De siste fire årene har Innovasjon Norge gitt olje- og gassgründere 950 millioner kroner til å utvikle nye teknologier.
Totalt 792 prosjekter har fått støtte gjennom tilskudd, lån og garantier. Det finnes imidlertid ingen oversikt som viser hvor mange av disse teknologiene som faktisk kommer på markedet.
Hit, men ikke lenger
Ved elvebredden i Drammen sitter kollegene Espen Pettersen og Anne-Lise Lervåg og skuer mot Innovasjon Norges kontor på den andre siden.
Støtten derfra, fra Skattefunn-ordningen, Statoil og ikke minst fra egne lommer, har gjort det mulig å dra i gang Vasshella - et lite selskap med en teknologi som kan spare oljeselskapene for store penger.
Det dreier seg i all enkelhet om en kobling. På havbunnen, under brønnhodet, sitter nemlig en kobling og holder fast røret der olje og gass strømmer gjennom til riggen på havflaten.
Denne er sveiset helt fast, som betyr at spenninger fra havstrømmer og bevegelser fra riggen på overflaten gjør den utsatt for slitasje.
Sjekk bedriftene som gjør det skarpt: Disse 20 oppstartsbedriftene bør du følge med på i 2015
Ny kobling
Vasshellas løsning er å erstatte den med en ny kobling av gummi og stål som gir røret rom til å bevege seg. Resultatet er at man ikke sliter ut utstyret så fort, som betyr at man slipper kostbare operasjoner for å skifte den ut.
Ikke minst er det tryggere å ha en kobling som tåler mer. Det siste et oljeselskap vil ha er en ukontrollert oljeutblåsning på havbunnen.
– En typisk brønn koster 500 millioner kroner. Hvis noe går galt med koblingen under brønnhodet, må man i verste fall stenge hele brønnen. Vår løsning fungerer som en forsikring, og det er åpenbart at det vil være økonomi i å ta det i bruk, sier Pettersen.
Les også: Slik lager de verdens mest avanserte og realistiske boresimulator
Statoil endret politikk
Pettersen, som kom på ideen, visste umiddelbart at den var god. Ferden gikk derfor videre til Statoil, der tilbakemeldingen var god. Han snakket i tillegg med kolleger og med en rekke personer i fagmiljøet som var enige om at dette var noe å satse på.
Så skjedde Macondo-ulykken i Mexicogulfen, en katastrofe som satte dype spor i miljøet og i oljeindustrien.
Sikkerhet kom enda høyere på agendaen for oljeselskapene, og Statoil, som før tok imot små gründere med gode ideer, støttet dem finansielt og dro teknologiene gjennom pilottester, vendte seg i større grad mot de store rammeleverandørene.
– Vi måtte da gå til disse leverandørene og banke på dørene deres. Vi ble godt mottatt, men opplevde at holdningen deres var at de ville utvikle sine egne ting. På dette tidspunktet var vi ferdig med vår teknologi, så det var ikke så lett å snu, forteller Lervåg.
– Vi gikk rett den gangen vi gikk til Statoil, men da de endret innkjøpspolitikken ble det plutselig vanskelig, medgir hun.
Les også: Tre råd til grundere som vil gjøre det stort
Har ikke råd til pilot
Og vanskelig har det forblitt. Vasshella har kommet så langt de kan komme med konseptet, men må nå pilotteste teknologien for å bevise at den fungerer i praksis. Det får de ikke til selv.
– Pilotering er umulig for andre enn oljeselskapet selv og rammeleverandørene. Et lite firma har ikke nok midler til å gjøre dette, sier Pettersen.
Dermed er man ved kjernen av problemet: Oljeselskapene går i stadig mindre grad til de små selskapene, og i de tilfellene de gjør det, kreves det at teknologiene har gått i gjennom et kvalifiseringsløp de små selskapene ikke har råd til å finansiere. Det er en klassisk «catch 22».
Les også: Oljegigant dropper patentkrangel med norske gründere
Konservativ oljebransje
Utfordringene med å ta frem ny teknologi for oljeindustrien ble belyst i en rapport som havnet på bordet til OG21 i fjor vinter. OG21 er en gruppe som består av oljeselskaper, universiteter, forskningsinstitusjoner, leverandører og myndigheter.
Rapporten pekte på noe gruppens daglige leder Gunnar Lille fryktet skulle bli konklusjonen: Oljebransjen er konservativ og foretrekker velprøvd teknologi.
Ikke bare gjør dette det vanskelig for de små gründerne. Også leverandørselskapene, armert med en rekke kloke ingeniørhoder, tør rett og slett ikke å utvikle ny teknologi fordi de frykter å bli straffet om utstyret feiler. Det siste disse selskapene vil, spesielt med tanke på at oljeprisen er lavere enn på lenge, er å miste kontrakter.
– Vårt synspunkt er at det må lønne seg å tørre. Det er viktig at aktørene kommer sammen og diskuterer hvordan man kan dele på risiko og fortjeneste, sa Lille til Teknisk Ukeblad.
Les også: Nytt forskningssenter for oljevirksomhet i Arktis
Stor konkurranse
Man kan jo forstå oljeselskapene. Hva er poenget med å investere i noe nytt når det gamle fungerer?
Det velprøvde er trygt, man vet hva det koster og hvor lenge man kan regne med å ha det. Problemet er at det ikke kommer særlig mye nyskaping ut av det.
Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth mener på sin side at gründere må ta høyde for at det er vanskelig å lykkes i oljeindustrien.
– Det å lykkes med å selge seg inn hos de krevende kundene og få innpass hos de store selskapene er krevende. Det er mange om beinet og konkurransen om å få testet ut de mange gode ideene hos store selskaper som Statoil er stor. Vi har hatt olje- og gassvirksomhet i dette landet i 40 år nå, men man kan ikke regne med at Statoil kan ta imot og vurdere alle ideene som kommer, sier hun til Teknisk Ukeblad.
Bør ha med kunde så tidlig som mulig
Hun har et klart råd til dem som vil komme noen vei.
– Innenfor dette området bør man ha med seg en kunde så tidlig som mulig. Man må utvikle markedsdelen samtidig som man utvikler teknologien. Det nytter ikke å utvikle noe for olje- og gassbransjen hvis man ikke har en potensiell kjøper som tidlig kan bekrefte relevans og interesse, sier hun.
– Det klassiske er at man har størst fokus på teknologien og produktet. Da kan man ikke bli overrasket over at pengene går ut og ikke kommer inn. Denne balansen er en stor utfordring for de fleste gründere, fordi konkursårsak nummer én er mangel på inntekter. De har ikke kunder, og da er det heller ingen som vil investere i selskapet. Man må bli bedre til å vise fokus på kundene fremover, sier Krohn Traaseth.
Viktig med grønn teknologi
– Kan du si noe om hvorfor dere støtter olje- og gassgründere med flere hundre millioner kroner årlig?
– Grønn teknologi er den førende utviklingen. Fokuset for gründere i denne bransjen og svært mange av våre prosjekter er nettopp dette. Den høyteknologiske kompetansen vi har utviklet vil være fundamentet for å lage de nye fornybare industriene. Det blir en krevende overgang, men vi må være med på den, sier hun.
Les også: Investorer spyttet inn 6 milliarder i nordiske startups i fjor. Kun 3 prosent gikk til Norge
Prøver for siste gang
For Vasshellas del går nå siste rest av innsats og penger på å få inn en industriell partner. De har allerede vært i Houston og presentert teknologien for flere selskaper, og skal senere i år presentere på oljemessene Subsea Valley og ONS.
– Vi håper å få til et samarbeid der vi utvikler teknologien sammen med noen andre. Vi har fremdeles et håp om å få dette til og satser fullt på at det sitter noen der ute som er interessert, sier Lervåg.
– Hvor mye motivasjon har dere igjen til å fortsette?
– I perioder blir vi satt ut av spill i og med at vi er såpass små. Vi har ikke lenger guts nok til å stå på året rundt. Vi har andre jobber ved siden av for å ha nok penger til å satse videre, sier Lervåg.
Tror på produktet
– Det er bare penger ut hele tiden, ingen penger inn. Mange ville dratt ut og gjort noe annet, men vi har klokkertro på at produktet er bra. Dette har også vært veldig spennende. Gjennom samarbeidet med Statoil fikk vi tilgang til faglige ressurser og personer som var utenkelig for oss tidligere. Vi er veldig fornøyde med støtten vi har fått derfra, tilføyer Pettersen.
De to ville gått hele løpet om igjen hvis de fikk muligheten.
– Det må sies at det er en utmattende reise som går opp og ned. Men ja. Vi ville gjort det igjen. Vi har lært masse og kommet opp med noe vi tror vil fungere, sier Lervåg.
Les også:
12 «fun facts» om norsk nyskapning
Hvis du vil lykkes her, sjekk de 20 som investerer mest i startup-selskaper
Herfra bygger sivilingeniør Are Traasdahl sitt nye milliardprosjekt
