyllende om den kommende energirevolusjonen: Slik er du som strømkunde
Grunnleggende uenige
I et slikt scenario kreves det imidlertid raskt tilgjengelige kundedata på tvers – også historiske data, lyder resonnementet.
Kraftbransjen ved Energi Norge er følgelig positiv til Statnetts skisse. Energibransjen anbefaler dessuten NVE å endre forskriftsverket slik at ukentlige, månedlige og årlige strømavlesningsverdier skal kunne lagres i 10 år, noe som altså har fått Datatilsynet til å steile.
Lagringstiden er fortsatt ikke avgjort, og formelt sett ikke konseptet med sentral datahub heller. Men prosessen nærmer seg en avgjørelse med stormskritt, får TU bekreftet fra flere kilder.
– Masterdata bør samles hos kraftleverandør og nettselskap ut fra sitt behov til fakturering, mens man heller kan enes om kommunikasjonsstandarder for å sikre informasjonsflyt i verdikjeden. Dataene bør ikke være på personifisert nivå, og vi stiller oss også kritiske til hvorvidt man trenger målerdata på individnivå for å planlegge strømnettet, sier avdelingsdirektør Kim Eilertsen i Datatilsynet.
Anser slaget som tapt
Tross kampviljen: Tilsynet er i dag i ferd med å innse at selve konseptvalget er i ferd med å gå mot deres ønske, som minner om det Sverige praktiserer per i dag (se fakta ovenfor).
Les også: Det svenske AMS-havariet
– Vi er høringsinstans, men ikke godkjenningsinstans. Det er ingen indikasjoner på at vi er gitt gjennomslag for vår modell. Men selv om det ikke synes som vi kommer til å vinne frem, har vi ikke forlatt vårt syn. Grunnen til dét er at noen vil sitte med data de ikke har bruk for. Da oppstår det et potensial til å bruke dataene til noe annet enn primærmålet, sier Eilertsen.
Les også: Slik kan hackere mørklegge Norge
NVE, ved seksjonssjef Thor Erik Grammeltvedt, vil naturligvis ikke forskuttere valg av løsning. Men han presiserer at det er avgjørende for å holde fremdriften i AMS-utrullingen at det blir tatt en beslutning i god tid før jul.
– Vi har hatt, og har, dialog med Datatilsynet. Konklusjonen er ikke klar, men er rett rundt hjørnet, sier Grammeltvedt og legger til at NVE ikke tar beslutningen alene, men i samråd med OED.
Løse tråder
NordREG, den nordiske regulatørsammenslutningen der også NVE sitter, står fast på sin målsetning om at det nordiske strømmarkedet skal bli ett også for vanlige privatkunder innen 2015.
– Er dette realistisk, når vi vet hvor tunge både juridiske og it-arkitektoniske prosesser som først må på plass?
– Det er et ambisiøst mål, men det vi jobber mot er et mest mulig harmonisert marked innen denne fristen, sier Grammeltvedt.
Senior løsningsarkitekt i it-selskapet Tieto, Daniel Lindén, har mindre tro på tidsplanen.
– Til sammen 210 mindre energiselskaper fra henholdsvis Norge (KS Bedrift), Finland (Lokalkraft) og Sverige (Elupproret) har gått sammen i protest mot NordREGs planer. I tillegg har vi utfordringen med at de ulike landene har ulike AMS-krav og ulike skisser for sine datahuber. For at vi skal kunne gjøre dette, må alle harmonisere regelverket og datahubene må kommunisere med hverandre på like vilkår tross designmessige ulikheter. NordREG vil neppe kunne adoptere ett lands modell, men må skape en nordisk modell, sier Lindén.
Les også:
Slik tar superhackeren kontroll over telefonen din
