– Symbolprosjektene viser at hvis byggenæringen anstrenger seg så får den til mer enn man tror. De som ikke skjønner at det er et skifte på gang vil bli frakjørt.
Det sier Per-Ola Ulseth fra Faveo. Han har i flere år sittet i en sentral posisjon i Powerhousealliansen.
På BA2015-konferansen holdt han nylig et innlegg med tittelen Prosjekter med høye miljøambisjoner - hemmeligheten bak suksess.
To suksesshistorier
Erfaring fra blant annet rehabiliteringen av et forretningsbygg fra 1980 på Kjørbo i Bærum - som nå er kandidat til Årets teknologibragd i Teknisk Ukeblad - og god kjennskap til Bellonabygget fra 2010, Norges første bygg med energiklasse A, har vist at ved å legge betydelig mer arbeid i tidlig fase, og satse på samspill vil man komme langt.
Likevel er Ulseth forsiktig med å være for optimistisk med tanke på byggenæringens evne til å bygge nye og rehabilitere eldre bygg med svært god energi- og miljøstandard.
– Bransjen vår er dårlig til å synliggjøre bragdene. Evnen og viljen til å lære er også svak. Jeg kjenner ikke til andre så ambisiøse prosjekter som Powerhouse-prosjektene per i dag, men de kommer helt sikkert. Det vil bare ta litt tid før en stor og fragmentert bransje har lært.
Les også: – Dette er fremtidens byggemateriale
Må være lønnsomt
– De rette forutsetningene må være til stede. Det må være kommersielt lønnsomt, det må være tverrfaglighet i designfasen, det må være samspill i gjennomføringen og et krav til forbilledlig prosjektgjennomføring.
For å få et slikt prosjekt kommersielt lønnsomt er det avgjørende å få inn en leietaker med de samme målene om energi og miljø.
Ulseth peker på at Aspelin Ramm hadde planer om å bygge energi- og miljøriktig på Vulkan, med det var likevel først da Bellona kom inn som leietaker at det ble realistisk å sette standarden.
Powerhousealliansen opplevde det samme med Kjørbo, da Asplan Viak ble med kunne de sette i gang. Kjørbo blir det første bygget i Norge som er rehabilitert til plusshus.
– Jeg tror det finnes aktører der ute som er interessert. Mange kommuner kan nok ønske å bygge for eksempel skoler på en slik måte. Men da må de forstå at samspillet er helt sentralt, hvis ikke en forståelsen er på plass tror jeg ikke de vil greie det.
Les også: – Profesjonelle kunder bestiller produkter som var vanlige rundt første verdenskrig
Krever ståpå-vilje
Bellonahuset er et godt eksempel på hvor viktig forståelsen og viljen er. Ulseth peker på at i tillegg til at de startet tidlig så kjørte Veidekke energiberegninger igjen og igjen, til sammen 40 ganger.
– Energivennlige bygg som setter standard krever en grundig prosess med høyere presisjon enn vi tradisjonelt gjør.
Bygningsingeniøren anbefaler også gjøre konseptvalgene tidlig, men vente så lenge som mulig med noen sentrale bestillinger.
Årsaken er at det skjer en rivende utvikling på områder som vinduer, lys og ventilasjon.
Bestiller man for tidlig risikerer man å gå glipp av de beste løsningene. Ulseth erfarte mye av dette selv med næringsbygget på Kjørbo.
– Vi redesignet hele prosessen, et tradisjonelt skisseprosjekt holdt ikke. Vi hadde mer enn 20 aktører inne i bildet fra start og vi kjørte det ene arbeidsmøtet etter det andre for ventilasjon, belysning og en rekke områder.
Les også: Behovstyrt ventilasjon og lysstyring sparer inn flere hundre tusen i året
Mer vekt på tidligfase
Hver gang prosjektgruppen hadde gjort et valg på et område ble det kontrollert opp mot andre områder. De gikk runde etter runde med stadige endringer før de til slutt endte med en optimalisert løsning.
– Vi hadde en helt annen og mye lengre tidligfase, men hele prosjekteringsfasen tok ikke lenger tid enn vanlig. Den øvrige prosjekteringen gikk mye raskere.
Med på den viktige tidligfasen mener Ulseth det er behov for mer enn ordinær kompetanse, det holder ikke med erfarne. Av og til er det behov for forskerhjelp og andre ganger må leverandørene stille med sine beste ekperter.
– For å lykkes må alle være helhjertet med. Det krever en sterk prosjektledelse og et team med god teknisk forståelse og godt samarbeid. Det krever rett og slett høyere presisjonsnivå enn i et tradisjonelt byggeprosjekt.
Les også:
Slik laget de 260 ekstra kvadratmeter inne i bygget
