Av alle steder i disse krisetider har de fire gründerne etablert seg i Nedre Slottsgate, midt i Oslo.
Norwegian Subsea er det ambisiøse navnet på selskapet som har tatt mål av seg til å bli store innen Motion Reference Units (MRU), subsea bevegelsessensorer og undervannsnavigasjon basert på mems-teknologi og avanserte algoritmer. Mems står for mikroelektromekaniske systemer.
Da Fredrik Dukan hadde levert sin doktorgradsavhandling ved NTNUs Senter for autonome marine operasjoner og systemer (Amos), kom ideen om å starte et selskap.
– Du kan godt si at det var dårlig timing for å starte et nytt selskap. Samtidig er jo de mulighetene vi ser til å levere bedre produkter en av grunnene til at vi satser. De erstatter systemer som krever langt større plass, og de er rimeligere. En årsak er at det kommer stadig bedre MEMS-sensorer på markedet, forteller daglig leder Lars Gaarder Torgersen til Teknisk Ukeblad.
Sensorene blir mindre og billigere, men like fullt mer nøyaktige og robuste mot mekaniske vibrasjoner.
På 6000 meters dyp
Mens Torgersen jobber mest med det administrative, tar Jørgen Færevaag, med sin bakgrunn fra industriell økonomi og Veritas, seg av marked og mulige investorer. Teknologisk utvikling og produktdesign er hovedoppgavene til Fredrik Dukan og Håkon Baste.
Selskapet har sitt første produkt klart for kommersialisering. Norsub 6000 er en høynøyaktig subsea bevegelsessensor med lavt strømforbruk. Den kan brukes ned på 6000 meters dyp.
– Den er helt unik, siden nærmeste konkurrent er omkring ti ganger så stor. Dette er ikke bare en sensor for å måle bevegelser, den kan på sikt også inngå i et komplett navigasjonssystem (INS), sier Dukan til Teknisk Ukeblad.
Han er algoritmeeksperten – for det ligger avanserte algoritmer bak attitude-måleren som ligger inne i Norsub 6000 med sensorsignaler fra det aller beste av mems-baserte gyroskoper og akselerometere.
– Du kan si at dette dreier seg om silisiumimplementering av et gyroskop som vil kunne utkonkurrere konvensjonelle gyroskoper basert på fiberoptisk teknologi. Det handler om nye måter å sette sammen data på, fordi mems-teknologien er blitt mye mer nøyaktig, sier Færevaag.
- Norsk bygg-innovasjon: Med disse kan du sette opp reisverket til hus med bare hendene
Trosser krisen
Gründerne satset i en nedgangstid og har investert av egne midler i tillegg til støtte fra Innovasjon Norge i form av etablererstipend 1 og 2.
Nå har de en søknad inne hos Petromaks 2-programmet og håper på ja når svaret kommer i desember.
– Vi har noen fordeler sammenliknet med de store selskapene. For vi kan drive utvikling raskere og rimeligere enn de store. Vi kan hurtig ta i bruk den nyeste og beste teknologien, sier Færevaag.
De fire gründernes kjernekompetanse ligger i sammenstilling av funksjoner gjennom avanserte algoritmer og overordnet design. All hardware outsources.
De største konkurrentene er amerikanske Teledyne og norske Kongsberg Maritime.
– Vi mener vår teknologi kan anvendes på flere områder, det gjelder alt fra dynamisk posisjonering, aktiv hivkompensering, sonarer, ROV og til og med monitorering av kritisk infrastruktur som BOP-er. Sistnevnte er noe Statoil har vist interesse for. Applikasjoner for boring vil kunne tillate mer presis nedihulls navigasjon av borestrengen, men dette forutsetter at vi klarer å utvikle såkalt north-seeking egenskaper basert på mems, sier Lars Gaarder Torgersen.
Nye markeder
Etableringen av selskapet ble gjort med tanke på olje- og gassmarkedet.
Nå har gründerne blitt nødt til å endre fokus for å se muligheter også i andre markeder, særlig gjelder det marine MRU-er hvor det gjelder å finne nye og billigere løsninger.
– Vi har en stor fordel ved at vi kan drive utvikling av svært nøyaktige systemer til en rimeligere pris. Allerede nå har vi kunder vi forhandler med, mens andre ønsker at vi utvikler ulike pilotløsninger.
– Er dere fornøyd med virkemiddelapparatet for gründere?
– Jeg synes det fungerer bra i oppstartfasen, men dårligere i forsknings- og utviklingsfasen. For oss er det et problem at de ser ut til å behandle alle likt. En strikkebutikk får omtrent de samme vilkår som en high tech-bedrift hvor utviklingsdelen kan ta flere år, sier Lars Gaarder Torgersen.
