BALESTRAND: Sogn og Fjordane kan komme til å satse mye på hydrogenteknologi, og det kan skje relativt raskt.
I forrige uke var flere aktører fra industrien i fylket samlet for å diskutere hvilket potensiale hydrogen kan ha i industrien i fylket.
Trond Strømgren, leverandørutvikler i Maritim Forening Sogn og Fjordane, beskriver mulighetene slik:
– Sogn og Fjordane kan bli Europas pilotprosjekt for å sette sammen kjent teknologi i system anvendt på tvers av næringer på land og til vanns. Der har vi mulighetene til å bli pionerfylket. Det er få land som har så mye ren energi tilgjengelig, og fylket er i særklasse.
Med mange små og store vannkraftstasjoner, er fylket et av de som har gode forutsetninger for å produsere hydrogen ved hjelp av elektrolyse. Kort sagt: Vann pluss strøm er lik hydrogen.
- Ferjefri E39: Verdens første rørbru kan stå ferdig i 2025
Kan lage hydrogen av overskuddskraft
I perioder det ikke er behov for stor kraftproduksjon, kan strømmen heller brukes til å produsere hydrogen, som kan tas i bruk i industri og transport lokalt og internasjonalt. På sikt kan hydrogen også selges som eksportvare.
Sogn og Fjordane er en region som typisk egner seg i denne sammenhengen. Fylket har i tillegg kysttrafikk, fergetrafikk, offshoretrafikk, og er tynt befolket med mye veitrafikk.
Mange kraftverk ligger også «i fjæra», slik at veien fra fossefall til hydrogen er kort. Fylket er ikke alene om å drømme om hydrogen, men er antakelig blant de som har best forutsetning for det.
Hydrogenet kan forbrukes av bilister, så vel som i offentlig transport og av bedrifter. Tanken er å lage en næringskjede, fra produksjon til forbruk, som er helt utslippsfri.
Maritim Forening Sogn og Fjordane arrangerte tidligere denne uken en nettverkssamling for bedrifter i regionen, hvor nettopp hydrogen var tema.
Mulighetsstudie
Et mulighetsstudie Sogn og Fjordane fylkeskommune har gjennomført i samarbeid med Greenstat og Christian Michelsen Research, i tillegg til Kunnskapsparken Sogn og Fjordane og Maritim Forening Sogn og Fjordane, har sett på mulighetene for å ta en ledende rolle innen bruk av hydrogenteknologi i fylket.
I sammenheng med dette studiet har Hellenes i Førde utarbeidet et case som tar for seg hvordan selskapet kan produsere hydrogen lokalt, og forsyne markedet i nærområdet.
- 6,2MW og 71 kraftige kuttere: Slik spesialutrustes tunnelboremaskinene til å takle norsk granitt
Hellenes vil lage hydrogen
Agnar Hellenes, eier og teknologidirektør i Hellenes AS, ser for seg at de kan frakte hydrogenet til en fyllestasjon ved Førde rutebilstasjon fem kilometer unna, for bruk i blant annet busstransport, og via mobile lagertanker til andre tyngre forbrukere i maritim sektor, som ferger.
Hydrogenet må komprimeres før transport. I dag er maks transportrykk på vei 200bar. Det blir nå utredet modulbaserte løsninger med trykk på 700bar. Med tre lagringsmoduler på hver henger, kan det fraktes 1200 kg. Hengerne kan så brukes til å oppbevare hydrogenet ved fyllestasjonen. Ved transporttrykk på 200 bar må hydrogenet ytterligere komprimeres til 450 bar for busser, og 900 bar for personbiler.
- Fulgte magefølelsen og skiftet baug: Fulgte magefølelsen, skiftet baug - og sparte masse drivstoff
Kan lage 500 kg i døgnet
Ifølge Hellenes' case, som har lagt til grunn alkalisk elektrolyse, trengs det rundt 56 kilowattimer for å produsere en kg hydrogen. Hydrogenet har en energitetthet på omtrent 33 kilowattimer per kg, noe som vil si at produksjonen har en virkningsgrad på 60 prosent.
En megawatt vil gi en produksjon på omtrent 500 kg i døgnet. Om strømprisen i snitt er 25 øre per kilowattime uten nettleie, som forutsetter direkte tilkobling til kraftstasjonen, vil betyr det at energikostnaden på hydrogen vil være 14 kroner før komprimering og transport.
Ønsker å slippe nettleie
Normalt vil nettleien legges på toppen, og denne kan være et sted mellom 20 til 40 øre per kilowattime. Altså vil kiloprisen for hydrogenet minst dobles. Hellenes mener derfor at det for å fremme bruk av hydrogen som energibærer bør legges til rette for fritak for nettleie til hydrogenproduksjon ved hjelp av elektrolyse.
– Det må investeres i et produksjonsanlegg, kraftverket har vi. I tillegg kommer komprimering i produksjonsanlegget, transport, og neste komprimering i fyllestasjonen. Vi skal kunne klare å produsere for 40 kroner kiloen hele verdikjeden til vi leverer, og til 50 kroner kiloen hvis vi må betale nettleie.
- Sjekk sjarken: Dette er Norges første fiskebåt med elmotor
Kan produseres for åtte kroner literen
Han ser for seg at et elektrolyseanlegg vil koste rundt 10 millioner kroner. Om det kjøres i ti år, og oppetiden med maksimal last er 90 prosent, vil kosten for anlegget utgjøre åtte til ti kroner per kg hydrogen.
En kapasitet på 500 kg i døgnet er nok til å dekke forbruket til omtrent 1000 biler, forutsatt at disse i snitt kjører 50 kilometer i døgnet. For å få opp forbruket i en tidlig fase vil det interessante imidlertid være å levere til busser, tyngre kjøretøy, ferger og båter.
Hydrogen inn i anbud
I et grovt overslag regner Hellenes med at en buss bil bruke fem ganger så mye drivstoff. Med produksjonskapasiteten vil det si at det i teorien kan kjøres avstanden Førde til Florø, litt over 56 kilometer, 100 ganger i døgnet.
Hydrogenbusser er i dag dyre, men Hellenes regner med at disse etter hvert vil falle i pris, og snart koste omtrent seks millioner kroner stykket.
Hellenes ser også et potensiale i å drive en ferge. Det ville imidlertid krevd nesten 750 kilo hydrogen med 60 prosent virkningsgrad i døgnet for å drive én ferge med samme energiforbruk som batterifergen Ampere over Sognefjorden. Industri er også en aktuell forbruker av hydrogen.
Agnar Hellenes etterlyser at det offentlige legger inn krav om hydrogenbusser og -ferrger i forbindelse med utlysing av anbud.
– Det er absolutt mulig å få til dette. Hvorfor ikke dra det i gang, og få politikerne og det offentlige til å sørge for at vi sitter med en garanti for at vi blir kvitt hydrogenet på en god måte, spør Agnar Hellenes.
- Norge etter oljen? I disse tankene vokser det som kan bli Norges nye milliard-næring
Kan settes opp på et år
Han tror regelverk blant annet rundt transport av hydrogen og bruk i sjøfart kommer til å være det som bremser utviklingen mest. Det viktigste er likevel å sette i gang med et prosjekt, og komme seg ut på markedet. Da vil det åpne seg muligheter også internasjonalt, tror Hellenes.
– Vi står klare til å levere dersom vi får forbrukere. Sunnfjord Energi får i dag en lav kraftpris på kraftbørsen, så hvorfor ikke gå på ett eller annet hvor du får bedre betalt for strømmen, spør Hellenes.
Han mener Hellenes ved å ta i bruk eksisterende teknologi ville kunne få på plass hele verdikjeden for hydrogen på et års tid forutsatt at reguleringsplaner, regelverk og annet er på plass.
Penger å hente
Trond Strømgren i Maritim Forening Sogn og Fjordane tror det vil være mulig for norske prosjekter å hente inn store summer herfra.
Skjerpede utslippskrav i skipstrafikk vil også tvinge frem bruk av hydrogen og elektrisk fremdrift. I Florø alene er det 6500 anløp av frakte- og supplyskip årlig.
– Her kan vi koble oss på et stort marked for hydrogen, sier Strømgren. Han ser også for seg fiskefartøy som bruker hydrogen, og en mulighet for å skape et marked for «nullutslippfisk».
- Får Enova-støtte: Kranene på skipet skal generere strøm når lasten senkes
Eksplosiv interesse
– Det som har skjedd det siste året er formidabelt, sier Bjørn Simonsen, direktør for forretningsutvikling i NEL Hydrogen til Teknisk Ukeblad.
Han sier at det under seminarer om hydrogen for kort tid tilbake stort sett var de samme ansiktene fra forskningsmiljøene og mindre aktører i næringslivet tilstede, men at interessen har økt dramatisk i løpet av det siste året.
Den «nye» gassen
Simonsen mener det har med den generelle teknologiutviklingen å gjøre, og at hydrogenbilene nå er tilgjengelige for privatpersoner. Private investorer engasjerer seg aktivt, og vi har i tillegg historisk lave elektrisitetspriser i Norge – som muliggjør produksjon av hydrogen til lave kostnader. Nedgangen i olje- og gassnæringen har også vært en viktig faktor, ettersom aktører her ser seg om etter nye muligheter. Her finnes det mye kompetanse, mener han.
– Dette er bare en ny gass, og et logisk neste steg for olje- og gassnæringen i Norge. Det vil være helt naturlig for mange av dem å utvikle løsninger for hydrogenmarkedet, sier Simonsen.
NEL Hydrogen leverer teknologi for hydrogenproduksjon samt hydrogenstasjoner. Simonsen sier de vil engasjere seg i Sogn og Fjordane når planene blir mer konkrete.
Når det skjer vites foreløpig ikke. Det er en del som skal på plass først.
- Norsk gjennombrudd: Norsk gjennombrudd: Produserer 40 ganger raskere enn vanlige metoder
Opp til politikerne og næringslivet
Klimakoordinator i Sogn og Fjordane fylkeskommune, Elisabet Kjerstad Bøe, sier til Teknisk Ukeblad at det nå er opp til politikerne om de ønsker å prioritere hydrogensatsing.
– Maritim Forening har gjort oss oppmerksom på at det ikke hjelper å komme om ti år og si at "nå er hydrogenteknologien her, vi skulle hatt noen ingeniører som kunne jobbet med dette". Kompetansebyggingen må begynne så tidlig som mulig, og en må tenke hvordan den fremtidige verdikjeden kan se ut. Det er kanskje der fylkeskommunen kan ha en rolle, ved å se enda litt lenger frem enn det næringsaktørene har i oppgave å gjøre, sier Kjerstad Bøe.
Hun mener en hydrogensatsing vil kreve vilje og guts, og at næringslivet er fremoverlent.
– Vi må begynne nå, sier hun.
