OLKILUOTO: Det er som å gå i ei maurtue. De kilometerlange korridorene i bygget som huser Olkiluoto 3-reaktoren i Sørvest-Finland, er fylt med folk som ser ut til å være på vei til eller fra en jobb.
Over 2500 personer jobber her nå, for å få reaktoren ferdig til å starte kommersiell produksjon innen utgangen av 2018.
Malingslukten river i nesen.
– I går kom det 200 bulgarske malere hit, forteller Mika Tanhuanpää, som er ansvarlig for besøk på kraftverket.
Star Wars-reaktor
Etter ha gått opp trapper som til et kirketårn, kommer vi inn i det aller helligste: Reaktorrommet. Det enorme runde hullet i veggen og den tilhørende luken får en til å stusse på om franskmennene i Areva har designet dette for at det skal se stilig ut, som en slags blanding av arabisk arkitektur og Star Wars.
Men luken har sin funksjon: Den er bygget for at delene i reaktoren skal kunne byttes ut uten at man skal være nødt til å skjære hull i veggen og mure igjen, slik man har vært nødt til i eldre typer reaktorer.
Det er ikke noe alternativ for den nye reaktoren i Olkiluoto, en tredje generasjons lettvannsreaktor av typen EPR, som skal være den sikreste reaktoren på markedet i dag.
Her har veggene i reaktoren en dobbel innkapsling av stål og betong, til sammen 2,6 meter tykk. Det skal være nok til å stå imot ethvert terrorangrep, inkludert en jumbojet som krasjer. Luken og veggen skal også kunne stå imot et innvendig trykk på 6 bar.
Om reaktorkjernen smelter, vil den fanges opp og ikke slippe ut. Reaktoren skal dessuten ha bedre virkningsgrad og bruke 17 prosent mindre uran enn tidligere trykkvannsreaktorer.
- Les også: Har funnet fukt i beholdere for atomavfall: Strålevernet frykter radioaktive utslipp på Kjeller
Åtte år forsinket
Det franske atomkonsernet Areva er sammen med Siemens ansvarlig for byggingen. De skulle levere en nøkkelferdig reaktor på 1600 MW til det finske kjernekraftselskapet Teollisuuden Voima Oyj (TVO), som eies av Fortum, industriselskaper og en rekke kommunalt eide energiselskaper.
Byggingen startet allerede i 2005 og planen var å starte kommersiell produksjon i 2010. Om produksjonen kan starte i 2018, vil den altså være åtte år forsinket.
En viktig årsak til forsinkelsen er dårlig planlegging og prosjektstyring. Det har blant annet ført til støping med for dårlig betong, dårlig
sikkerhetskultur, sviktende kvalitetsstyring på byggeplassen, dårlige sveiserutiner, bruk av feil materialer i rør og planleggingsfeil i turbinanlegget.
Den finske atomsikkerhetsmyndigheten Stuk mener Areva hadde tatt seg vann over hodet allerede da prosjektet startet.
– Areva som organisasjon hadde ikke styrt et prosjekt som dette før. Det var mangel på kunnskap fra begynnelsen av, sa Stuks ansvarlige for å følge opp prosjektet, Tapani Virolainen, til nyhetsbyrået AFP i september i fjor.
Problemet var ifølge ham at Areva var spesialisert på engineering, men ikke på prosjektledelse.
Den dårlige prosjektstyringen førte til at byggingen startet før planleggingen var skikkelig ferdig, slik at arbeid måtte gjøres om igjen for å nå Stuks krav til sikkerhet og kvalitet.
Tilbake på skinner
Men skal vi tro TVO, går alt nå på skinner.
– Vi har en tidsplan som vi følger veldig nøye. Vi har eksakte datoer for milepælene, og vi har nådd hver og en av dem i år, sier pressetalsmann Juha Poikola i TVO til Teknisk Ukeblad.
Testing av elektrisk utstyr begynte i januar i år, blant annet av de fire dieselaggregatene på ca. 7,8 MW hver og de to mindre på ca. 3 MW hver som skal sikre reservekraft om strømmen går på anlegget.
Søknaden om driftstillatelse, med 130.000 sider dokumentasjon, ble levert inn i april.
Simulatortrening for drift av kraftverket skal i gang i august. På slutten av året skal kretsene i kjernekraftverket renses med vann. Siden skal brenselet på plass slik at den virkelige testingen av hele kraftverket kan begynne neste år.
Selv om det arbeides intenst på kraftverket, står Areva-Siemens-konsortiet og TVO steilt mot hverandre i kampen om hvem som skal ta regningen for forsinkelsen.
Areva har anslått at byggingen av reaktoren vil koste om lag 8,5 milliarder euro. Det er nesten tre ganger mer enn prisen de skulle levere den for, om lag 3 milliarder euro.
TVO krever nå om lag 2,6 milliarder euro fra Areva-Siemens-konsortiet for ekstrakostnader og tapte inntekter og renter av disse. Konsortiet har i sin tur fremmet et motkrav som nå er oppe i hele 3,5 milliarder euro, for forsinkelser som har oppstått under byggingen. TVO hevder imidlertid at pengekrangelen ikke påvirker fremdriften byggearbeidet.
En tilsvarende reaktor bygges i Flamanville i Frankrike. Den har støtt på lignende problemer og utsettelser, og vil heller ikke stå ferdig før i 2018.
- Les også: Her fyrer de hele byen på flis og søppel
Vil være selvforsynt
Kraften fra den nye reaktoren i Olkiluoto vil komme godt med på Finlands energibalanse. I fjor ble hele 20,1 prosent av de 82,5 terawattimene kraft som ble brukt i landet, importert fra utlandet.
Den nye reaktoren skal produsere nesten like mye kraft som de to eksisterende reaktorene i Olkiluoto til sammen, og gi hele 13 TWh kraft per år. Finnene har gjennom sin historie lært at det er viktig å være selvforsynt.
– Import av kraft betyr penger ut av landet, først og fremst til Sverige og Norge. Vi bygger mer for å ikke være avhengig av import. Norge bygger jo kabler til utlandet. Vi vet aldri hva som vil være energisituasjonen i fremtiden. Vi vil være uavhengige, sier kommunikasjonssjef Pasi Tuohimaa i TVO til Teknisk Ukeblad.
Det er også satt av plass til en fjerde reaktor på området. Men selskapet har utsatt å søke om å få bygge den på grunn av problemene med Olkiluoto 3.
Deler av kraftverket har stått klart til produksjon i flere år.
Dette gjelder blant annet aggregatet, som sto ferdig allerede i 2010/2011. Det er kun ett, men til gjengjeld er det gigantisk, hele 1600 MW. Om lag 40 prosent av effekten kommer av en høytrykksturbin, mens tre lavtrykksturbiner hver gir ca. 20 prosent.
Alt dette sitter på en 68 meter lang aksel som roterer 1500 ganger i minuttet.
Siden det ble installert er det blitt holdt i god stand av Siemens, med både oljing og tørking.
Turbinbladene, med en diameter på 4 meter, er fjernet for at ikke den lange akselen skal bøyes når den står så lenge uten å roteres.
Komplekst regnestykke
TVO ønsker ikke å gi detaljer om hvor mye av kravet på 2,6 milliarder som skyldes utsatte inntekter og hvor mye som kommer av ekstraarbeid eller andre forhold.
– Den eneste summen vi oppgir er at vi vil ha en kompensasjon fra Areva på 2,6 milliarder euro. Kostnaden kommer fra bemanning og finansiering, vi har mye penger bundet i dette prosjektet, sier Poikola.
– Så dette er Areva-konsortiets skyld?
– Ja, vi kan ikke gjøre noe, vi tar ikke i dette.
– Om dere får de 2,6 milliarder euroene dere krever, betyr det da at dere ikke vil ha tapt noen penger på forsinkelsen?
– Det kan jeg ikke kommentere, sier Poikola.
Regnestykket over tapssummen er komplekst. Om reaktoren hadde vært klar i tide, ville det for eksempel gitt lavere strømpris i hele Finland, og dermed også lavere inntekter til TVO for produksjonen på de allerede eksisterende reaktorene. Hvor mye lavere, er umulig å si sikkert, understreker Poikola.
– Om dere hadde kunnet velge igjen, ville dere da valgt å bygge en EPR, som har gitt dere så mye problemer?
– Kraftverket er bra og stort. Det produserer masse elektrisitet på en sikker måte, sier Poikola.
Reaktoren vil i utgangspunktet få en levetid på 60 år, men levetiden kan forlenges hvis reaktoren er i god stand. De to eldste reaktorene har tillatelse til å drive til 2018, men da vil TVO søke om forlengelse.
Tuohimaa mener kjernekraft som en sikker og klimavennlig kraftkilde er undervurdert.
– Vi sørger for at det er lys i lyspæra. Men folk vil ikke snakke om det, de vil være grønne. Kjernekraft er som militæret. Du må ha det, men ingen vil gjøre noe stort nummer ut av det, sier han.
