I overgangen mellom Brynseng og Alnadalen i Oslo, på en gammel industritomt, står et splitter nytt seks etasjer høyt bygg. I øyeblikket er fronten kledt med stillas, og arbeidere som kler nordfasaden med murstein.
Men det er sørsiden, som ikke synes for reisende med t-banen, som er interessant. Baksiden av nye Brynseng skole blir Norges største solcelleanlegg bygget inn i en fasade - målt i effekt (166 kWp).
De høyeffektive solcellene vil dekke 37 prosent av skolefasaden på totalt 2845 m2, og skal levere rundt 105.000 kilowattimer i året.
Ny Osloskole
Brynseng skole er Undervisningsbyggs svar på hvordan de ser for seg at Osloskolen kan se ut i i framtiden - en skole som bruker minimalt med energi og produserer sin egen strøm.
– Det blir flere slike skoler framover. Det er ikke sikkert alle nye skoler i Oslo får solceller, men det er helt klart at vi må gå denne veien, sier teknisk prosjektleder Magnhild Kallhovd i Undervisningsbygg. - Byrådet har ambisjon om at Oslo skal bygge kommunale bygg som plusshus. Det er ikke vedtatt, men det sier noe om signalene vi får. Vi er nødt til å være frampå.
Skolen er et Futurebuilt-prosjekt. Det betyr at det skal være et forbilde for andre bygg, og blir Undervisningsbyggs første nesten-nullenergibygg med et behov for netto levert energi på under 40 kilowattimer per kvadratmeter i året.
For å klare det blir bygget spekket med miljøløsninger, som dagslysregulert belysning og mer bruk av naturlig belysning.
Sørsiden av flerbrukshallen i toppetasjen har fått en translucent fasade som slipper igjennom dagslys.
- Skal bygge 3000 hus i året: Nesten uten bygningsarbeidere
Grunnvarme
Rundt 90 prosent av oppvarmingsbehovet skal dekkes av varmen fra en varmepumpe basert på 20 energibrønner, boret 250 meter ned i bakken omkring på skolens område.
Noen av energibrønnene er boret bare 25 meter ved siden av Gardermobanen, som suser under skolen hvert 20. minutt eller så. Varmen herfra skal gi skolens varmepumpe best mulige arbeidsforhold.
Skolen blir sannsynligvis Oslos første skole som bygges uten planlagt parkeringsplass. I stedet skal to elbil-plasser, to plasser til funksjonshemmede og 230 sykkelstativ langs hele framsiden av bygget, dekke parkeringsbehovet. Også på kveldstid, når flerbrukshallen brukes til andre arrangementer.
Arealmangelen har heller ikke satt en brems for uteaktiviteter. Ballbanen er sikret plass - på taket.
Leter etter løsninger
– Vi har allerede bygget 20 passivhusbygg i Osloskolen. Vi vet at det kommer krav om Nær nullenergibygg snart, derfor trengte vi et pilotbygg som viser neste skritt, et bygg som produserer energi. Vi vil finne ut hvordan dette kan løses for Osloskolen, sier miljørådgiver Bodil Motzke i Undervisningsbygg.
Skolen skal romme hele 840 elever, avlaste Vålerenga og Hasle skoler, og fungere som barneskole for Etterstad skolekrets.
Fordi skolen er stengt om sommeren, droppet de standard solcelleanlegg på taket og kledte i stedet hele sørfasaden med høyeffektive, monokrystalliske solceller. Dette gir lavere, men jevnere energiproduksjon nesten hele året rundt.
– Solpaneler på taket vil gi høy el-produksjon om sommeren, men da er det ingen her. Vi ønsker å bruke mest mulig av energien selv i skolebygget, sier Kallhovd.
- Solkraftverket er ennå ikke bygget: Likevel har det satt verdensrekord
Et av få med solfasade
Brynseng skole blir et av landets få store bygg med solcelle-kledning, såkalt bygningsintegrerte solceller (BIVP).
Oseana, Os kommunes kultursenter, åpnet allerede i 2011 med et 60 kW-anlegg fordelt over 550 kvadratmeter. I fjor åpnet Solsmaragden i Drammen, med spesialutviklet, grønn solcellekledning (127 kWp) fordelt over 1220 kvadratmeter.
Brynseng får "bare" 1046 kvadratmeter med solcellekledning, men altså med vesentlig høyere installert effekt enn Solsmaragden. De har også jobbet hardt for å skjule at hele sørsiden i praksis er et kraftverk.
De sorte, spesialtilpassede solcellemodulene er uten rammer, laminert i kantene med 4 millimeter tykt sikkerhetsglass foran og bak solcellene. Trådene, eller "bus barsene" som leder elektrisiteten og som vanligvis er i metall, er farget svarte. Det er også de loddrette opphengene, som solpanelene festes i. Resultatet er en relativt jevn, svart overflate, med en litt grov struktur.
– Solcellefasaden får et helt unikt innfestingssystem og er montert som en lufttet kledning. Dette skal gjøre at solcellene yter mer fordi de ikke blir så varme. Isolasjonen bak solcellene er også laget for å tåle fukt, forklarer Kallhovd.
- Håndverker var lei regnestykker: Lagde app for å slippe
Stiv pris
Prisen på solcellefasaden er stiv. Hele 7360 kroner per kvadratmeter. Til sammenligning koster teglfasaden på framsiden bare 3000 kr/m2.
For å nå målet om nesten nullenergibygg fikk Undervisningsbygg 4,5 millioner kroner av Enova.
– Solfasaden er ikke lønnsom, den tjener seg ikke inn over levetiden med de energiprisene vi har i dag. Men med Enova-støtten går prosjektet såvidt i pluss, sier Kallhovd.
Mangler definisjon
EUs bygningsdirektiv sier at offentlige bygg skal bygges som "nesten nullenergibygg" i 2018. Norge har imidlertid ingen offisiell versjon av dette er.
– I dette bygget forholder vi oss til en rapport fra Rambøll fra 2013 om hva et "nesten nullenergibygg" skal være. Det betyr at bygget skal ha 70 prosent lavere energibehov enn kravene i Tek10 (byggteknisk forskrift, red.anm), sier Bodil Motzke.
Fredag fikk byråd for næring og eierskap i Oslo, Geir Lippestad (A), en omvisning i skolebygget, som skal ferdigstilles i løpet av vårparten 2017.
– Dette blir Norges mest miljøvennlige skolebygg. At Norge skaffer seg denne kompetansen er uhyre viktig, både for klimaet og for næringslivet og byggebransjen, sier Lippestad. - Det er fantastisk spennende at dette kommer i Oslo. Vi skal være helt i front når det kommer til klimavennlige bygg.
Fakta om Brynseng skole
- En ny 1-7 skole for 840 elever, med flerbrukshall
- Skolen blir på cirka 11.700 kvadratmeter. Ferdig til skolestart 2017
- Bestiller: Utdanningsetaten
- Byggherre: Undervisningsbyggg Oslo KF
- Entreprenør: NCC
- Arkitekt: HRTB Arkitekter AS MNAL
- Skolen er et forbildeprosjekt i FutureBuilt.
Solcellefasade
- Leverandør av solceller: Issol
- Total investeringskostnad, inkl. moduler, vekselrettere, kabling, montering: 7,7 MNOK.
- Merkostnaden for solcellefasaden er cirka 4300 kr/m2 fasade.
Energimåling
- Bygget er inndelt i energiposter, hvor følgende skal måles: Romoppvarming, tappevann, oppvarming av ventilasjon, belysning, teknisk utstyr, vifter og pumper, kjøling.
- Energibruken som ble estimert i prosjekteringsfasen skal sammenlignes med faktisk energibruk.
