Det skal være bekymring i norsk anleggsbransje, har vi lest i TU og andre medier.
Ikke fordi det satses for lite på veibygging og annen infrastruktur, men fordi satsingen tvert imot er så stor: Anleggsbransjen frykter at kontraktene fremover blir så omfattende at norske aktører er for små til å ta på seg prosjektene.
Først; et interessant tall: I 2015 gikk 94 prosent av Vegvesenets kontraktsverdier til norske entreprenører.
Vil forstå hvordan bransjen rammes
Jeg har hatt en rekke møter med entreprenørnæringen, både bransjeorganisasjoner og enkeltbedrifter.
Jeg opplever en langt mer konstruktiv dialog og tilnærming enn hva enkelte meldinger i mediene gir inntrykk av - både fordi bransjen ser at markedet øker kraftig med økte bevilgninger, og fordi norske aktører har vist seg svært konkurransedyktig.
Den situasjonen har ytterligere styrket seg med utviklingen i valutakursene. Samtidig er de opptatt av at vi skal forstå hvordan bransjen rammes av turbulensen i norsk økonomi.
Regjeringens satsing på samferdsel er et viktig bidrag for å motvirke denne turbulensen. Siden regjeringsskiftet er samferdselsbudsjettet økt med nesten 20 milliarder kroner, en økning på 50 prosent. Det gir resultater!
Etter mange år med realnedgang i vedlikehold av vei og jernbane, er det nå kraftig vekst. På to budsjettår er vedlikeholdssatsingen på vei, bane og kyst nesten doblet – til 9,4 milliarder kroner.
Kun unntaksvis milliardkontrakter
Dette er tiltak som er høyst nødvendige og som gir rask sysselsettingsgevinst, og hvor kontraktene nesten utelukkende går til lokale/regionale bedrifter.
I tillegg har vi økt planleggingsarbeidet for å bygge ny vei og jernbane. Bevilgningen er nesten firedoblet, til ca 3 milliarder kroner.
Norske entreprenører er konkurransedyktige, og vinner på pris og kompetanse. Fra 2017 blir kontraktene endret i retning av at det blir flere tildelingskriterier enn pris. Og Vegvesenet har nå sagt at det skal være maksimalt to nivåer av underentreprenører, noe som bidrar til mer oversiktlige forhold.
Mens mange har fått inntrykk av at kontraktsverdiene øker kraftig, så viser Vegvesenets tall at det kun unntaksvis er kontrakter over 1 milliard kroner.
Follobanen er unntaket
Også på jernbanen ser vi at norske entreprenører får de fleste kontraktene. I perioden 2013 til 2015 gikk over 90 prosent av de vanlige jernbanekonktraktene til norske selskap.
Unntaket er kontrakten for Follobanetunnelen - hvor hoveddelen gikk til utlandet, men hvor Jernbaneverket anslår at 30 til 40 prosent av de sysselsatte i prosjektet likevel vil være norske. Vi bør dog ikke bli overrasket over dette.
I det siste rødgrønne året, reiste samferdselsminister til utlandet for å møte utenlandske entreprenører og fortelle om prosjekter i Norge. Slike turer har dagens regjering ikke tatt.
Infrastrukturutvikling handler om å styrke næringslivets konkurransekraft og skape bedre bo- og arbeidsregioner.
Utbygging og vedlikehold bidrar også til å skape sysselsetting. Vi har derfor prioritert reformer og bevilgninger i samferdselssektoren. Vi arbeider nå med en ny Nasjonal transportplan.
Det neste året skal jeg reise land og strand rundt for å hente innspill, før vi på disse tider neste år legger frem våre helhetlige planer for 2018-2029.
Aktører som leverer på kvalitet, sikkerhet, effektivitet og innovasjon vil hjelpe oss å bygge landet.
