Debatten omkring 2-4-ordningen på sokkelen har gått for fullt på Teknisk Ukeblad sine nettsider denne uken.
Bakgrunnen er at regjeringen har uttrykt at de ønsker å se nærmere på kostnadene på norsk sokkel, blant annet ved å hente frem Åm- og Reiten-rapporten igjen.
Sistnevnte rapport pekte blant annet på arbeidstidsordningen som en betydelig kostnadsdriver.
Eivind Reiten, som ledet riggutvalget, fortalte Teknisk Ukeblad tidligere denne uken, at 2-4-ordningen gjør at norsk sokkel er mye dyrere enn sammenlignbare steder, som for eksempel i Storbritannia.
Også Norges Rederiforbund har sagt at de mener det er viktig at regjeringen ser nærmere på kostnadene – og da nødvendigvis også arbeidstidsordningene.
Les også: – Oljearbeiderne jobber overtid tilsvarende 2000 mann
Utstyr som ikke fungerer
I oljeselskapet Lundin er det en noe annen tilnærming til 2-4-ordningen. Administrerende direktør i Lundin Norge, Torstein Sanness, sier at det er andre områder der man kan spare mer enn akkurat på 2-4-ordningen.
– 2-4-saken er i og for seg viktig. Men det er andre ting som er viktigere, sier Sanness.
Han peker på tre ting Lundin har erfart når de har vært involvert i boring av brønner.
– Det som er viktigere enn å få has på 2-4-ordningen, er å få ned antall dager vi bruker på en brønn. Den dødtiden, der riggen ikke gjør noe som helst, koster atskillig mer. Her er det tre viktige ting. Det ene er helhetsforståelsen blant operatør og serviceleverandører som må bli bedre. Det andre problemet er utstyr som ikke fungerer. Det tredje går på menneskelige feil, sier Sanness.
– Vi har opplevd alle tre, og det er dette vi har valgt å ta tak i for å få ned kostnadene, sier han videre.
Sanness sier at det for dem har vært viktigere å fokusere på disse aspektene, heller enn 2-4-ordningen.
Les også: Oljerør varsler om egen helse
– Drepes av riggdøgn
– Det er ingen som tjener på å krige om denne ordningen. Da er det ikke så viktig å få has på dette, men heller viktigere med mer effektive riggdøgn. Det er antallet dager man er på brønnen unødig som til slutt dreper deg. Ikke 2-4-ordningen, selv om den ikke er unntatt skyld den heller, sier Sanness.
Han anslår at det er knyttet store utgifter til venting på fungerende utstyr som må leveres, menneskelige feil, og på dårlig samforståelse mellom leverandør, riggeier og operatør.
– En brønn kan fort koste 100 millioner kroner mer enn den burde, sier Sanness.
Les også: Solvik-Olsen hyller Ola Borten Moe
Haugane: Må ikke fristes
Tidligere direktør for Det norske, Erik Haugane, sier at han tviler på at ordningen vil bli endret på.
– Arbeidstidsordningene på norsk sokkel er avtaler inngått mellom operatørene og fagforeningene og jeg tror ikke de vil bli endret med mindre initiativet kommer fra arbeiderne selv, sier Haugane.
– Ledelsen i oljeselskapene må konsentrere seg om ikke å inngå nye dyre avtaler. De må ikke fristes til å gi kompensasjon for bortfall av ulempen når offshorearbeidet kan løses fra kontorene på land, utdyper han.
Haugane mener tvert i mot at 2-4-ordningen, og høye personellkostnader i det hele tatt, må brukes så positivt som det kan gjøres. Med det mener han at man må få ned antall oljearbeidere offshore.
Les også: Derfor må mobilene bo på hotell
– Kostnadene kan være positive
– Ledelsen i oljeselskap og oljeserviceselskap konsentrerer seg forhåpentligvis med å få ned kostnadene og øke effektiviteten. De høye bemanningskostnadene er et godt insentiv til at oljeproduksjonen på norsk sokkel kan bli den mest effektivt og tryggest drevne med vesentlig færre offshorearbeidere enn i dag. Derfor burde det vært en større vilje til å bruke tilgjengelig teknologi for fjernstyring av flest mulig gjøremål offshore, sier Haugane, og legger til.
– De høye personalkostnadene må her som ellers i Norge, brukes positivt. Banksjefene klagde sikkert over lønnsnivået hos de bankansatte, men de ble ikke satt ned av den grunn. Tvert om førte kostnadsnivået for de manuelle tjenestene til at vi i dag har verdens mest effektive bankvesen, sier han.
Teknisk Ukeblad har tidligere skrevet om Hauganes ønske om å kutte kontrollrommet på Ivar Aasen-plattformen, til fordel for et onshore kontrollrom.
Dette fikk han ikke igjennom, og løsningen på Ivar Aasen ble både kontrollrom på land og på plattformen.
Les også:
Oljevarsler fikk sparken på dagen
Statoil bruker fjernstyrte helikoptre for å inspisere fakler
