Ny teknologi vil endre skolehverdagen både for elever og lærere – i svært nær framtid.
En ny rapport fra forsknings- og utviklingsprosjektet til New Media Consortium (NMC) beskriver ny teknologi som vil ha stor innvirkning på utdanningen i årene som kommer.
NCM er et ideelt samarbeid mellom universitets- og forskermiljøer over hele verden, inkludert IKT-senteret under Kunnskapsdepartementet.
– Vi viser hvilke teknologier som er her, hva som kommer og mulige konsekvenser for skolen i svært nær framtid, sier kommunikasjonssjef Vibeke Kløvstad ved Senter for IKT i utdanningen.
Ved flere skoler er noen av nyvinningene allerede testet ut. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) synes framtidsutsiktene er veldig spennende, men understreker at det fremdeles er læreren som er viktigst for elevenes læring.
Les også: Dette blir vinnerne i fremtidens arbeidsmarked
Videointro
Såkalt snudd undervisning er allerede i bruk. Det er en pedagogisk metode der elevene ser små videosnutter i forkant av undervisningen.
Tar de det lett, kan de gå rett på oppgaver, trenger de mer tid kan de se videoen om igjen. Når de møter til timen, kan læreren veilede elevene på deres individuelle nivå.
Metoden sparer læreren for tradisjonell forklaring til klassen, tegning og notering på tavla, som typisk tar 30-50 prosent av timen.
Noe annet som allerede brukes mye, er Bring your own Device (BYOD), der elevene tar med seg og bruker egne nettbrett og smarttelefoner på skolen. Fordelen er at de kan samarbeide fleksibelt gjennom digitale skyer, der også læreren har mulighet for å gå inn og følge elevenes arbeid og veilede underveis.
– I rapporten står det at dette kan komme allerede neste år, hvor sannsynlig er det?
– Selv om flere skoler melder om gode resultater, er likevel ikke forskningen på dette entydig, så vi må se nærmere på det før vi konkluderer. Men jeg synes det er bra at lærere som er trygge på metodene i IKT bruker det i sine klasser, sier kunnskapsministeren.
Les også: – Sats på høgskoler for å skape mer innovasjon
Skepsis
Reaksjonene fra lærerhold på rapporten varierer fra jubel til skepsis, ifølge Vibeke Kløvstad.
– I dag har vi en standardisering av hvordan læring foregår i skolen, mange lærere er nok mest komfortable med å følge fremdriften slik læreboka tilsier kapittel for kapittel. Men å utfordre inngrodde pedagogiske vaner er sunt, og her bidrar teknologien som pressmiddel. Det vil bli et stort skifte til bedre og mer effektiv læring når man kan bruke digitale verktøy, sier hun.
– Er det penger til utstyr, etterutdanning og tilpassing?
– Det rapporten tydeligst markerer er at man må ha en systematisk satsing på IKT, både pedagogisk og økonomisk. Skoleeier er nødt til å utvikle et system med visse standarder og regler for bruk av personlige digitale enheter til læring. Vi må også ha kompenserende løsninger på skolene, for å bygge ned de digitale skillene, slik at barn som ikke har eget nettbrett til bruk, får dette på skolen, sier Kløvstad.
Både Kløvstad og Røe Isaksen understreker at lærernes kompetanse må heves:
– Det er viktig at lærerstudentene får opplæring i IKT slik at de kan ta det i bruk når det er hensiktsmessig. Lærerutdanningen styrkes med rundt 180 millioner kroner på få år, og jeg mener det bør finnes rom for digital opplæring innenfor denne rammen, sier statsråden.
Les også:
Her er verdens beste universiteter
5 av 10 skoler mangler en plan for å heve realfagkompetansen
