Aldri har flere bilprodusenter meldt seg på CES i Las Vegas. Hele ni av de store produsentene stiller ut teknologikreasjonene sine og de deltar på keynotes og andre foredrag.
Bilindustrien opptar 25 prosent mer utstillingsplass enn i fjor.
De har for alvor oppdaget at bilen er den ultimate forbrukerdingsen. En dings vi bruker mer penger på enn noen annen.
Ny teknologi
Men de drar ikke dit for å vise de siste modellens utseende.
Dette er ikke en vanlig bilutstilling. De er der for å slåss om teknologikåte forbrukernes oppmerksomhet.
De vil fortelle hvor teknologisk avansert akkurat deres modeller kommer til å bli.
Elbilen får selvfølgelig en stor del av plassen. Mange av bilprodusentene er der for å vise frem hvordan de tenker seg fremtiden hvor bilen kjører selv og føreren kan ta det mer ro.
Les også: Slik skal de redusere bilens vekt med 40 prosent
Selvkjørende
Selvkjørende biler er den ultimate sammensmeltingen av elektronikk og motor.
Fra spredte, eksotiske forsøk på å bygge den selvkjørende bilen, er nå rotteracet i gang for alvor.
Bilprodusentene, og mange andre i tilgrensende industri, har skjønt at dette er fremtiden. Et enormt marked ligger klart ved regnbuens fot og tiltrekker både industri og etter hvert bilkunder.
Ikke så vanskelig
Førerløse biler kan høres ut som den rene Mars-ekspedisjonen, men er egentlig bare sluttproduktet til en utvikling som har foregått i bilindustrien i flere år.
Hvert år får bilene flere sensorer som kan advare føreren om farlige situasjoner og i noen tilfelle overta både ratt og bremser om sjåføren ikke reagerer slik elektronikken mener vedkommende burde gjøre.
Slike biler trenger å vite mest mulig om omgivelsene og de får assistanse av stereokameraer, radarer, ultralydmålere og laser avstandsmålere.
Les også: IT-gigantene slåss om operativsystem til bilene
Rullende datamaskiner
I tillegg blir bilene mer og mer lik datamaskiner og det vil bli annonsert samarbeid med prosessorprodusenter på CES. Slike «silisiumallianser» er like naturlig i dag som for mange år siden da bil- og dekkprodusentene utbasunerte «gummiallianser».
I samarbeid med GPS og interaktive kart kan kraftige prosessorer lynraskt med stor nøyaktighet si hvor bilen er til enhver tid og kan danne fundamentet for den førerløse bilen.
Selvfølgelig er slike biler også rullende M2M-enheter som står i konstant samband med databaser og tjenester som trafikkinformasjonssystemer.
Analyser som CEA - Consumer Electronics Association - har gjennomført, viser at mengden fabrikkinstallert teknologi vil øke med 20 prosent fra 2011 til 2014 til i underkant av 70 milliarder kroner.
I USA eier allerede 17 prosent av husholdningene en bil som er koblet til et kommunikasjon- og sikkerhetssystem via mobilnettet.
Mange vil vise den selvkjørende bilen på CES i Las Vegas. Når de kommer på veien er et annet spørsmål.
Flere av produsentene, som Audi og Lexus, synes å være av den mening at slike systemer først vil komme i form av en copilot som kan hjelpe føreren, og sørge for at det ikke skjer ulykker hvis sjefen ikke følger med i trafikkbildet.
Les også: Formel 1-bilene skal bruke 40 prosent mindre bensin
Ny jus
Det hjelper ikke hva teknologiene kommer frem til om ikke det blir lov å overlate styringen til bilen.
Til nå har det vært greit å ta små skritt mot målet og så gi sjåføren et vink om vedkommende prøver å gjøre noe dumt. Men å slippe rattet helt krever nye lover og regler.
Google og andre har fått lov å teste ut prototyper i California og etter hvert andre steder. Men om lovgiverne slår teknologene i utviklingen gjenstår å se.
Audi-sjefen Wolfgang Dürheimer tror det er lovgiverne som vil bli bremseklossen i denne utviklingen. Ikke ingeniørene. Han er også fortvilet over at det nye automatisk regulerbare lyssystemet som skal hindre blending av motgående trafikk heller ikke vil være lov å bruke i USA og han oppfordrer til og med media til å trykke på og peke på hvor urimelig det vil være å hindre utviklingen mot sikrere og mer effektive biler.
- Og dette er bare et lyssystem. Hva da med problematikken rundt selvkjørende biler? Det er tusen ganger mer juridisk vanskelig.
Mange tror at de vil bli tillatt brukt på motorveier først og så senere i bytrafikk hvor trafikkbildet er mye mer komplekst.
Les også:
