HOUSTON: Regionaldirektør Håkon Skretting i INTSOK presenterte i dag et prosjekt som skal bidra til å gjøre norsk leverandørindustri verdensledende på teknologi og løsninger i arktiske strøk.
Opplegget er at INTSOK i løpet av tre år skal utarbeide konkrete markedsrapporter om kommende prosjekter som skal bidra til at norsk leverandørindustri er best rustet i verden til å levere utstyr til oljeutvinning i arktiske strøk.
- Fått med deg denne? Se unike VR-bilder fra Goliat
Nasjonal satsing
- Dette er et prosjekt som er større enn det INTSOK vanligvis driver med. Men norske myndigheter og norsk oljeindustri ønsker å bidra til å realisere prosjektet og har stilt midler til rådighet, forteller Skretting.
Prosjektet har fått navnet «Arctic and cold climate solutions» og vil koste ca. 17-18 millioner kroner i løpet av tre år. Hovedfinansieringen kommer fra UD/Innovasjon Norges «Arctic 2030»-midler og flere oljeselskaper med Statoil som viktigste bidragsyter. Statoil har også stilt Thor Christian Andvik til rådighet til å jobbe med prosjektet på heltid.
INTSOK ble etablert i 1997 av regjering og norsk olje- og gassindustri og har som mål å bidra til å styrke leverandørindustriens konkurranseevne internasjonalt.
- Mange mener at til og med Barentshavet blir for dyrt med dagens oljepris og Shell har jo nå trukket seg ut av Alaska. Er du sikker på at det blir utbygging i disse områdene?
- Goliat er i gang med produksjonen og Johan Castberg vil bli realisert. I tillegg er 23. konsesjonsrunde utlyst. Mye skjer også utenfor Canada. Vi mener det kan være god timing på prosjektet. Med en forventet økt oljepris i løpet av kommende år vil interessen for investeringer i arktiske strøk ta seg opp. Det gjelder ikke bare Barentshavet, men også i Canada, Alaska, Grønland og Russland. Statoil skal blant annet sammen med Rosneft bore to brønner i Orkhotsk-havet nord for Sakhalin i Russland kommende sommer, sier Skretting.
Les også: Åtte land skal få opp tempoet i Arktis
Arktisk katalog
Målsettingen er i løpet av tre år å få ferdigstilt en webløsning i nært samarbeid med industrien. Dette skal være en arktisk katalog som viser norsk teknologi og kompetanse.
- Da håper vi at både økt oljepris og forhåpentligvis løftede sanksjoner mot Russland vil bidra til betydelig etterspørsel etter arktisk teknologi og erfaring, sier Skretting.
Han forteller at prosjektet har tre hovedelementer:
- Første fase dreier seg om å kartlegge alle prosjekter som er igangsatt eller er under planlegging. Det dreier seg om alt fra infrastruktur, oljevernberedskap, undersøkelser, feltutvikling og drift. Målet er å skaffe til veie så mye detaljert markedsinformasjon som mulig.
- Andre fase handler om å utarbeide en webbasert markedskatalog som inneholder detaljert oversikt over hva norsk industri kan levere av utstyr. Denne katalogen skal være søkbar slik at kundene for eksempel kan søke på et spesielt produkt og finne de norske bedrifter som kan levere dette.
- - Tredje fase handler om implementering og markedsføring. INTSOK skal arrangere kundemøter og seminarer hvor bedriftene kan møte aktuelle kunder i forskjellige markeder.
Første og andre fase vil pågå samtidig og vil også delvis overlappe med fase tre.
Har mistet medlemmer
- Vi mener dette prosjektet vil bidra til å selge norsk teknologi og løsninger til kunder som har prosjekter i arktiske strøk, sier Skretting som ikke legger skjul på at nedgangstidene også påvirker INTSOK, blant annet når det gjelder medlemstall.
Organisasjonen har fått utmeldinger fra noen medlemsbedrifter og har i dag i overkant av 200 medlemmer.
.png){kind=logo}
- Flere bedrifter har falt ut fordi de skalker lukene for å overleve, men vi har også fått nye medlemmer, sier Skretting.
Les også: Kunstig øy i Arktis spekket med norsk teknologi
For opptatt av Statoil
Han mener for mange norske bedrifter har konsentrert for mye av virksomheten knyttet til Norge og at de er for opptatt av å følge Statoil.
- De leverandørbedriftene som har en internasjonal strategi og jobber uavhengig av Statoil har, etter det jeg kan se, klart seg mye bedre nå i nedgangstider. De går der det er markedsmuligheter uavhengig av hvilke selskaper som er operatører. Men det er ingen tvil om at andre deler av norsk industri i hovedsak har vært rettet mot norsk offshore-virksomhet, og når de går ut følger de først og fremst Statoil.
- Hvorfor?
- Det kan skyldes at politikere og medier følger opp Statoils investeringer i inn- og utland. Dermed hausses disse områdene opp i forhold til andre markeder. Prosjekter som ligger i Australia og Brasil fikk nesten ikke noen omtale før Statoil gjorde sin entre. Men mange norske leverandører og servicebedrifter var der lenge før uten at det ble skrevet mye om det. Ikke noe galt sagt om Statoil, men faktum er at de bedriftene som satser på flere markeder og som jobber mer uavhengig av Statoil også står sterkere, sier Skretting.
- Har Statoil en for dominerende rolle på norsk sokkel?
- De har den rollen de har. Mitt poeng er at for mange norske bedrifter er for opptatt av å få kontrakter med Statoil i stedet for å fokusere på de totale internasjonale mulighetene. Det ligger en litt for stor risiko i å ha bare en oppdragsgiver. Jeg mener å ha belegg for at de bedriftene som kan levere flere produkter til flere kunder og har en betydelig del av sine inntekter utenfor Norge også klarer seg bedre i en krisetid.
LES OGSÅ: «Vi risikerer å bli en taper i den globale konkurransen»
