15. januar 2001 dukket det opp, nettstedet som gjorde prefikset Wiki – nå i nyhetsbildet av helt andre årsaker – kjent for det brede lag.
For enkelte føles det som Wikipedia alltid har vært der. Som verdens største ikke-kommersielle nettside (nummer ti totalt) har det rukket å bli en nærmest uunnværlig del av dagen for «alle» i løpet av bare ti år.
.jpg)
– Det er som humla: Den burde egentlig ikke kunne fly med tanke på vingespenn og vekt, men gjør det likevel. Hvis noen sa til meg for ti år siden at det gikk an å lage et brukbart leksikon med fri redigeringsrett uten fast redaksjon, ville jeg ikke trodd på det, sier UiO-lektor og it-guru Gisle Hannemyr.
Åpenhet ble nøkkelen
Hannemyr fikk i sin tid publisert artikler i den tungt akademiske forløperen Nupedia (se fakta), og er ikke i tvil om hovedårsaken bak suksessen.
– Med Nupedias opptil 18 måneders review-tid slapp du vandalismen. Men forfatterne mistet også gløden, den hurtige tilfredsstillelsen av å se resultatet. Wikipedia oppsto fra frustrerte Nupedia-entusiaster, forteller han.
It-faglig har Wikipedia særlig fremmet bruk av åpne standarder og bruk av wiki-modellen som innholdsadministrasjon. Debatten i miljøet går på om det er på tide å slette noe. Hvor berømt skal man for eksempel være for å få en artikkel? spør Hannemyr.
– Det er et nytt medium – og følgelig fullt av det folk brenner mest for, som en enorm mengde popkultur. En bekymring er at siden blir for stor og uhåndterlig – en slags web i weben, sier Hannemyr.
Nerde-dugnad
Men hvem er de egentlig, disse som uten betaling sørger for det aller viktigste – innholdet?
Wikipedias grunnlegger Jimmy Wales beskrev dem slik da TU stilte ham spørsmålet en tid tilbake:
– Vi har en kjerne på mellom 3000 og 4000 forfattere som redigerer mer enn 100 artikler hver måned. Flertallet er veldig kunnskapsrike folk i alderen 25–35 år, og 80 prosent er menn.
Forfatter og astrofysiker Eirik Newth har møtt flere av dem.
– Fellesnevneren er vel at det er nerder. Ikke nødvendigvis it-nerder, men folk fra alle fagbakgrunner som er opptatte av nøyaktighet og presisjon, sier Newth.
Leksikon-dödaren
Tiåret med Wikipedia-suksess er i Norge best illustrert av SNLs kamp for å overleve.
– Nettet er i dag et pengefattig sted, og det krever en betydelig frivillig komponent. Feil kan oppstå og bli stående også i andre oppslagsverk. Wikipedia har den fordelen at det jevnlig korrigeres, sier Newth.
Politisk stridbare temaer er vanskelig, men debattfunksjonen redder mye, mener han.
– Wikipedia knuser tradisjonelle oppslagsverk i forståelsen av at all kunnskap er foranderlig og må forstås i kontekst, sier Newth.
– Står ved et veiskille
Trendanalytiker og adm. dir. i Isobar, Paal Fure, mener Wikipedias betydning er «grovt undervurdert» av folk flest. Han peker spesielt på situasjonen i Kina.
– Wikipedia betyr mye i den forretningsmessige konflikten mellom det åpne og lukkede, men symboliserer også nettets overgang fra ufarlig og interessant til noe farlig og viktig, sier Fure, som spår et snarlig veiskille:
– Både teknologisk – med integrasjon mot for eksempel video – og med hensyn til sosial integrasjon vil Wikipedia måtte ta viktige valg i løpet av et par år, sier han.
Eirik Newth føler seg ikke sikker på at Wikipedia vil ha samme posisjon om ti år.
– Oppslagsverkenes historie stammer tilbake til 1700-tallet, men kunnskapen er langt eldre. Jeg tror ikke Wikipedia erstattes av et annet leksikon, men jeg er ikke overbevist om at vi alltid vil trenge oppslagsverk slik vi gjør i dag, sier han.
Relaterte saker:
