Mandag la FNs klimapanel frem den andre delrapporten i sin nye hovedrapporten om klimaendringer.
Delrapporten handler om virkninger, sårbarhet og tilpasning, og advarer mot tinende permafrost, vannmangel, flom, trusler mot biologisk mangfold og flere andre alvorlige endringer som følge av klimaendringer.
Feil i tallene
Nå kan det vise seg at det er mangler i grunnlaget for hvordan klimaendringene vil utvikle seg fremover.
De oppsiktsvekkende opplysningene om mulig omfattende feil i utslippstallene for klimagassen metan har kommet frem i arbeidet med den tredje delrapporten om hvordan verden kan redusere utslippende.
Dette ble nylig forsterket av en artikkel i tidsskriftet Science. Forskere ved Stanford og Harvard konkluderer med at utslippene fra amerikansk gassproduksjon trolig er 50 prosent høyere enn miljømyndighetene i USA har i sine rapporter.
Les også: 12 karbonfangstanlegg er i drift. 9 nye er under bygging, 39 under planlegging
Norsk forsker skuffet
FNs femte hovedrapport skal analysere og sammenstille de nyeste forskningsresultatene om klimaendringer.
Underrapporteringen av metan skal ha ført til diskusjoner blant forskerne som jobber med den kommende delrapporten om tiltak for å redusere utslipp.
Professor Edgar Hertwich ved Institutt for energi og prosessteknikk ved NTNU er en av forfatterne av delrapporten. Han bidrar med en bolk om hvordan verden kan kutte utslippene fra fossil energiproduksjon.
Hertwich sier til Teknisk Ukeblad at en av de største skuffelsene i arbeidet med rapporten er den store forvirringen om hvor omfattende metanutslippene egentlig er.
Utslippene beregnes nemlig ut fra visse modeller, ikke faktiske målinger. Hvert land rapporterer så sine metanutslipp til FN. Svakheter med modellene tyder på at det kan være store feil i de innrapporterte tallene.
– Det kan hende vi bommer med mye, sier Hertwich.
Les også: Her er kullkraftverket som skal renvaske polske energigiganter
«Farligere» enn CO2
Metan utgjør mellom 10 og 20 prosent av de globale klimautslippene.
Den er «farligere» enn CO2 per enhet, ved at den har 25 ganger så stor klimapåvirkning, og 34 ganger så stor hvis vi tar med indirekte effekter gjennom påvirkning på atmosfærekjemien.
– Utslippstallene for metan er derfor viktig for å avgjøre hvilke tiltak vi bør sette i gang, sier Hertwich.
.png){kind=logo}
De såkalte utslippsratene er etter alt å dømme svært forskjellige fra anlegg til anlegg. Amerikanske forurensingsmyndigheter har konkludert med at hyppigere feilsøk og reparasjoner på anleggene for olje og gass kan redusere metanutslippene.
Det virkelig oppsiktsvekkende er at Europa og USA opererer med vidt forskjellige utslippsfaktorer, altså hvor store metanutslipp myndighetene beregner fra et anlegg av en viss størrelse.
– Sammenligner vi det som rapporteres fra ulike regioner, er det ingen overlapp mellom utslippsfaktorene, sier Hertwich.
Les også: 173.500 datastyrte speil gir strøm nok til 140.000 hjem
Europeerne underdriver
USA bruker en utslippsfaktor som er ti ganger høyere enn Europa, ifølge Hertwich.
Kort fortalt vil de innrapporterte utslippene fra et amerikansk gasskraftverk være ti ganger høyere enn fra et europeisk, selv om kraftverket skulle være av samme slaget.
I lys av at forskerne ved Stanford og Harvard har konkludert med at også amerikanerne har underestimert sine utslipp, kan det få stor betydning for de europeiske klimaregnskapene.
– Det gir en utrolig stor forskjell i resultatet. Europeerne vil kanskje hevde at de gjør mer enn amerikanerne for å forebygge metanutslipp. Vi er kanskje noe flinkere i Norge, men hvordan ser dette ut i andre land i Europa, spør Hertwich.
Hertwich forteller at mangelen på kunnskap om metanutslipp har gjort at flere forskere nå har kjøpt inn dyrt måleutstyr for metanutslipp og planlegger forskningsprosjekter knyttet til dette.
200 studier
Den nevnte studien fra forskerne ved det prestisjetunge Stanford-universitetet omtales av National Geographic som det første virkelig store forsøket på å vurdere metanutslippene fra gassproduksjon. Forskerne har gått gjennom 200 studier fra de siste 20 årene.
Den tar for seg kjeden frem til gassen blir brent hos sluttbrukeren. Alle studiene viser at metanutslippene er høyere enn det EPA (det amerikanske miljødirektoratet) har i sine estimater.
EPA sier i en uttalelse til National Geographic at denne og andre studier vil bidra til at EPA kan oppdatere beregningene sine i framtiden.
Såkalt fracking i petroleumsproduksjonen – der fjellet sprenges opp ved hjelp av vann under trykk, kjemikalier og sand – er ofte utpekt som en metanversting. Men denne metoden står bare for en liten del av de ekstra metanutslippene, ifølge forskerne.
Produksjon, raffinering, lekkasjer fra distribusjonssystemet og gamle olje- og gassbrønner er sannsynligvis de viktigste kildene til utslippene man hittil ikke har regnet med.
Les også: Så lite har Norge gjort med klimautslippene
Stiller spørsmål ved gass
Leder av bransjeforeningen Norsk olje og gass, Gro Brækken, hevdet på sin årskonferanse i år at norsk gass kan være en del av løsningen på verdens klimautfordring.
– Verden trenger norsk olje og gass, også sett i sammenheng med klimaspørsmålet. Norsk naturgass kan i større grad være med på å redusere klimautslippene i Europa, og erstatte den stadig økende bruken av kull, som vi jo vet er den største fossile forurensningskilden. Derfor mener vi at norsk gass er en del av løsningen på klimautfordringen, sa Gro Brækken.
Forskerne ved Stanford og Harvard konkluderer med at det fortsatt vil være mer klimavennlig å gå over til naturgass fra kull, men at klimagevinsten med gass er kraftig redusert som følge av de høye metanutslippene.
Forskerne stiller også spørsmål ved om politikernes satsing på overgangen til gass er klok i en situasjon der klimautslippene må reduseres kraftig de neste 100 årene.
– Ut fra min kunnskap har jeg liten grunn til å så tvil om norsk gass. Det er imidlertid sannsynlig at utslippsreduksjon fra å erstatte kullkraft med norsk gass ikke er så stor som antatt, sier Hertwich om funnene til forskerne ved Harvard og Stanford.
Ikke en del av FN-rapporten
Eventuelle nye funn vil imidlertid ikke bli en del av den neste klimarapporten til FN.
FN-rapporten er som kjent kun en gjennomgang av eksisterende forskning, klimapanelet driver ikke selv forskning.
All forskning må være ferdig og godkjent før arbeidet med FN-rapporten kom i gang.
Spørsmålet er hva man vil gjøre framover for å tette kunnskapshullet.
Hertwich tror at måleutstyr petroleumsindustrien har for å varsle farlige utslipp og metanulykker, vil kunne brukes til å gi indikasjon om de faktiske utslippene.
Les også:
Japansk gjennombrudd i jakten på ny energikilde
– Effektive gassturbiner er bedre enn elektrifisering
