– Vi setter ut 1 centimeter lange stiklinger i januar. I slutten av mai er de 1,5 meter lange og klare til å høstes. Det er helt sjukt, sier marinbiolog Kaia Kjølbo Rød i Seaweed Energy Solutions til Teknisk Ukeblad.
Innen 2050 kan Norge produsere 20 millioner tonn tang og tare til en verdi av 40 milliarder kroner. Det er en av konklusjonene i en Sintef-rapport om verdiskaping i havet fra 2012.
– Det er vanskelig å spå fram i tid. Men tang og tare kommer til å stå sentralt i det grønne skiftet, mener Sintefs Aleksander Handå, leder for en forskningsgruppe for taredyrking ved Norsk senter for tang og tareteknologi.
Hvis Sintefs framtidscenarie skal bli noe av, må det en produksjons-eksplosjon til. I 2014 ble det produsert 28,5 millioner tonn makroalger - globalt. 95 prosent av produksjonen kom fra akvakultur i Asia. Men mer om det senere.
På norske tallerkner
For ti år siden startet Seaweed Energy Solutions (SES) å forske på å dyrke tare i Norge. I fjor gikk det første store pilotanlegget i sjøen utenfor Frøya i Sør-Trøndelag.
I år drar SES opp 30 tonn tare, i fjor enda mer. På sikt er målet å dyrke rundt 500 tonn sukkertare og andre taretyper i året ved dette anlegget på Frøya. Det endelige målet er langt større.
– Dette blir andre året vi høster tare, og første året vi selger tare til det norske markedet. I år blir taren blant annet å finne på norske restauranter, sier daglig leder i SES, Jon Funderud.
Smalhans er en av Oslo-restaurantene som setter Frøya-taren på menyen i år. Taren går også til bedrifter som videreforedler den til alt fra pesto til taresalt.
Noen kilo går til utlandet, hvor kosmetikkprodusenter skal trekker ut tareestrakt til hudkremer med aktive biologiske komponenter.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Startet på bar bakke
SES har utviklet og patentert en metode som går ut på å feste taresporer til vertikale flak. Flakene flyter i sjøen og forankres i sjøbunnen. Her vokser den tettere på flakene og er enklere å høste enn viltvoksende tare.
Men det er i klekkeriet i Trondheim alt starter. Her tar de medbrakt tare fra Frøya, manipulerer de grønne vekstene med lys og temperaturer tilsvarende oktober-vær, slik at de såkalte morplantene starter å produsere sporer og frø.
Frøene sås på tau som ligger i åpne sjøvannskar. Her får de spire og gro fra encellede sporer til en centimeter kimplante på åtte uker.
– Det høres kanskje lett ut. Men da vi startet i 2006 hadde ingen i Norge kunnskap om taredyrking. Vi har jobbet mye med å finne det beste høstetidspunktet. Det er mye jobb med vannbehandling og å få dyrkingsprotokollene på stell. Vi startet på scratch, sier marinbiolog i SES, Kaja Kjølbo Rød.
- Nå skal de ut i verden: Norsk solbransje har nådd 1000 ansatte
Krever mange ansatte
I Kina, Japan, Sør-Korea har man drevet taredyrking primært til mat- og forproduksjon i mange tiår. Her er tarenæringen større enn oppdrett.
De asiatiske metodene krever imidlertid stor arbeidskraft og er lite tilpasset norsk lønnsnivå. Metodene monner heller ikke når målet er størst mulig volum, som milliard-scenariet forutsetter.
I Norge er det så langt gitt drøyt 30 konsesjoner for taredyrking, hvor SES har den største. Hvor mange av konsesjonene som er i bruk er uklart, men det meste av aktiviteten skal med noen hederlige unntak være små aktører i oppstartsfasen.
SES er involvert i en mengde forskningsprosjekter, blant annet et treårig prosjekt delvis finansiert av Innovasjon Norge, for å vise at det er mulig å drive storskala taredyrking i Norge.
1 tonn tare = 70 liter
Seaweed Energy Solutions begynte egentlig som et forskningsprosjekt for dyrking av tare til energiformål, med støtte fra Forskningsrådet, Innovasjon Norge og EU.
Taren inneholder mye sukker som kan fermenteres til bioetanol og biogass, samt andre komponenter som kan brukes til utallige ting, som kosttilskudd og legemidler.
Å produsere bioetanol krever imidlertid vanvittige volumer sammenlignet med dagens produksjon: Ett tonn tare gir skarve 70 liter bioetanol.
Dermed er bioenergi-sporet derfor satt på vent til et marked for råvaren er på plass, og det utvikles nye metoder og verktøy som gjør det mulig å produsere flere millioner tonn.
Og selv når dette er på plass vil bioetanol og biogass kun være en liten del av verdikjeden rundt råvaren, dersom tang og tare skal bli en norsk milliard-industri, ifølge Sintef rapporten.
- Må lykkes: Tesla-suksessen avhenger av denne fabrikken
Bioenergi langt unna
– Det er sikkert 20 år til vi kan bygge et lønnsomt anlegg for tarebasert bioenergi. Men på veien dit kan vi lage mange spennende produkter, mener Funderud.
Tanken er å bygge bioraffinerier for tare, hvor alle bestandelene i veksten raffineres og brukes i ulike varer til ulike markeder, på samme måte som for eksempel Borregaard fabrikker utnytter hele tømmerstokken.
– I et klassisk bioraffineri for tare vil man kunne ta ut de høyverdige produktene først, til for eksempel farmasi, helsekost, bioaktive kjemikalier, næringsmiddel-ingredienser og mat. Så kan restråstoffet brukes til å lage gjødsel, bioplast og bioenergi, sier forskningsleder Handå.
– Først når produksjonsvolumene er så store at avfallet utgjør en betydelig rest, kan man begynne å tenke på lønnsom produksjon av bioenergi, sier Handå.
Smartere produksjon
Funderud mener den største utfordringen ligger i å dyrke tare på en smartere måte enn i dag. Suksess krever både ny teknologi, mekanisert høsting og dyrking lenger til havs.
– Vi må utvikle fartøy som og utstyr som kan håndtere store dyrkingsanlegg. Store flak skal dras opp i båten, og taren skal skrapes av. Vi har begynt løpet med mekanisering, men det er en lang vei til volumer på millioner av tonn. I dag bruker vi arbeidsbåter med kraner fra akvakulturnæringen, sier Funderud.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Nye, effektive metoder
Handå i Sintef leder en kunnskapsplattform for taredyrking, Macrosea. Med 25 millioner fra Norges Forskningsråd skal de utvikle biologiske metoder og tekniske løsninger for å utvikle industriell dyrking av tare i Norge.
Et annet forskningsprosjekt, Promac, har fått 35 millioner fra samme sted for å se på metoder for energieffektiv prosessering av taren til mat- og fôrproduksjon.
– Vi må effektivisere tareproduksjonen for å klare å produsere store nok volum. Det gjelder hele verdikjeden. Vi jobber både med å utvikle landanlegg og sjøanlegg tilpasset norske forhold for å tilrettelegge for industriell produksjon av biomasse med stabilt god kvalitet, sier Handå.
- Startet opp i asken av REC: I år forventer de overskudd
- Mer selvforsynte
Sintef-rapporten om hav-verdiskapning i Norge spår at globale trender som økt behov for matproduksjon vil være med på å pushe verdiskapningen i Norges marine sektor og norske interesser i utlandet.
– Er det realistisk at taredyrking blir en norsk industri som genererer 40 milliarder i 2050?
– Det er vanskelig å spå 25 år fram i tid. Men matproduksjonen vi vil komme til å trenge globalt, vil kunne presse bruken av soyaprotein som brukes mye i fiske- og hustyrproduksjon. Her kan fôr-ingredienser fra tare være en del av løsningen, sier Handå.
Forskningslederen mener Norge må bli mer selvforsynte framover, samtidig som han tror som endringer i forbrukeradferden vil føre til økt produksjon i - og bruk av fornybare ressurser fra havet.
– Milliard-anslaget er selvfølgelig et estimat. Men jeg har tro på at det er grunnlag for en ny industri. Vi må tørre å tenke nytt og stort. Alt handler om prioritering og tilrettelegging, sier Handå.
- Eierne flytter halve maskinparken: Resten kan bli starten på et norsk industrieventyr
