Det Stavanger-baserte prosjektet Heimdal består av fire meteorittentusiaster. De er nå i ferd med å starte utviklingen av et åpen database for ildkuleaktivitet over jordkloden.
Innen 11. februar vil de forsøke å samle inn 50.000 dollar via crowdfunding for å utvikle et åpent verktøy som skal gjøre overvåkning av himmelen rimelig og lettvint for alle som vil kaste seg med i jakten etter verdifulle meteoritter.
– Hvert 20. minutt fyker en ildkule over himmelen som slipper fra seg en meteoritt større enn 100 gram en eller annen plass på vår planet. Det blir grovt regnet 30.000 nedslag i året, skriver Project Heimdal i sin innsamlingsappell på Indiegogo.
Les også: Hundrevis av disse skal kunne sprette og rulle rundt på Mars
For få funn i dag
Michael Mazur er en av lederne for Heimdal-prosjektet. Han har vært interessert i gjenstander som kræsjer i jordkloden i 15 år, siden tiden da han var student ved Universitetet i Calgary i Canada.
– Veilederen min var svært interessert i å spore ildkuler og søke etter meteoritter. Det var gjennom han jeg ble utsatt for spenningen ved meteorittjakt, sier Mazur og viser bilder fra den første gangen han fant en meteoritt.
Han sier han har jobbet med ideen om rimelige himmelkameraer lenge og mener at jo flere som har himmelkameraer koblet opp mot et felles ildkulenettverk, jo større blir sjansene for å få tak i fler av de 30.000 meteorittene som lander på jordkloden.
– Det blir bare funnet mindre enn et dusin av denne typen ferske meteorittnedslag årlig. Det er ikke bra nok, sier Mazur.
Les også: Spilte inn musikkvideo i verdensrommet
40 ganger sin vekt i gull
Å finne meteoritter fra verdensrommet har ikke bare verdi for dem som forsker eller samler som hobby. Det kan også gjøres som en profesjonell frilansgeskjeft, i følge Heimdal-prosjektet.
– De mest verdifulle meteorittene kan selges for mer enn 1000 dollar grammet. Det er mer enn 40 ganger prisen av gull, i følge nettsidene til Heimdal-prosjektet.
Å finne en av de 30.000 meteorittene på over 100 gram som treffer jordkloden kan derfor vise seg å gi betydelige økonomiske gevinster for dem som setter penger høyere enn verdien av himmellegemet som et trofé.
– Det er flere folk som lever på å finne og selge meteoritter. For de fleste er det en hobby som kan gi litt bi-inntekt, men det finnes folk som har blitt rimelig velstående av det. Robert Haag er en av de mest kjente eksemplene. Når prisene er oppe i 1000 dollar grammet, kan en se for seg hvordan dette er mulig. I Norge tror jeg det finnes et dusin mennesker som driver med dette veldig seriøst, og enda flere som generelt er interessert i meteoritter, sier Mazur.
Les også: Romobservatoriet Gaia skal lage 3D-kart av galaksen
Komponenter
En av de vitale komponentene i Heimdal-pakken, er den rimelige og strømgjerrige datamaskinen Raspberry Pi i et lite kabinett. Det følger også med en minnebrikke som har et linuxbasert operativsystem og nødvendig programvare ferdig installert.
– Ideen er å produsere et enkelt design for veldig lite penger. Vi kommer til å selge komplette kameraer og, men vi vil at folk også skal engasjere seg i å lage sine egne løsninger, sier Mazur.
Kameraet er et CCTV overvåkningskamera som har en 1/3" CCD-chip for å kompensere for mørke forhold.
– Dette er viktig fordi det lar oss å fange bilder av svakere meteoritter og utføre stjernekalibrering som ikke ville vært mulig om vi brukte et mer vanlig CMOS-basert kamera, sier Mazur.
Kameraet kommer i en 170 graders fisheyelinse og skal være forseglet i en gjennomsiktig kuppel for beskyttelse mot all slags vær. Kameraet sender data til en Raspberry Pi som videre kringkaster bilder til en omfattende database på internett som samler data fra alle som benytter seg av programvaren.
Programvaren kommer i en gratisversjon og en betalt abonnementsversjon som vil ha de siste funksjonene.
Les også: Romforskningssenter åpner i Bergen
Platformuavhengig programvare
Dataene blir gjort tilgjengelig via nettleserbasert programvare. Det betyr at alle operativsystemer som har tilgang til en nettleser lett skal få fjerntilgang til kameraet, uavhengig om en velger PC, nettbrett eller mobiltelefon.
– Det blir en del programmeringsarbeid framover, men vi ser ikke på det som en stor risiko. Vi har gjort noen tester med OpenCV under Linux og resultatene er oppløftende, sier Mazur.
Programvaren skal bufre stillbilder fra kameraet og overvåke bilde-til-bilde-bevegelser som overstiger en forhåndsdefinert terskel. Når disse bevegelsene oppdages som meteoritt-aktige, blir bufferen lagret.
Bildene blir gjort så gjort om fra xy-koordinater til sfæriske koordinater, forutsatt at de benytter seg av en fisheye-linse.
– Denne informasjonen sammen med kameradetaljer blir sendt til serveren. Når dataene ankommer serveren, blir de kombinert med andre observasjoner som sammen utgjør en trianguleringsmetode som stadfester start- og sluttpunktene for ildkulen i 3D. En enkel kml-fil (som brukes til å vise geografiske data) kan dermed produseres for å vise landingsbanen i for eksempel Google Earth, forklarer Mazur.
Med informasjon om landingsbane, tidspunkt og lysegenskaper, skal man kunne regne ut hva som skjedde med ildkulen og om den landet på land.
– På serversiden, kan vi også gjennomføre beregninger der vi kan se hvor objektet kom fra i solsystemet. Det er gøyale saker, men mye arbeid, sier Mazur
Les også:
Fant hemmelig rom i Observatoriet
«Buzz Aldrin spurte om jeg kunne lære ham å stå på ski»
