Norske næringslivslederes holdninger til megatrendene digitalisering og bærekraft henger ikke på greip, og er ikke bærekraftige i seg selv. Det er på tide å våkne opp og ta ansvar. Og det må gjøres nå.
Ni av ti ledere i norske bedrifter tror at den teknologiske utviklingen vil innebære store utfordringer for Norge i årene som kommer, men bare to prosent av dem tror at kjernevirksomheten og lønnsomheten i deres egen bedrift vil bli negativt berørt.
Det fremgår av Aftenpostens og Opinions teknologibarometer, gjennomført blant 500 ledere i ulike bedrifter, og omtalt i Aftenposten 15.9.16.
Dette er oppsiktsvekkende og henger ikke på greip.
Hverken rasjonelt eller realistisk
På tilsvarende lite rasjonelle vis svarer 80 prosent av norske arbeidsgivere at næringslivet har et selvstendig miljøansvar, men samtid sier 86 prosent at deres egen virksomhet ikke utgjør noen miljøbelastning. Det kan med andre ord fastslås at det foreligger klare paralleller når det gjelder behovet for en realitetsorientering blant norske næringslivsledere på begge disse områdene.
De globale megatrendene digitalisering og bærekraft er utfordringer de aller fleste nå er kjent med, men ingen tror de angår dem selv, bare alle andre. Å mene at bærekraftsutfordringene – som alle fremtidscenarioer viser vil bli enda større enn de er i dag – ikke angår ens egen bedrift, er oppsiktsvekkende naivt og ikke bærekraftig i seg selv.
Klimaendringers påvirkning på råvarer; høyere etterspørsel etter ressurser kombinert med mindre tilgjengelighet, sterkere krav og strengere reguleringer vil føre til endrede rammebetingelser for de aller fleste norske bedrifter. Skal vi overkomme disse utfordringene på bedriftsnivå, bransjenivå og på nasjonalt nivå og forberede oss på fremtiden og sikre norske bedrifters konkurranseevne, er nytenkning og innovasjon helt nødvendig.
Utdatert tankegang
På samme måte som ledere tror digitalisering er noe IT-avdelingen tar seg av, tror mange ledere at miljø og klima er noe miljø- eller HMS- avdelingen tar seg av. Denne tankegangen holder ikke lenger mål.
Når klimaendringer skaper brudd i verdikjeder, eller myndighetskrav innebærer at produkter ikke lenger kan selges lovlig, vil varsellampene bli tent på ledelsens og styrets bord, men da vil det være for sent å foregripe begivenhetenes gang. Disse problemstillingene må derfor adresseres nå!
Noen har kompetanse til å drive med innovasjon, andre har sin nøkkelkompetanse på bærekraftsutfordringer. En sentral utfordring for Norge og norske bedrifter må være å koble disse i større grad.
Næringslivets miljøansvar er utvidet fra å unngå skader til å bli en sentral driver for innovasjon, utvikling og markedsposisjonering. Det er nemlig gjennom innovasjon vi må skape de nye løsningene som gir oss de grønne arbeidsplassene, de smarte løsningene og et bærekraftig velferdssamfunn uten at planeten vår blir ødelagt. Å redusere risiko, minimere kostnader, posisjonering i markedet, og å se nye forretningsmuligheter som ligger i en grønn omstilling, vil uten tvil skape nye vinnere og nye tapere i norsk næringsliv.
- Les også: To uker etter at de leverte avgangsoppgaven i kjemi, startet de eget firma basert på oppgaven
Miljøvennlig forretningsutvikling er nøkkelen til suksess
Virkes konjunkturundersøkelse viser at 50 prosent av virksomhetene planlegger å investere i nye og bedre tjenester. Samtidig sier bare 10 prosent at de planlegger å investere i mer miljøvennlig produksjon eller drift. Det er åpenbart at disse to faktorene må kobles. Å investere i mer miljøvennlige tjenester, produkter eller hele forretningsmodeller, bør ligge til grunn for all forretningsutvikling.
Samtidig er innovasjon, innovasjonsverktøy og −modeller redskaper miljømyndighetene i større grad bør ta i bruk. Virkemiddelapparatet ved Innovasjon Norge og Forskningsrådet har klare strategier om å bidra til en bærekraftig utvikling, men det gjenstår å operasjonalisere hva det betyr, og å kommunisere budskapet klart ut til flertallet av norske bedrifter.
I mange bedrifter foreligger det er kompetansegap, men ingen bransjer vil unngå disse endringene helt, de vil bare gjøre seg gjeldende på ulike tidspunkter. Som i sammenheng med andre trender er "timing" nøkkelen til suksess også på disse to områdene.
Hodet ut av sanden
I olje− og gassektoren er presset allerede stort. Transportbransjen står også overfor store omveltninger. Bygg− og anleggssektoren er også i høy grad berørt, og finanssektoren må i stadig større grad forholde seg til hvor bærekraftig sparepengene våre og annen kapital er plassert.
Hvordan koble mindre utslipp av klimagasser og mindre bruk av ressurser med attraktiv bærekraftig design? Eller hvordan endre forretningsmodellen fra salg av produkter til for eksempel leasing eller leie og på den måten endre forholdet eller relasjonen til kunden?
De bærekraftige produktene har altfor lenge vært lite attraktive og beregnet på spesielt interesserte. Hvordan bruke designere, reklamefolk og markedsføring til å gjøre produkttilfanget mer attraktivt og bærekraftig på samme tid?
Ikke bare digitalisering må prioriteres høyere på lederes agenda. Det må også bærekraft! Men de fleste norske ledere har fortsatt hodet dypt begravet i sanden. Det er på høy tid å heve blikket. De som ikke kjenner sin besøkelsestid, risikerer å måtte erkjenne at toget er gått når de omsider våkner opp!
